Create an Account
20. mars 2020

Vi plukker og sanker, og nå er det fint å sanke chaga som er en super sopp for å styrke immunforsvaret. Soppen er lett gjenkjennelig på de hvite bjørkestammene hvor du ser den som en brunsvart knudrete svulstlignende form. Den mørkbrune til svarte overflaten som er svært hard og kraftig oppsprukket på kryss og tvers, noe som gjør at den ser ut som brent kull. Soppen kan være noe sprø slik at biter av overflaten lett kan brekkes av.

Her bruker vi hovedsak chaga til te. Det gjør du enkelt ved å:

  • sanke chaga på en bjørk
  • del soppen i mindre biter og tørk i ovnen på 40 grader i varmluft
  • mal chagaen (bruk gjerne en kaffekvern)
  • kok opp vann i en stålkjele, og ha i chaga. La soppen koke med i kjelen i minimum en time.
  • teen kan enten drikkes som den er, eller avkjøles og settes i kjøleskap slik at du kan drikke et glass daglig.

Her kokes det opp 2 liter vann og tilsetter 1-2 ss chaga. Dette kokes i en time, og deretter siles blandingen over på flakse og oppbevares i kjøleskapet. For å styrke immunforsvaret drikkes et glass daglig.

 

Hvorfor chaga?

Chaga er den sterkeste naturlige antioksidanten vi kjenner, og soppen er et adaptagen som virker immunregulerende, krefthemmende, styrkende, rensende, smertestillinde, mageregulerende, betennelseshemmende, og i tillegg er chaga både betennelses- og virushemmende. Dette er egenskaper som er gull verdt for å styrke immunforsvaret. Chaga er trolig den soppen som har det største mangfoldet av medisinske egenskaper.

 

Chaga er en næringsrik sopp som inneholder en rekke viktige mineraler (kalsium, kalium, magnesium, jern, fosfor, sink, silisium), spormineraler (kobber, mangan, germanium, cesium, rubidium, antimon, barium, bismut, bor, strontium), vitaminer (B2, B3, D2), kostfiber og en nesten komplett aminosyreprofil med unntak av isoleucin. I tillegg inneholder chaga betaglukaner, betulin, lanostane triterpenoider og en rekke andre aktive stoffer.

Chaga inneholder svært mye germanium og sink i forhold til innholdet i andre næringsmidler. Betulin (og betulinsyre) er medisinsk aktive stoffer fra bjørketreet som blir oppkonsentrert i det svarte ytre laget på chagasoppen, som er funnet å inneholde omkring 30 % betulin.

Mange av chagasoppens krefthemmende egenskaper er knyttet til beta-glukaner. Effekten av beta-glukanene er imidlertid bare én av mekanismene som chaga har for å motvirke kreft. Chaga har i tillegg bemerkelsesverdig høye verdier av den DNA-beskyttende antioksidanten melanin, som bekjemper stråling ved å aktivere pinealkjertelen.
Langvarig inntak av chaga knyttes til økt motstandskraft mot alle former for kreft (erfaringsstudie  fra Russland). Alt dette gjør at chaga kan karakteriseres som en “superurt” og et middel som kan støtte enhver annen kreftbekjempende terapi.

Chaga har virushemmende effekt, og den antivirale effekten antas å skyldes innholdet av betulin, hispolon, hispidin, lupeol og mykosteroler. Soppen hjelper kroppen til å stimulere eget immunforsvar ved at 3-beta-D-glukanene, som er en del av cellestrukturen i denne kjuken, forårsaker en pansystemisk moderering av T-cellene, makrofagene og de nøytrofile leukocyttene. Det er fastslått at antallet og levedyktigheten til disse hvite blodcellene øker med så mye som 4000 % i løpet av 20 timer etter inntak av chaga. I tillegg inneholder chaga triterpene forbindelser som støtter thymuskjertelen og milten, noe som er viktig for å sikre at immunceller blir riktig programmert.

GÅ UT, NYT NATUREN, PLUKK OG SANK, OG STYRK IMMUNFORSVARET!

 

Kilder:
http://www.rolv.no
https://www.medicalmedium.com
https://nafkam.no
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4946216/
https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/1534735418757912
https://www.researchgate.net/publication/292307163_Mushroom_medicine

 

18. mars 2020

Våren har så vidt begynt å vise seg ute i naturen, og de første små skuddene er på vei opp av jorda. Vi gleder oss over å kunne høste av naturen igjen, og nå tidlig på våren er det tre fine sankealternativer her på gården:

  1. bjørkesevje
  2. brennesle
  3. chaga eller kreftkjuke

Etter noen dager med vedhugst, ser vi på bjørkestubbene at sevjegangen så vidt har startet, og da må vi begynne klargjøringen til å tappe sevje.

Hvordan tappe sevje eller Gudenes drikk som den også kalles?

Bjørkesevje Opaker Gård

Sevjegangen i bjørka starter nå på vårparten, og da kan treet transportere så mye som 100-400 L i døgnet. Denne sevjegangen varer i 2-5 uker, og treffer du riktig med tappingen så samler du fin 10-20 liter i døgnet.

 

Du trenger:

  • et stort bjørketre på minimum 20 cm i diameter
  • en slange (bruk gjerne en bit av hageslangen)
  • dunk/kanne/bøtte til den tappede sevjen
  • bor og batteridrill

Slik gjør du:

  • Bor hull i treet ca 80 cm over bakken. Hullet bør gå skrått oppover i treet, og dimensjonen på hullet må være mest mulig lik slangen du skal bruke.
  • bruk en liten kvist til å rengjøre hullet for rusk/sagflis
  • sett inn slangen. Pass på at den sitter godt inni hullet og at det er tett rundt.
  • sett kannen/bøtten/dunken på bakken ved treet og legg den andre enden av slangen nedi. Sett på lokk el slik at det blir et tett system.
  • når du avslutter tappingen tetter du hullet i treet med en plugg (kvist eller annet passende)

Hvis du bare vil tappe en liten smaksprøve så kan du kutte av en kvist, feste en flaske på kvisten, og tette igjen slik at det ikke kommer annet nedi flasken. Når det da er god sevjegang i treet, vil flasken fylle seg opp i løpet av et døgn.

Bjørkesevje har kort holdbarhet, og må derfor raskt settes kjølig. Alternativt kan sevjen fryses. 

Hvorfor bjørksevje?

Fersk bjørkesevje er ypperlig tørstedrikk.

Sevjen er litt søtlig på smak, og smaker friskt og godt servert avkjølt. Bjørkesaft har et naturlig innhold av magnesium, kalium, kalsium, mangan, sink, jern, fosfor,

natrium, aminosyrer og stoffer med antioksidant virkning.  Den inneholder elektrolytter som er gode for benbygningen, musklenes og nervenes arbeid, i tillegg til at de er nyttige for væskebalansen.

Bjørkesevjen er ypperlig i bakst. Her på gården brukes den i våre surdeigsbrød bakt på urkorn. Saften er i tillegg god til fermentering, og flere påstår dette er god medisin for bjørkeallergikere.

Saften er også ypperlig utgangspunkt for å lage din helt egen bjørkesirup. Da koker du inn sevjen til du har en seigtflytende og smakfull sirup.

Har du først sanket bjørkesevje så har du et ypperlig utgangspunkt for å lage din helt egen fermenterte probiotiske drikk.

Lag deg fine dager i vårværet, og lykke til med sanking og plukking. Ta med barna på tur og se hva dere finner.

Bilde matkurs fisk
31. januar 2020

Direkte oversatt betyr betennelse “det brenner”. Inflammasjon er en fysiologisk mekanisme som er livsviktig for oss, og som  kroppen benytter både som beskyttelse og reparasjon.
Vi skiller mellom kroniske og akutte inflammasjoner (som reparasjonsbetennelser oppstår ved f eks et brannsår, eller for å beskytte seg mot inntrengere som bakterier og virus. Målet for en akutt betennelse, er heling.  Det er en reaksjon som menneskekroppen ikke kan leve foruten).

 

Moderne kosthold inneholder alt for mye vegetabilsk og animalsk, flerumettet omega 6  fett. Dette har skapt en ubalanse mellom omega 3 og omega 6 i blodet. Anbefalt balanse mellom omega 6 og 3 er 3:1, og kan enkelt testes via en blodprøve. Flerumettet omega 6 omdannes til betennelseshissende eikosanoider i blodet. Omega 3, som vi får fra flerumettet fett fra fet fisk, tran, valnøtter, hampfrø og linfrø, samt enumettet omega 9 fra olivenolje og rapsolje, virker derimot betennelsesdempende.

Bilde matkurs fisk
Får du i deg nok Omega 3 via kosten?

 

Kroniske inflammasjoner vil si at immunsystemet reagerer kontinuerlig overfor kronisk infeksjon eller kjemisk skade (som f.eks. sigarettrøyking) eller når det mistolker kroppens egne molekyler, og tror de er fiender. Autoimmun betennelse, skjer når immunsystemet ikke fungerer optimalt, eller når det foreligger konstant/hyppig irritasjon. Det settes da i gang en inflammasjon for å reparere skaden, men i stedet motvirker kroppen sin egen helbred og begynner å skade seg selv. Vanlige eksempler på sykdommer som skyldes autoimmun inflammasjon er leddgikt, astma, psoriasis og eksem og noen typer nyre- og tarmsykdommer. Diffuse symptomer, som ”smerter overalt”, tretthet og mangel på energi, kan skyldes en system-inflammasjon.

 

I tilfeller der man sliter med langvarige betennelser kan det være lurt å ta noen livsstils- og kostholdsgrep. Det er nemlig slik at det er enkelte ting vi inntar som har evnen til å øke betennelsesresponser i kroppen. Dette gjelder spesielt røyking, alkohol men også sukker, raske karbohydrater og mettet fett. Der er videre flere ting man kan spise for å lindre betennelseresponser i kroppen. Dette inkluderer blant annet omega 3.

 

I en del tilfeller kommer betennelsen ut av kontroll, og da er det fint å hjelpe kroppen. Selv om studier viser at isolerte næringstoffer og matvarer demper betennelse og derav ofte klassifiseres som betennelsesdempende, er det  flere studier vist at det er synergieffekten av hele kostholdet som er det aller viktigste for å redusere betennelse. Bygg derfor opp kostholdet av rene og næringsrike råvarer.
Det finnes noen “favoritter” innen betennelsesdempende mat:

 

  1. Mat som er rik på omega 3-fettsyrer
    Studier viser at Omega-3 fettsyrer reduserer risikoen for flere helseplager.  Spis heller mer mat med omega-3 slik som villfanget fet fisk, kjøtt fra grasfora dyr og ta gjerne et fiskeoljetilskudd for å få nok omega-3. Test gjerne fettsyrebalansen din.
  2. Ekstra virgin olivenolje, økologisk
    Olivenolje inneholder betennelsesdempende næingstoffer som polyfenoler som er gunstig for hjertet.
  3. Antioksidanter
    Spis en regnbue hver dag. Jo sterkere farger, jo mer antioksidanter.
  4. Krydder som hvitløk, gurkemeie, ingefær og kanel
  5. Grønn økologisk te inneholder ulike former phytokjemikaler som motvirker betennelse og forebygger slitasjegikt
  6. Kakao
    Kakao inneholder spesielle flavonoider og antioksidanter som gir en gunstige effekten på betennelse
  7. Honning
    Velg kaldslynget økologisk honning slik at mest mulig av næringstoffene er bevart. Honning er rik på  vitaminer som vit. B og  C, samt masse mineraler.
  8. Magnesium
    Mat som er rik på magnesium er  f.eks spinat, nøtter, frø, avokado, fermenterte melkeprodukter og mørk sjokolade.
  9. Svartfrøolje
    Dette er olje som er fra pressede svartfrø/svarte karvefrø. Svartfrøoljen inneholder et stoff som heter thymoquinone, og som virker å ha veldig kraftige betennelsesreduserende egenskaper. Oljen er litt bitter smak, og kan derfor passe som smakstilsetning til  salatdressinger og majones.
  10. Fermentert og probiotisk mat
    Slik mat som kefir, yoghurt, rømme, surkål og kimchi ser også ut til å hjelpe personer med kroniske betennelsestilstander som revmatisk artritt og mage/tarmbetennelser. Spis derfor litt fermenterte melkeprodukter eller grønnsaker hver dag.

 

Økologisk mat
Økologisk dyrket mat viser seg å være mer næringsrik enn den konvensjonelt dyrkede maten. Studier viser at økologisk mat inneholder mer omega-3, mer antioksidanter og mineraler. I tillegg inneholder ikke økologisk mat rester fra sprøytemidler eller kunstgjødsel som ikke er bevist å ha noen positive effekter på helsen vår, men mye tyder heller på at sprøytemidler kan ha en negativ effekt i kroppen vår.

 

Ref:
Helseeffekter av Omega 3 

Fettsyrebalanse 

Fettsyrebalanse 2

Krydder 

Svartfrøolje

Fermentert og probiotisk mat

Økologisk mat

Sprøytemiddelrester

Fiskeolje 

12. januar 2020

Andelslandbruk er et langsiktig samarbeid mellom forbrukere og de som produserer mat- og andre landbruksprodukter. Ansvar, risiko og avling blir delt mellom partene etter avtale for ett år om gangen.

Drømmer du om egen kjøkkenhage, men vet ikke hvordan? Vi er din kjøkkenhage drevet av en profesjonell gartner. Du deltar det du møtte ønske. I år starter første sesong med andelslandbruk, og du kan nå sikre deg lokale økologiske grønnsaker produsert på lag med naturen i Solør.

 

Følgende grønnsaker er foreløpig planlagt dyrket i første sesong:

Gulrot Kålrot Salater Svartkål Bladbete
Blomkål Rødbet Urter Knutekål Bønner
Brokkoli Neper Løk gul Rosenkål Persillerot
Hodekål Purreløk Rødløk Romanesco Mais
Rødkål Pastinakk Grønnkål Sylteagurk Erter
Jordskokk Potet

 

Andelslandbruk bygger på fem prinsipper:

  1. Dialog om driften. Det vil være flere årlige treffpunkt på gården, og det blir derav også et sosialt fellesskap
  2. Gjennomsiktig økonomi.
  3. Delt avling – delt risiko. Andelshaverne forhåndsbetaler en andel, og deler dermed risiko for årsvariasjoner. Du betaler ikke for en bestemt mengde, men for en bestemt produksjon som eies av og deles mellom andelshaverne.
  4. Involvering. Du tar gjennom din deltakelse ansvar for din matforsyning.
  5. Bærekraftig drift. Driften skjer på en ansvarlig og varsom måte som tar vare på miljøet, både for nåværende og kommende generasjoner. Driften etterstreber å opprettholde og fremme helsen til jord, planter, dyr og mennesker.

 

 

Hva koster det?
I 2020 er prisen kr. 2500 for en andel, og den inneholder 100 enheter grønnsaker.
Som en enhet regnes f.eks en blomkål, 1 kg gulrot eller en hodekål.

Du vil i tillegg få anledning til å delta på ulike kurs og aktiviteter i løpet av året.
Vi deler av vår kunnskap og involverer deg i driften så mye du måtte ønske og ha anledning til.
Bor du langt unna så jobber vi nå med å legge til rette for utkjøring mot en liten sum.

Synes du en andel er litt mye for deg, så må du gjerne dele med noen andre.

Du kan i tillegg få kjøpt mel av urkorn av emmer og spelt, samt pakker med frilandsgris, grasfora storfe og lam/sau.

 

 

Du kjøper din andel for 2020 ved å sende oss en e-post med

  • Fullt navn
  • Adresse
  • Mobilnummer
  • E-post
  • Ønsket antall andeler

Siste frist for å kjøpe andel for 2020 er søndag 23.februar. 

 

Vil du vite mer eller bidra, så ta kontakt med oss:

Kjersti Rinde Omsted

Mobil             419 17 351

E-post             kjersti@opaker.no

Web:              https://www.opaker.no/

 

Heinrich Jung

Mobil              413 38 817

E-post            carlheinrichjung@hotmail.com

Web:              https://heinrichjung.no/

 

VELKOMMEN TIL EN SMAK I DIN EGEN KJØKKENHAGE!

27. oktober 2019

Fermentering, eller melkesyregjæring, er en eldgammel konserveringsmetode utviklet og benyttet av våre forfedre for å ta vare på maten. Uten kjøleskap, fryser, hermetikk og andre moderne oppfinnelser måtte man ha andre metoder. Lite visste nok de om viktigheten av fermentert mat for mangfoldet i tarmen.
Enzymene og de gode bakteriene som dannes ved fermentering gjør underverker for fordøyelsen, og særlig når vi spiser tungt fordøyelige matvarer som kjøtt, fisk, melkeprodukter og bønner. Fermentert surkål skal ikke spises i store mengder, men nytes som et friskt tilbehør.

 

“Når gode tarmbakterier trives kan de produsere vitaminer, en rekke nye fenoliske forbindelser av polyfenolrik mat, kortkjedet fett (SCFA) fra fiber, sin egen antibiotika mot lumske bakterier og Candida, og en rekke forbindelser som i studier er vist å kunne beskytte oss mot kreft. Uten levende mat, fermentert mat med en rikdom av bakterier og enzymer så kan tarmsamfunnet ditt bli fattig. Et svekket tarmbakteriemangfold er koplet til både overvekt, magetarmbesvær, irritabel tarm, allergi og matintoleranser, kroniske betennelser, atferdsvansker, autoimmune lidelser,konsentrasjonsproblemer,
og psykisk og fysisk sykdom.” (Berit Norstrand).

 

Ingrediensene du bruker i surkål er billige og tilgjengelige året rundt. Råvarene bør være økologiske for  da unngår du kjemikalier i maten din. Du får langt flere byggeklosser som vitaminer, mineraler, antioksidanter, samt en rikere smak. Bruk et bra salt uten antiklumpemiddel.

I fermenteringsprosessen blir stivelsen og sukkeret i grønnsakene omdannet til syre, ved hjelp av melkesyreproduserende bakterier som finnes i små mengder på alle levende organismer. Fermenteringen  gjør råvarene lettere fordøyelige og vitamininnholdet økes betydelig, Enzymnivået øker kraftig og fermentert surkål/sauerkraut har antibiotiske egenskaper. Melkesyrebakteriene fôrer de gode bakteriene i tarmsystemet vårt slik at de tar over plassen til de skadelige.
Når du fermenterer må du bruke plastikk, glass eller tre og knyttnever. Melkesyrebakteriene liker ikke stål. Hygiene er viktig for å skape grobunn for den riktige bakteriekulturen. Bruk rene hjelpemidler og rene hender. Uønskede bakterier gir mugg, og da må alt kastes.
I tradisjonell surkål er kål, karve og salt hovedingrediensene, men du kan gjerne spice den opp med litt raspet ingefær, en gulrot eller to eller et par epler. Gulrot og eple får i gang gjæringen raskere på grunn av  sødmen.

(mer…)

20. oktober 2019
Mangfold i mikrobiomet og sårbarhet for hjernelidelse.
Figur: Mangfold i mikrobiomet og sårbarhet for hjernelidelse.

Ekte og ærlig, rent og næringsrikt, og helt naturlig. Det er vel det vi liker å tro at vi i stor grad spiser. Vi omgir oss daglig med store mengder kunstig mat og tilsetninger. Hvordan påvirker egentlig dette helsen vår?

Studier peker på ulike effekter av kunstige søtningsmidler som økt apetitt og derav økt matinntak. Observasjonsstudier med inntak  av sukkerfri brus har vist økt bukomfang og bukfett (36 %), samt forstyrret blodsukkerregulering (67 %).
To andre nye studier kopler intense søtstoff til kreft og for tidlig fødsel. Det ene studiet er en langtids kreftstudie i mus som har fått tilsatt aspartam i fôret. Det andre er en epidemiologisk studie som har som har sett på sammenhengen mellom for tidlig fødsel og inntak av drikke som inneholder kunstige støtstoffer (Halldorsson et al 2010. Am J Clin Nutr).

Flere studier viser nå også at kunstige søtstoff kan forstyrre bakteriefloraen i tarmen 

Det ser ut til at de kan vekke til live bakteriefamilier som produserer tilgjengelige sukkertarter av fiber, slik at sukkeropptaket fra tarmen øker. De hjelpsomme bakteriene i tarmen er ansvarlig for både vedlikehold av tarmslimhinnen, fordøyelse og opptak av næring fra maten, produksjon av hormoner og vitaminer og programmering av immunforsvaret. Man ser nå at kunstig søtt er assosiert med både overvekt, insulinresistens, type-2-diabetes, fettlever og metabolsk syndrom (ref. Suez, J et al 2014. Nature, 514(7521), 181-186).

 

Det trekkes fram 6 ulike ingredienser som man skal merke seg med tanke på helse:

  • MSG – glutamat, eller natriumglutamat som det egentlig heter (Monosodiumglutamat=MSG), er et saltlignende stoff brukt som smaksforsterker. Kunstig benevnes dette E- 621.
    Gjentatte dyrestudier viser at MSG er farlig og skader hjernen, og har ført til kvalme, hodepine, og hjernesykdom som ADHD og epilepsi. MSG kan skade drepe hjerneceller.
    Glutamat har en smak som på fagspråket kalles “umami”, en smak som ikke ligner på de andre fire grunnsmakene surt, salt, bittert og søtt. Umami er egentlig ikke en smak i seg selv, men noe som bringer frem smaken i annen mat.
  • Aspartam – et kunstig søtningsmiddel som framstilles av aminosyrene  fenylalanin og asparaginsyre. Når aspartam blir brutt ned i kroppen, dannes det metanol – også kjent som tresprit. Søtningsmiddelet finnes blant annet i lettbrus, og er 20 ganger søtere enn vanlig sukker og overstimulerer hjernecellene våre i så stor grad at de dør.
  • Splenda/sukrose – er et kjemisk framstilt søtningsmiddel som selges som “et sunnere alternativ” til sukker, og er 600 ganger søtere enn vanlig sukker. Splenda brukes i alt fra bakevarer, drikke, ketchup og tyggegummi. Under framstillingen av splenda erstattes deler av sukkermolekylet med klor. Klor (Cl) brukes blant annet i plantevernmidler, renholdsartiker, i svømmebasseng og ulike gasser, og er ikke bra for dyr/mennesker. Dyrestudier med inntak er splenda har vist humørsvingninger, depresjon, angst, mageproblemer, brystsmerter, hoste, tungpustet. Som følge av dette har CSPI (Center for Science in the Public Interest) anbefalt at man bør unngå søtstoffet.
  • Sodium benzoate – et konserveringsmidler som gir lang holdbarhet assosieres ulike helseproblemer. Konserveringsmiddelet, E211, viser seg å ha utløst allergier,og være knyttet til leverchirrose, leukemi og Parkinsons sykdom. Sure produkter som surkål, gelé og syltetøy, varm saus og brus er de vanligste kildene.


“Omkring 80-90% av kroppens immunforsvar oppholder seg til enhver tid i tarmveggen. Der programmeres og stabiliseres immuncellene av dine tarmbakterier og forbindelser de produserer.” (Berit Norstrand).

 

“Mugg vil ikke spise den. Småkryp vil ikke spise den. Kanskje ikke vi heller burde spise den.” (Jim Sears, barnelege, om konservert mat

 

  • Diazetyl – et hjernetoksin som trenger igjennom blod-hjernebarrieren. Denne barrieren skal beskytte hjernen mot skadelige stoffer. Diazetyl brukes for å skape smørsmak, og finnes i mikropopkorn. Kunstig diacetyl finnes fremdeles i dag i mange matvarer som smaker som smør. Disse inkluderer smaksopprettede stekeoljer, margarin, diettprodukter eller ulike snacks.
    Diacetyl kan gjemme seg bak ordene “aroma”, “smørsmak”, eller  “naturlig smørsmak”.
  • Aluminium – i studier er det vist at personer med alzheimer har høyere nivå av aluminium i hjernen enn friske personer. Aluminum finnes i dag nesten over alt, som i drikkevann, deodoranter, bakepulver, plastikk, hermetikk, drikkebokser.

 

Naturlig og ren mat på alle fat
Du kan enkelt hjelpe både hjerne, kroppen og psyken ved å spise ren mat basert på gode råvarer. Ren mat i form av ferske grønnsaker, bær, frukt, nøtter, fisk og kjøtt danner en god base for å gi kroppen det den trenger.
Uten levende og fermentert mat rik på bakterier og enzymer så kan tarmsamfunnet ditt bli fattig. Et svekket mangfold er koplet til både overvekt, mage- og tarmbesvær, irritabel tarm (IBS), allergi,  matintoleranser, kroniske betennelser, atferdsvansker, autoimmunitet, konsentrasjonsproblemer, og psykisk og fysisk sykdom.
Nå som vi vet hvor viktig et rikholdig tarmbakteriesamfunn er for en frisk kropp, sterk psyke og klar hjerne, så er det bare å hive seg i gang med superenkel fermentering slik vi mennesker har gjort i tusenvis av år.

 

Bytt derfor ut kunstig søtsmak med naturens sødme som både kan by på nydelige smaker og helsekraft!

 

https://cspinet.org/
https://forskning.no 
https://beritnordstrand.no
E. Mayer, Hjernen og tarmen, Cappelen Damm, 2018

J. Valeur, A. Berstad, T. Midtvedt, Intestinal autointoksikasjon – fortsatt aktuell sykdomsmekanisme?Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 19, 4. oktober 2011.

D. Bruusgaard, B. Natvig, Uklare tilstander – felles mekanismer?Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 15, 13. august 2009.

13. oktober 2019

For noen er kanskje bærekraft et ord uten innhold, for oss er det en rettesnor for hverdagslige små og store handlinger og valg. Hver dag er en ny mulighet til å skape en bedre fremtidsmulighet for våre barn og etterkommere.
For noen år tilbake fikk vi oss en skikkelig oppvekker da vi hadde besøk fra Norsk landsbruksrådgiving for økologisk førsteråd. En av tilbakemeldingen fra rådgiveren var at det var siste stadiet av erosjon på et av gårdens jorder, og hva er vel det for ressurs å overlate til kommende generasjoner når tilgangen på ren mat kanskje blir en av de store globale utfordringene?
Dette startet en rekke tanker om framtida. Med et mål, en drøm og et sterkt ønske om å videreføre en framtidsrettet eiendom til neste generasjon, forsto vi at det måtte tas store grep. En matjord uten liv og næring er intet godt utgangspunkt for å gi kommende generasjoner et godt driftsgrunnlag. Mangelen på mangfoldet er en av vår tids store utfordringer, både i naturen og blant våre gode og livsnødvendige hjelpere i tarmene våre. Skal vi få til en livskraftig og fremtidsrettet gård er mangfoldet en av nøklene som trengs. Etter mange år med konvensjonell planteproduksjon på gården, var jordas mikroliv utarmet og næringsfattig, og nivået av organisk materiale svært begrenset. Altså ikke det beste grunnlaget for en omlegging til økologisk drift. Behovet for oppbygging av jorda var tydelig tilstede, og jorda er jo nøkkelen til næringsrik mat.

“Maten blir ikke mer næringsrik enn jorden er som man dyrker maten i.”

Uten husdyr på gården, var det utfordrende å få til en god økologisk drift, da husdyrgjødsel er en viktig faktor for oppbygging av jorden. Naturgjødsel, eller organisk gjødsel, har en lengre virketid enn kunstgjødsel, da flere av næringsstoffene er helt eller delvis ”bundet fast” i kompliserte forbindelser. Gjødselen trenger tid under jorda, og her blir den nedbrutt eller omdannet til stoffer plantene klarer å dra nytte av. Naturgjødsel bidrar til et mer fordelaktig miljø for mikroorganismer, noe som i sin tur øker jordkvaliteten.

En gård uten husdyr – hva gjør vi da? Utfordringer er til for å løses, og første dyret i en ny storfebesetning kom i morgengave til bryllupet. Dolly har nå bidratt med mange flotte avkom, og en liten besetning kulturlandskapspleiere er nå blitt til over 80 små og store. Denne gjengen har gitt oss mulighet til å bygge opp jordkvalitet og mikroliv som gir et godt grunnlag for produksjon av ren mat. Du kan lese mer om våre dyr her.

Fokuset på bærekraft i alle ledd åpner også nye dører. Vårt fokus på bærekraft i praksis gjør at vi stadig kommer i dialog med andre som har samme fokus og mål, og tidligere i høst ble i blant annet invitert til Torsdagsdagslunsj for å holde foredrag om “Bærekraft i praktis” arrangert av Klosser Innovasjon og Byen Vår. Innlegget ble en kort presentasjon av vårt fokus på ren mat, rent vann, mangfold, og mange av de praktiske tiltakene vi har tatt, og vil ta, for å bidra til en bedre fremtid for våre etterkommere. Dette omhandlet alt fra mikroliv i jord, til teknologi, kretsløpsbasert arbeid, ren mat som gir mangfold, og et daglig fokus på miljø, samfunn og økonomi.
For å gjøre det enklere å ta grep sammen, så har du her forslag til grep du kan gjøre som bidrar for en bedre hverdag for dine barn, barnebarn og fremtidens generasjoner.

Hverdagsbidrag til framtiden: 

  • Redusere plastbruk
  • Sortere søppel
  • Kompostere
  • Bruk lokk når du lager mat
  • Drikk springvann
  • Reparer i stedet for å kjøpe nytt
  • Kvalitet
  • Velg lokalt
  • Lokalmat
  • Plukk og sank
  • Insektvennlig hage
  • Bruk sykkel og joggesko
  • Lag spennende restemat
  • Fly mindre
  • Reduser forbruket
  • Samkjør
  • Vær sosial med noen som trenger det


Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. I sum blir dette mye.   

Tilbake til toppen