Create an Account

Tag Archives: ville vekster

Nyheter

Permakultur grunnkurs (PDC) sommeren 2021

8. mars 2021

Her er vi allerede godt i gang med planleggingen av 2021, og en av de store høydepunktene ( i alle fall foreløpig) er grunnskurs permakultur. Kurset holdes over 3 langhelger i mai til juli. Dette er det 72 timers internasjonale anerkjente Permaculture Design Course (PDC), og de som fullfører kurset får et sertifikat som gjelder over hele verden. Dette sertifikatet er en god innføring i permakultur og vil være en klar styrke og fordel hvis du ønsker å arbeide for en bærekraftig livsstil, som et supplement til annen relevant utdannelse, eller om du ønsker f.eks å arbeide gjennom nettverk som Woof , Camphill eller Workaway.

 

Permakultur – Hva er det?

 

Permakultur etikk er en innstilling i forhold til det å leve, og overleve på planeten vår. I Permakultur snakker vi om en tredelt etikk: Omsorg for jorda, omsorg for mennesket og rettferdig fordeling av overskuddstid, penger og materielle ting.

 

Permakultur som begrep oppstod i Australia, grunnlagt av Bill Mollison. Han hadde en visjon om matskoger, og bruker begrepet i forhold til planlegging og drift av menneskeskapte økosystemer hvor vi kan høste av et naturlig overskudd. Denne kombinasjonen av landskapsøkologi og design har blitt et anerkjent verktøy globalt, og blir stadig mer utbredt.

 

Global Ecovillage Network ble stiftet i 1995 av en gruppe Permakulturlærere og designere. De fleste ecovillages eller økolandsbyer bruker Permakulturdesign som verktøy når de planlegger sine økosamfunn.

Norsk Permakulturforening er del av et internasjonalt nettverk som jobber med bærekraftig utvikling i praksis.

 

Kurset egner seg for alle som vil fordype seg i økologi og økologisk tenkning, for de som vil planlegge sine hus, hager eller småbruk, for de som vil skape et mer miljøvennlig liv, og også for de som vil delta i et økosamfunnsprosjekt eller bare lære mer om en bærekraftig livsstil.

 

Lærer er Jan Martin Bang

 

Jan Martin Bang er født i Oslo og vokste opp i England hvor han har sin utdannelse. Han tok Bachelor i arkeologi, filosofi og geografi i 1973 (BA, Nottingham University), pedagogisk utdannelse i 1974 (Post Graduate Certificate of Education, Nottingham University), og jordbruksutdannelsen i 1980 (Certificate of Agriculture, Lincolnshire College of Agriculture). Han var aktiv i den engelske samvirke bevegelsen (Co-operative Movement) og fagforeningen for landbruksarbeidere i 1970 og ’80 årene. Han flyttet til Israel i 1984 og var kibbutz medlem i 16 år. Siden 1993 arbeidet han med miljøprosjekter i kibbutz bevegelsen. Han representerte” Global Ecovillage Network” i Israel, og var med å bygge opp den Israelske Permakultur bevegelsen, og underviste noen av de første Permakultur kurs på hebraisk. Som en del av dette arbeidet fikk han anledning til å reise mye i Midt Østen, besøke prosjekter og undervise i Egypt, Tyrkia, Kypros og i de Palestinske områder.

 

 

I 2000 flyttet han til Norge og var medarbeider på Solborg Camphill Landsby utenfor Hønefoss i Norge i flere år. Han var tidligere sekretær i Norsk Permakultur Forening og har vært aktiv i økolandsbymiljøet i Norge. Han er styreformann i Norske

 

Økosamfunns Forening og er fortsatt i styret i Norsk Permakultur Forening. Han fikk sin Permakultur Diplom fra det Nordiske Permakultur Institutt i 2006 for hans arbeid innenfor pedagogikk og felleskapsutvikling.

 

 

 

Han skrev boken ”Ecovillages – a Practical Guide to Sustainable Communities” i 2005, og i 2007  “Growing Eco Communities – practical ways to create sustainability”, begge er utgitt av Floris Books i Edinburgh. To bøker til kom i 2009; ”Sakhnin  – a portrait of an environmental peace project in Israel” og ”The Hidden Seed – the story of the Camphill Bible Evening”. I 2010 kom boken “”A Portrait of Camphill – from founding seed to worldwide movement”, en bok om Camphill bevegelsens historie internasjonalt. To bøker kom ut i 2015: ”Permaculture – A Spiritual Approach” og ”Permaculture – A Student’s Guide to the Theory and Practice of Ecovillage Design”.

Ta gjerne kontakt: jnbng49@gmail.com

Hjemmeside: www.permakulturisten.com

 

 

 

Kurset holdes over 3 langhelger

 

Første helg, torsdag 20. til søndag 23. mai:
Permakultur prinsipper og design, jord og planter.

Andre helg, torsdag 8. til søndag 11. juli:
Vann, teknologi og energi, tomt design, hus design og bygg, alternativ økonomi og samfunn. 

Tredje helg, torsdag 19. til søndag 22. august:

Økolandsbyer, bioregioner, presentasjon av design prosjekter, avslutning. 

 

Hver helg vil begynne på torsdag formiddag kl. 09.30 til kl. 18 30 med en pause for lunsj. Vi avslutter på søndager omtrent kl. 13 00 med en oppsummering av helgens tema, og avklaring av oppgaver for neste treff. Det forventes omtrent 28 timer undervisning/arbeid hver helg. (3 x 26 timer = 78 timer)

Kurspris kr. 15.000

 

Prisen inkluderer kursavgift og mat, men ikke overnatting.

Medlemsavgift i Norsk Permakulturforening for 2021 er inkludert i kurset.

Vennligst si ifra på forhånd hvis du har matallergier eller andre spesielle behov. Det er mulig med noe rabatt for studenter og lavtlønnede. Ta kontakt med oss angående dette. Vi ber deltagere ta med seg skrivesaker, notis og tegneblokk samt gode klær og støvler.

Overnatting:

Rom kan reserveres på Opaker Gård. Ellers er det mulig å sove i eget telt. Ta kontakt for reservering av overnatting opaker@opaker.no

 

Kontakt oss for kursplass på e-post: opaker@opaker.no

Påmelding til opaker@opaker.no  som er bindende ved innbetaling av depositum på kr. 2000.  Faktura sendes på e-post.

 

Frist for innbetaling av den resterende kursavgiften er senest 1.mai 2021.  Skulle vi avlyse kurset betaler vi hele summen tilbake. Hvis kursdeltakeren selv må avlyse, betales ikke depositum tilbake.

 

 

Informasjon om kursinnhold:  Jan Bang. Tel: 48129653. Epost: jnbng49@gmail.com

 

Kontaktperson Opaker Gård: Kjersti Rinde Omsted Mob: 419 17 351

 

 

Kurset arrangeres i samarbeid med Norsk Permakulturforening www.permakultur.no

READ MORE
Arrangement, Nyheter, Ureist mat

Vårlig dessert

29. mai 2020

Vår og forsommer er tid for selskap, grilling, plukking og sanking. Alt dette kan du kombinere i en frisk og smakfull dessert til helgen. 
Fløtepudding, eller panacotta, med rognebærblad er en god blanding av en tradisjonell dessert sammen med vårens norske smaker. Du kan gjerne bruke tjukkmelk i stedet for fløte. Det gir en enda friskere dessert. Når du koker vårens rognebærblader sammen med fløte så får du en deilig smak av mandel, og her får du oppskriften. 

Du trenger:

  • 8 dl fløte
  • 1 dl sukker
  • 1 splittet vaniljestang eller 1/2 ts vaniljepulver
  • 5 plater gelatin
  • to never av vårens små rognebærblader

Legg gelatinplater i kaldt vann.
Kok opp fløte, sukker, vanilje og rogneblader. Sil av rognebærbladene.
Tørk av de myke gelatinplatene og rør inn gelatin i fløteblandingen.
Tøm over i en stor form eller fordel i små glass.

Lag deg en god anledning og server fløtepuddingen med en frisk saus av vårens rabarbra.
Smakfull opplevelse!

READ MORE
Nyheter, Ureist mat

Chaga eller kreftkjuke, – den kraftigste naturlige antioksidanten

20. mars 2020

Vi plukker og sanker, og nå er det fint å sanke chaga som er en super sopp for å styrke immunforsvaret. Soppen er lett gjenkjennelig på de hvite bjørkestammene hvor du ser den som en brunsvart knudrete svulstlignende form. Den mørkbrune til svarte overflaten som er svært hard og kraftig oppsprukket på kryss og tvers, noe som gjør at den ser ut som brent kull. Soppen kan være noe sprø slik at biter av overflaten lett kan brekkes av.

Her bruker vi hovedsak chaga til te. Det gjør du enkelt ved å:

  • sanke chaga på en bjørk
  • del soppen i mindre biter og tørk i ovnen på 40 grader i varmluft
  • mal chagaen (bruk gjerne en kaffekvern)
  • kok opp vann i en stålkjele, og ha i chaga. La soppen koke med i kjelen i minimum en time.
  • teen kan enten drikkes som den er, eller avkjøles og settes i kjøleskap slik at du kan drikke et glass daglig.

Her kokes det opp 2 liter vann og tilsetter 1-2 ss chaga. Dette kokes i en time, og deretter siles blandingen over på flakse og oppbevares i kjøleskapet. For å styrke immunforsvaret drikkes et glass daglig.

 

Hvorfor chaga?

Chaga er den sterkeste naturlige antioksidanten vi kjenner, og soppen er et adaptagen som virker immunregulerende, krefthemmende, styrkende, rensende, smertestillinde, mageregulerende, betennelseshemmende, og i tillegg er chaga både betennelses- og virushemmende. Dette er egenskaper som er gull verdt for å styrke immunforsvaret. Chaga er trolig den soppen som har det største mangfoldet av medisinske egenskaper.

 

Chaga er en næringsrik sopp som inneholder en rekke viktige mineraler (kalsium, kalium, magnesium, jern, fosfor, sink, silisium), spormineraler (kobber, mangan, germanium, cesium, rubidium, antimon, barium, bismut, bor, strontium), vitaminer (B2, B3, D2), kostfiber og en nesten komplett aminosyreprofil med unntak av isoleucin. I tillegg inneholder chaga betaglukaner, betulin, lanostane triterpenoider og en rekke andre aktive stoffer.

Chaga inneholder svært mye germanium og sink i forhold til innholdet i andre næringsmidler. Betulin (og betulinsyre) er medisinsk aktive stoffer fra bjørketreet som blir oppkonsentrert i det svarte ytre laget på chagasoppen, som er funnet å inneholde omkring 30 % betulin.

Mange av chagasoppens helsefremmende egenskaper er knyttet til beta-glukaner. Effekten av beta-glukanene er imidlertid bare én av mekanismene som chaga har for å styrke kroppen. Chaga har i tillegg bemerkelsesverdig høye verdier av den DNA-beskyttende antioksidanten melanin, som bekjemper stråling ved å aktivere pinealkjertelen.
Langvarig inntak av chaga knyttes til økt motstandskraft mot alle former for kreft (erfaringsstudie  fra Russland). Alt dette gjør at chaga kan karakteriseres som en «superurt» og et middel som kan støtte enhver annen kreftbekjempende terapi.

Chaga har vist seg å ha virushemmende effekt, og den antivirale effekten antas å skyldes innholdet av betulin, hispolon, hispidin, lupeol og mykosteroler. Soppen hjelper kroppen til å stimulere eget immunforsvar ved at 3-beta-D-glukanene, som er en del av cellestrukturen i denne kjuken, forårsaker en pansystemisk moderering av T-cellene, makrofagene og de nøytrofile leukocyttene. Det er fastslått at antallet og levedyktigheten til disse hvite blodcellene øker med så mye som 4000 % i løpet av 20 timer etter inntak av chaga. I tillegg inneholder chaga triterpene forbindelser som støtter thymuskjertelen og milten, noe som er viktig for å sikre at immunceller blir riktig programmert.

GÅ UT, NYT NATUREN, PLUKK OG SANK, OG STYRK IMMUNFORSVARET!

 

Kilder:
http://www.rolv.no
https://www.medicalmedium.com
https://nafkam.no
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4946216/
https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/1534735418757912
https://www.researchgate.net/publication/292307163_Mushroom_medicine

 

READ MORE
Nyheter, Ureist mat

Morsomme og enkle sanketips

18. mars 2020

Våren har så vidt begynt å vise seg ute i naturen, og de første små skuddene er på vei opp av jorda. Vi gleder oss over å kunne høste av naturen igjen, og nå tidlig på våren er det tre fine sankealternativer her på gården:

  1. bjørkesevje
  2. brennesle
  3. chaga eller kreftkjuke

Etter noen dager med vedhugst, ser vi på bjørkestubbene at sevjegangen så vidt har startet, og da må vi begynne klargjøringen til å tappe sevje.

Hvordan tappe sevje eller Gudenes drikk som den også kalles?

Bjørkesevje Opaker Gård

Sevjegangen i bjørka starter nå på vårparten, og da kan treet transportere så mye som 100-400 L i døgnet. Denne sevjegangen varer i 2-5 uker, og treffer du riktig med tappingen så samler du fin 10-20 liter i døgnet.

 

Du trenger:

  • et stort bjørketre på minimum 20 cm i diameter
  • en slange (bruk gjerne en bit av hageslangen)
  • dunk/kanne/bøtte til den tappede sevjen
  • bor og batteridrill

Slik gjør du:

  • Bor hull i treet ca 80 cm over bakken. Hullet bør gå skrått oppover i treet, og dimensjonen på hullet må være mest mulig lik slangen du skal bruke.
  • bruk en liten kvist til å rengjøre hullet for rusk/sagflis
  • sett inn slangen. Pass på at den sitter godt inni hullet og at det er tett rundt.
  • sett kannen/bøtten/dunken på bakken ved treet og legg den andre enden av slangen nedi. Sett på lokk el slik at det blir et tett system.
  • når du avslutter tappingen tetter du hullet i treet med en plugg (kvist eller annet passende)

Hvis du bare vil tappe en liten smaksprøve så kan du kutte av en kvist, feste en flaske på kvisten, og tette igjen slik at det ikke kommer annet nedi flasken. Når det da er god sevjegang i treet, vil flasken fylle seg opp i løpet av et døgn.

Bjørkesevje har kort holdbarhet, og må derfor raskt settes kjølig. Alternativt kan sevjen fryses. 

Hvorfor bjørksevje?

Fersk bjørkesevje er ypperlig tørstedrikk.

Sevjen er litt søtlig på smak, og smaker friskt og godt servert avkjølt. Bjørkesaft har et naturlig innhold av magnesium, kalium, kalsium, mangan, sink, jern, fosfor,

natrium, aminosyrer og stoffer med antioksidant virkning.  Den inneholder elektrolytter som er gode for benbygningen, musklenes og nervenes arbeid, i tillegg til at de er nyttige for væskebalansen.

Bjørkesevjen er ypperlig i bakst. Her på gården brukes den i våre surdeigsbrød bakt på urkorn. Saften er i tillegg god til fermentering, og flere påstår dette er god medisin for bjørkeallergikere.

Saften er også ypperlig utgangspunkt for å lage din helt egen bjørkesirup. Da koker du inn sevjen til du har en seigtflytende og smakfull sirup.

Har du først sanket bjørkesevje så har du et ypperlig utgangspunkt for å lage din helt egen fermenterte probiotiske drikk.

Lag deg fine dager i vårværet, og lykke til med sanking og plukking. Ta med barna på tur og se hva dere finner.

READ MORE
Nyheter

Fra grønn plen til nyttehage – Lær å lag din egen matskog 6. og 7. juni 2020

14. februar 2020

Hvorfor matskog?

Er du også en som drømmer om å ha en levende hage med masse spennende planter hvor du kan nyte istedet for å måtte jobbe hele tiden?
En matskog er selvopprettholdende og regenerer omgivelsene. Ved å bruke flerårige matplanter, polykulturer, planting i sjikt og ingen pløying, øker vi biologisk mangfold, fanger karbon og bygger god jord samtidig som vi får næringsrik mat tilbake.

En skoghage eller matskog er en hage som er bygd opp for å fungere på samme måte som en ung skog, med den forskjell at den består av planter som direkte eller indirekte er for egennytte – som regel med mange spiselige vekster. Den kan inneholde store og små trær, busker, stauder, urter, rotfrukter, klatrere og sopp. De plantes på en måte som gjør samhandlingen mellom plantene optimal og som gjør hagen selvopprettholdende.

Fordypningshelg i permakulturdesign Opaker Gård 6. og 7. juni 2020

Permakultur baserer seg på å arbeide med naturens økosystemer som modell, og brukes med stor suksess både på gårder og i hager over hele verden, i alle klimasoner. Med permakultur kan vi høste av et naturlig overskudd, uten sprøytemidler og kunstgjødsel.

Målet for kurset er å gi deltagerne en opplevelse av bærekraftig utvikling i praksis, ved bruk av permakulturprinsipper. Kurset vil være nyttig for hageeiere, gårdbrukere, slow food-aktivister, miljøvernere og alle mennesker med kjærlighet til jorden. Her får du informasjon om en måte hvor hver enkelt av oss helt konkret kan bidra til å redusere verdens miljøutfordringer.

 

Målene for helgen er å gi deltagerne:

  • anledning til å studere noen av permakulturdesignprinsippene
  • en lærerik erfaring i bruk av designprinsippene på et konkret sted.
  • en positiv opplevelse av permakultur slik den kan brukes til å utvikle et sted uansett hvor det ligger eller hvor stort det er.

 

Program for helgen:
Lørdag  6. juni

09 00              Ankomst, registrering, kaffe og te
10 00               Velkommen, praktisk informasjon. Introduksjonsrunde. Permakultur: hva er det? Introduksjon til prinsippene vi kan bruke til å designe økosystemer.
Tur rundt gården, husene, tunet og markene.
13 00              Lunsjpause
14 00              Kart, skisser og designprosess
16 00              Pause
16 30              Soner, sektor, vektor, større tomt-design
18 00              Kveldsmat
20 00             Deling i mindre grupper for å utarbeide ulike designforslag for stedet.

 

Søndag   7. juni

08 30              Frokost
09 00              Oppsummering av gårsdagens undervisning.
09 30              Praktisk arbeid på stedet, liten jorddekkehage og andre permaprosjekter.
11 00               Fortsettelse av designarbeidet i smågrupper fra lørdag kveld.
13 00              Lunsjpause
13 30              Presentasjoner av designoppgaver, åpen samtale.
15 00              Veien videre, evaluering og avreise.

De som vil fortsette med det praktiske arbeidet som ble startet på formiddagen kan gjøre det, det vil bli litt aftensmat for dem senere på dagen.

Påmelding og mer informasjon:

Påmelding til opaker@opaker.no

Opaker Gård, Opaker 58, 2260 Kirkenær.
Tel: 62 92 55 60
opaker@opaker.no
www.opaker.no

Pris kr. 2900 inkl kursmateriell, lunsj begge dager, kveldsmat lørdag og frokost søndag.
Faktura sendes deltakerne på e-post ved påmelding, og må være betalt før kurset.

Overnatting kommer i tillegg. Du kan reservere overnatting på Opaker Gård på opaker@opaker.no
Pris kr 800 i enkeltrom, og kr. 1350 /rom for dobbeltrom.
Dersom du vil overnatte i telt så kan du ta med eget telt og overnatte i hagen til kr. 100. Dette inkluderer da bruk av garderobe.

Seminarleder er Jan Martin Bang, diplomholder i permakultur og aktiv medlem av styret i Norsk Permakulturforening siden 2000. Han har skrevet flere bøker om miljø og fellesskap.

 

Spørsmål om innholdet:   jan@permakultur.no      www.permakulturisten.com

 

 

Kurset arrangeres i samarbeid med Norsk permakulturforening www.permakultur.no

READ MORE
Bilde matkurs fisk
Kurs, Nyheter, Ureist mat

Betennelse, inflammasjon……….hva er det egentlig?

31. januar 2020

Direkte oversatt betyr betennelse «det brenner». Inflammasjon er en fysiologisk mekanisme som er livsviktig for oss, og som  kroppen benytter både som beskyttelse og reparasjon.
Vi skiller mellom kroniske og akutte inflammasjoner (som reparasjonsbetennelser oppstår ved f eks et brannsår, eller for å beskytte seg mot inntrengere som bakterier og virus. Målet for en akutt betennelse, er heling.  Det er en reaksjon som menneskekroppen ikke kan leve foruten).

 

Moderne kosthold inneholder alt for mye vegetabilsk og animalsk, flerumettet omega 6  fett. Dette har skapt en ubalanse mellom omega 3 og omega 6 i blodet. Anbefalt balanse mellom omega 6 og 3 er 3:1, og kan enkelt testes via en blodprøve. Flerumettet omega 6 omdannes til betennelseshissende eikosanoider i blodet. Omega 3, som vi får fra flerumettet fett fra fet fisk, tran, valnøtter, hampfrø og linfrø, samt enumettet omega 9 fra olivenolje og rapsolje, virker derimot betennelsesdempende.

Bilde matkurs fisk
Får du i deg nok Omega 3 via kosten?

 

Kroniske inflammasjoner vil si at immunsystemet reagerer kontinuerlig overfor kronisk infeksjon eller kjemisk skade (som f.eks. sigarettrøyking) eller når det mistolker kroppens egne molekyler, og tror de er fiender. Autoimmun betennelse, skjer når immunsystemet ikke fungerer optimalt, eller når det foreligger konstant/hyppig irritasjon. Det settes da i gang en inflammasjon for å reparere skaden, men i stedet motvirker kroppen sin egen helbred og begynner å skade seg selv. Vanlige eksempler på sykdommer som skyldes autoimmun inflammasjon er leddgikt, astma, psoriasis og eksem og noen typer nyre- og tarmsykdommer. Diffuse symptomer, som ”smerter overalt”, tretthet og mangel på energi, kan skyldes en system-inflammasjon.

 

I tilfeller der man sliter med langvarige betennelser kan det være lurt å ta noen livsstils- og kostholdsgrep. Det er nemlig slik at det er enkelte ting vi inntar som har evnen til å øke betennelsesresponser i kroppen. Dette gjelder spesielt røyking, alkohol men også sukker, raske karbohydrater og mettet fett. Der er videre flere ting man kan spise for å lindre betennelseresponser i kroppen. Dette inkluderer blant annet omega 3.

 

I en del tilfeller kommer betennelsen ut av kontroll, og da er det fint å hjelpe kroppen. Selv om studier viser at isolerte næringstoffer og matvarer demper betennelse og derav ofte klassifiseres som betennelsesdempende, er det  flere studier vist at det er synergieffekten av hele kostholdet som er det aller viktigste for å redusere betennelse. Bygg derfor opp kostholdet av rene og næringsrike råvarer.
Det finnes noen «favoritter» innen betennelsesdempende mat:

 

  1. Mat som er rik på omega 3-fettsyrer
    Studier viser at Omega-3 fettsyrer reduserer risikoen for flere helseplager.  Spis heller mer mat med omega-3 slik som villfanget fet fisk, kjøtt fra grasfora dyr og ta gjerne et fiskeoljetilskudd for å få nok omega-3. Test gjerne fettsyrebalansen din.
  2. Ekstra virgin olivenolje, økologisk
    Olivenolje inneholder betennelsesdempende næingstoffer som polyfenoler som er gunstig for hjertet.
  3. Antioksidanter
    Spis en regnbue hver dag. Jo sterkere farger, jo mer antioksidanter.
  4. Krydder som hvitløk, gurkemeie, ingefær og kanel
  5. Grønn økologisk te inneholder ulike former phytokjemikaler som motvirker betennelse og forebygger slitasjegikt
  6. Kakao
    Kakao inneholder spesielle flavonoider og antioksidanter som gir en gunstige effekten på betennelse
  7. Honning
    Velg kaldslynget økologisk honning slik at mest mulig av næringstoffene er bevart. Honning er rik på  vitaminer som vit. B og  C, samt masse mineraler.
  8. Magnesium
    Mat som er rik på magnesium er  f.eks spinat, nøtter, frø, avokado, fermenterte melkeprodukter og mørk sjokolade.
  9. Svartfrøolje
    Dette er olje som er fra pressede svartfrø/svarte karvefrø. Svartfrøoljen inneholder et stoff som heter thymoquinone, og som virker å ha veldig kraftige betennelsesreduserende egenskaper. Oljen er litt bitter smak, og kan derfor passe som smakstilsetning til  salatdressinger og majones.
  10. Fermentert og probiotisk mat
    Slik mat som kefir, yoghurt, rømme, surkål og kimchi ser også ut til å hjelpe personer med kroniske betennelsestilstander som revmatisk artritt og mage/tarmbetennelser. Spis derfor litt fermenterte melkeprodukter eller grønnsaker hver dag.

 

Økologisk mat
Økologisk dyrket mat viser seg å være mer næringsrik enn den konvensjonelt dyrkede maten. Studier viser at økologisk mat inneholder mer omega-3, mer antioksidanter og mineraler. I tillegg inneholder ikke økologisk mat rester fra sprøytemidler eller kunstgjødsel som ikke er bevist å ha noen positive effekter på helsen vår, men mye tyder heller på at sprøytemidler kan ha en negativ effekt i kroppen vår.

 

Ref:
Helseeffekter av Omega 3 

Fettsyrebalanse 

Fettsyrebalanse 2

Krydder 

Svartfrøolje

Fermentert og probiotisk mat

Økologisk mat

Sprøytemiddelrester

Fiskeolje 

READ MORE
Nyheter, Ureist mat

Kunstig eller helt naturlig?

20. oktober 2019
Mangfold i mikrobiomet og sårbarhet for hjernelidelse.
Figur: Mangfold i mikrobiomet og sårbarhet for hjernelidelse.

Ekte og ærlig, rent og næringsrikt, og helt naturlig. Det er vel det vi liker å tro at vi i stor grad spiser. Vi omgir oss daglig med store mengder kunstig mat og tilsetninger. Hvordan påvirker egentlig dette helsen vår?

Studier peker på ulike effekter av kunstige søtningsmidler som økt apetitt og derav økt matinntak. Observasjonsstudier med inntak  av sukkerfri brus har vist økt bukomfang og bukfett (36 %), samt forstyrret blodsukkerregulering (67 %).
To andre nye studier kopler intense søtstoff til kreft og for tidlig fødsel. Det ene studiet er en langtids kreftstudie i mus som har fått tilsatt aspartam i fôret. Det andre er en epidemiologisk studie som har som har sett på sammenhengen mellom for tidlig fødsel og inntak av drikke som inneholder kunstige støtstoffer (Halldorsson et al 2010. Am J Clin Nutr).

Flere studier viser nå også at kunstige søtstoff kan forstyrre bakteriefloraen i tarmen 

Det ser ut til at de kan vekke til live bakteriefamilier som produserer tilgjengelige sukkertarter av fiber, slik at sukkeropptaket fra tarmen øker. De hjelpsomme bakteriene i tarmen er ansvarlig for både vedlikehold av tarmslimhinnen, fordøyelse og opptak av næring fra maten, produksjon av hormoner og vitaminer og programmering av immunforsvaret. Man ser nå at kunstig søtt er assosiert med både overvekt, insulinresistens, type-2-diabetes, fettlever og metabolsk syndrom (ref. Suez, J et al 2014. Nature, 514(7521), 181-186).

 

Det trekkes fram 6 ulike ingredienser som man skal merke seg med tanke på helse:

  • MSG – glutamat, eller natriumglutamat som det egentlig heter (Monosodiumglutamat=MSG), er et saltlignende stoff brukt som smaksforsterker. Kunstig benevnes dette E- 621.
    Gjentatte dyrestudier viser at MSG er farlig og skader hjernen, og har ført til kvalme, hodepine, og hjernesykdom som ADHD og epilepsi. MSG kan skade drepe hjerneceller.
    Glutamat har en smak som på fagspråket kalles «umami», en smak som ikke ligner på de andre fire grunnsmakene surt, salt, bittert og søtt. Umami er egentlig ikke en smak i seg selv, men noe som bringer frem smaken i annen mat.
  • Aspartam – et kunstig søtningsmiddel som framstilles av aminosyrene  fenylalanin og asparaginsyre. Når aspartam blir brutt ned i kroppen, dannes det metanol – også kjent som tresprit. Søtningsmiddelet finnes blant annet i lettbrus, og er 20 ganger søtere enn vanlig sukker og overstimulerer hjernecellene våre i så stor grad at de dør.
  • Splenda/sukrose – er et kjemisk framstilt søtningsmiddel som selges som «et sunnere alternativ» til sukker, og er 600 ganger søtere enn vanlig sukker. Splenda brukes i alt fra bakevarer, drikke, ketchup og tyggegummi. Under framstillingen av splenda erstattes deler av sukkermolekylet med klor. Klor (Cl) brukes blant annet i plantevernmidler, renholdsartiker, i svømmebasseng og ulike gasser, og er ikke bra for dyr/mennesker. Dyrestudier med inntak er splenda har vist humørsvingninger, depresjon, angst, mageproblemer, brystsmerter, hoste, tungpustet. Som følge av dette har CSPI (Center for Science in the Public Interest) anbefalt at man bør unngå søtstoffet.
  • Sodium benzoate – et konserveringsmidler som gir lang holdbarhet assosieres ulike helseproblemer. Konserveringsmiddelet, E211, viser seg å ha utløst allergier,og være knyttet til leverchirrose, leukemi og Parkinsons sykdom. Sure produkter som surkål, gelé og syltetøy, varm saus og brus er de vanligste kildene.


«Omkring 80-90% av kroppens immunforsvar oppholder seg til enhver tid i tarmveggen. Der programmeres og stabiliseres immuncellene av dine tarmbakterier og forbindelser de produserer.» (Berit Norstrand).

 

«Mugg vil ikke spise den. Småkryp vil ikke spise den. Kanskje ikke vi heller burde spise den.» (Jim Sears, barnelege, om konservert mat) 

 

  • Diazetyl – et hjernetoksin som trenger igjennom blod-hjernebarrieren. Denne barrieren skal beskytte hjernen mot skadelige stoffer. Diazetyl brukes for å skape smørsmak, og finnes i mikropopkorn. Kunstig diacetyl finnes fremdeles i dag i mange matvarer som smaker som smør. Disse inkluderer smaksopprettede stekeoljer, margarin, diettprodukter eller ulike snacks.
    Diacetyl kan gjemme seg bak ordene «aroma», «smørsmak», eller  «naturlig smørsmak».
  • Aluminium – i studier er det vist at personer med alzheimer har høyere nivå av aluminium i hjernen enn friske personer. Aluminum finnes i dag nesten over alt, som i drikkevann, deodoranter, bakepulver, plastikk, hermetikk, drikkebokser.

 

Naturlig og ren mat på alle fat
Du kan enkelt hjelpe både hjerne, kroppen og psyken ved å spise ren mat basert på gode råvarer. Ren mat i form av ferske grønnsaker, bær, frukt, nøtter, fisk og kjøtt danner en god base for å gi kroppen det den trenger.
Uten levende og fermentert mat rik på bakterier og enzymer så kan tarmsamfunnet ditt bli fattig. Et svekket mangfold er koplet til både overvekt, mage- og tarmbesvær, irritabel tarm (IBS), allergi,  matintoleranser, kroniske betennelser, atferdsvansker, autoimmunitet, konsentrasjonsproblemer, og psykisk og fysisk sykdom.
Nå som vi vet hvor viktig et rikholdig tarmbakteriesamfunn er for en frisk kropp, sterk psyke og klar hjerne, så er det bare å hive seg i gang med superenkel fermentering slik vi mennesker har gjort i tusenvis av år.

 

Bytt derfor ut kunstig søtsmak med naturens sødme som både kan by på nydelige smaker og helsekraft!

 

https://cspinet.org/
https://forskning.no 
https://beritnordstrand.no
E. Mayer, Hjernen og tarmen, Cappelen Damm, 2018

J. Valeur, A. Berstad, T. Midtvedt, Intestinal autointoksikasjon – fortsatt aktuell sykdomsmekanisme?, Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 19, 4. oktober 2011.

D. Bruusgaard, B. Natvig, Uklare tilstander – felles mekanismer?, Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 15, 13. august 2009.

READ MORE
Nyheter

Mat fra grøftekanten – sunt og bærekraftig

25. april 2019

Endelig er ugressesongen i gang. Vårsolen varmer, og grønne små spirer

stikker opp rundt husveggene, i grøftekanten og over alt hvor vi ferdes.

Nå er tiden inne for å ta med seg kurv og saks, og plukke de første grønne små plantene.

Det er nå de virkelig er smakfulle og har høyt næringsinnhold. Det er kanskje ikke så rart man i tidligere tider benyttet vårens første planter for

å rense kroppen og bygge opp igjen energien etter en lang vinter?

Ville vekster er helt gratis, gir deg frisk luft og en dose mosjon. Hvorfor ikke ta det som en familieutflukt? Barn elsker turer i nærområdet med utforskerbrillene på, og ikke minst å ha et fokus og mål for turen. Et godt eksempel på å løfte bærekraft inn i hverdagen hvor alle tre områder av bærekraft er representert:

  • Miljø – plukker du ville vekster i nærområdet reduseres transportbehovet av mat, det gir større mangfold til kostholdet ditt, og du spiser det som er i sesong.
  • Samfunn – gjør plukkingen til en sosial happening, og inviter gjerne med deg noen som ikke er så godt kjent i nærmiljøet. Plukking og sanking gjør at de fleste blir kjent med nærmiljøet på en ny måte.
  • Økonomi – helt gratis råvarer rett utenfor døren

En liten rusletur gav i dag en bøtte full av smakfull næring, og dette er ypperlig basis for brenneslesuppe.

Fangsten gir smakfull, næringsrik og bærekraftig mat til våre gjester.

Nå når brenneslen er liten inneholder blant annet planten opp til tre ganger så mye proteiner som kål.

Bruksområdene er mange, og de kan gjerne plukkes nå for å lagres til vinteren. Tørker du de små neslene nå på lav temperatur (>45 grader), kan de oppbevares tørt og mørkt i lang tid. Da har du en styrkende te til høsten og vinteren.

Har du en saftpresse tilgjengelig så kan du lage en styrkende saft av de friske små plantene, eller en tinktur til vinteren.

De små neslene kan forvelles, kokes som spinat, brukes i baksten, serveres i pesto eller som smoothie, eller brukes som basis for suppe. Neslebladene inneholder på våren karoten og vitamin C i samme menge som spinat.

«Brenneslen er en urt med kraftige blodrensende egenskaper. Den driver gifter ut av kroppen gjennom å løse opp slaggproduktene fra stoffskiftet, og samtidig stimulerer den nyrene til å øke urinutskillelsen. Tradisjonelt har nesle vært brukt som styrkemiddel om våren for å øke energien og næringsomsetningen, og forberede kroppen på en travel tid etter en vinter med inaktivitet.» (www.rolv.no )

Nesleplanten er rik på vitamin A, B2, C og K1 klorofyll og mineraler, særlig på jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium, pluss en rekke sporstoffer.

READ MORE
Tilbake til toppen
Vi bruker informasjonskapsler for å sikre at vi gir deg den beste opplevelsen på nettstedet vårt. Hvis du fortsetter å bruke dette nettstedet, antar vi at du er fornøyd med det.
Godta