Create an Account
13. november 2020

Mange år og arbeidstimer er gått siden vi tok beslutningen om å starte med økologisk produksjon av urkorn, og nå kan vi endelig glede oss over å kunne bake med mel fra egen åker. Det var med stor glede og stolthet vi kunne motta de første melposene med spelt fra mølla.

 

 

«Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet».

 

I 2017 startet prosessen med oppformering av eget såkorn av økologisk urkorn. Etter mange år med konvensjonell såkornproduksjon var kompetansen godt ivaretatt hva gjaldt såkorn, og nå skulle dette testes ut med økologisk dyrking. For å kunne godkjennes som økologisk produsent av grønt krever det to år med karens, dvs. produksjonen foregår som om det skulle være økologisk (uten kunstgjødsel og plantevern), men betalingen for varen er konvensjonell. Det vil si at det krever både store investeringer og innsats. En ny produksjonsform skal læres, noe som er ressurskrevende, og når jordfruktbarheten skal bygges opp igjen med mer jordliv, organisk materiale, bedre jordstruktur og næringsgrunnlag er dette også tidkrevende, og man må også forvente en avlingsnedgang, som resulterer i lavere inntekter.  Er dette årsaken til at så mange kvier seg for å legge om til økologisk?

Hva er så urkorn og hvorfor vil vi produsere dette?

Urkorn er en samlebetegnelse på gamle kornarter, blant annet enkorn, emmer og spelt (hvetesorter).  Kornet vi i dag benytter er videreutviklet gjennom århundrer for å kunne gi størst mulig avlinger og best mulig matkorn, samt enklest mulig melproduksjon.

Mel fra urkorn har ofte en litt annen og mer konsentrert smak enn vanlig mel. Både enkorn og emmer har en litt nøtteaktig smak, emmer mer enn enkorn.

 

ENKORN

Enkornets næringsinnhold har vist seg å være radikalt annerledes enn de konvensjonelle moderne hvetesortene.  Proteininnholdet i enkorn er høyere enn i noen annen hvetetype, men enkorn har en annen sammensetning av protein enn de andre hvetesortene. Enkorn har en høyere andel glutenin i forhold til gliadin, og gliadinvarianten i enkorn mangler de genene som folk som ikke tåler vanlig hvete ofte reagerer på. Dette betyr at mange som reagerer på vanlig hvete kan tåle enkorn. Sammenliknet med de konvensjonelle moderne hvetesortene har enkorn tre til fire ganger mer betakaroten, dobbelt så mye vitamin A, og fire ganger så mye av antioksidantene lutein og riboflavin.

Enkorn er det opprinnelige hvetekornet og viltvoksende enkorn ble svært tidlig benyttet som mat. Enkorn er trolig verdens eldste kornsort, og er opprinnelsen for alle andre kjente sorter av emmer, spelt og hvete. Vill enkorn ble høstet allerede flere tusen år f.Kr. Kultivert enkorn var mye brukt fram til midten av bronsealderen, da emmer tok over.

 

EMMER

Etter enkorn kom emmer og etter det spelt. Den oppstod som en krysning mellom enkorn og gressarten geitøye.  Emmer har en nøtteaktig aroma, og gir et relativt mørkt brød. Det egner seg godt både til grovt brød, mørdeiger, søt gjærbakst og kaker. Emmer tåles godt av folk flest, og blir ofte brukt av mennesker med fordøyelsesproblemer, hveteintoleranse / glutenintoleranse.
Emmer er en svært næringsrik kornart. Dette kornet er rikt på fiber, og har et mykt gluten. Det er, i likhet med enkorn, et hardt korn som trenger forholdsvis lang hevetid, og egner seg derfor svært godt til gamle bakemetoder som kaldheving og surdeig.

 

SPELT

Denne sorten oppstod som en naturlig krysning av emmer, og er den tredje eldste kornsorten vi kjenner til i hveteslekten. Spelt har blitt veldig populært på grunn av god smakelighet, mykere gluten og et lavere innhold av tungtfordøyelige karbohydrater (fruktaner). Mange opplevelser å tåle spelt bedre enn vanlig hvete. Spelt har et høyt innhold av bl.a. jern, protein, enumettede fettsyrer, fiber og mineraler som kalsium, fosfor, magnesium og sink. Bakeegenskapene i spelt er gode, og kan erstatte den moderne hveten.

I dag kan man få kjøpt mel fra alle tre urhvetekornsorter. Proteinet i melet, glutenet, er annerledes i enkorn, emmer og spelt enn det man finner i vanlig hvetemel. Enkorn, emmer og spelt, er svakere på gluten og rik på næring i forhold til den moderne hveten. Urkorn har også mindre stivelse enn moderne hvete.
Urkorn har absolutt sine gode helsefordeler, og dette er hovedårsaken til at vi startet denne produksjonen. Kornet har også gjennom naturlig evolusjon fått utvikle seg gjennom tusenvis av år på lag med naturen i vær og vind, regn og tørket. Vi har fått tydelige bekreftelser på at dette er kornsorter som klarer seg godt både i tørke og med mye fuktighet. Urkornet har et godt utviklet rotsystem, og under tørkesommeren 2018 var dette noe som virkelig kom godt med. Mens havreåkeren vår var tynn og dårlig, stor urkornet skikkelig fint. Samme resultat har vi sett med mye regn,- urkornet klarer seg godt og viser sin robusthet. Det er virkelig fascinerende å se hvordan naturen utvikler sorter som tilpasser seg så ulike forhold.

Urkornet vårt males på Økologisk spesialkorn, og selges direkte fra gården og i ulike rekoringer. Vil du vite mer så send oss en mail.

 

20. mars 2020

Vi plukker og sanker, og nå er det fint å sanke chaga som er en super sopp for å styrke immunforsvaret. Soppen er lett gjenkjennelig på de hvite bjørkestammene hvor du ser den som en brunsvart knudrete svulstlignende form. Den mørkbrune til svarte overflaten som er svært hard og kraftig oppsprukket på kryss og tvers, noe som gjør at den ser ut som brent kull. Soppen kan være noe sprø slik at biter av overflaten lett kan brekkes av.

Her bruker vi hovedsak chaga til te. Det gjør du enkelt ved å:

  • sanke chaga på en bjørk
  • del soppen i mindre biter og tørk i ovnen på 40 grader i varmluft
  • mal chagaen (bruk gjerne en kaffekvern)
  • kok opp vann i en stålkjele, og ha i chaga. La soppen koke med i kjelen i minimum en time.
  • teen kan enten drikkes som den er, eller avkjøles og settes i kjøleskap slik at du kan drikke et glass daglig.

Her kokes det opp 2 liter vann og tilsetter 1-2 ss chaga. Dette kokes i en time, og deretter siles blandingen over på flakse og oppbevares i kjøleskapet. For å styrke immunforsvaret drikkes et glass daglig.

 

Hvorfor chaga?

Chaga er den sterkeste naturlige antioksidanten vi kjenner, og soppen er et adaptagen som virker immunregulerende, krefthemmende, styrkende, rensende, smertestillinde, mageregulerende, betennelseshemmende, og i tillegg er chaga både betennelses- og virushemmende. Dette er egenskaper som er gull verdt for å styrke immunforsvaret. Chaga er trolig den soppen som har det største mangfoldet av medisinske egenskaper.

 

Chaga er en næringsrik sopp som inneholder en rekke viktige mineraler (kalsium, kalium, magnesium, jern, fosfor, sink, silisium), spormineraler (kobber, mangan, germanium, cesium, rubidium, antimon, barium, bismut, bor, strontium), vitaminer (B2, B3, D2), kostfiber og en nesten komplett aminosyreprofil med unntak av isoleucin. I tillegg inneholder chaga betaglukaner, betulin, lanostane triterpenoider og en rekke andre aktive stoffer.

Chaga inneholder svært mye germanium og sink i forhold til innholdet i andre næringsmidler. Betulin (og betulinsyre) er medisinsk aktive stoffer fra bjørketreet som blir oppkonsentrert i det svarte ytre laget på chagasoppen, som er funnet å inneholde omkring 30 % betulin.

Mange av chagasoppens helsefremmende egenskaper er knyttet til beta-glukaner. Effekten av beta-glukanene er imidlertid bare én av mekanismene som chaga har for å styrke kroppen. Chaga har i tillegg bemerkelsesverdig høye verdier av den DNA-beskyttende antioksidanten melanin, som bekjemper stråling ved å aktivere pinealkjertelen.
Langvarig inntak av chaga knyttes til økt motstandskraft mot alle former for kreft (erfaringsstudie  fra Russland). Alt dette gjør at chaga kan karakteriseres som en «superurt» og et middel som kan støtte enhver annen kreftbekjempende terapi.

Chaga har vist seg å ha virushemmende effekt, og den antivirale effekten antas å skyldes innholdet av betulin, hispolon, hispidin, lupeol og mykosteroler. Soppen hjelper kroppen til å stimulere eget immunforsvar ved at 3-beta-D-glukanene, som er en del av cellestrukturen i denne kjuken, forårsaker en pansystemisk moderering av T-cellene, makrofagene og de nøytrofile leukocyttene. Det er fastslått at antallet og levedyktigheten til disse hvite blodcellene øker med så mye som 4000 % i løpet av 20 timer etter inntak av chaga. I tillegg inneholder chaga triterpene forbindelser som støtter thymuskjertelen og milten, noe som er viktig for å sikre at immunceller blir riktig programmert.

GÅ UT, NYT NATUREN, PLUKK OG SANK, OG STYRK IMMUNFORSVARET!

 

Kilder:
http://www.rolv.no
https://www.medicalmedium.com
https://nafkam.no
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4946216/
https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/1534735418757912
https://www.researchgate.net/publication/292307163_Mushroom_medicine

 

14. februar 2020

Hvorfor matskog?

Er du også en som drømmer om å ha en levende hage med masse spennende planter hvor du kan nyte istedet for å måtte jobbe hele tiden?
En matskog er selvopprettholdende og regenerer omgivelsene. Ved å bruke flerårige matplanter, polykulturer, planting i sjikt og ingen pløying, øker vi biologisk mangfold, fanger karbon og bygger god jord samtidig som vi får næringsrik mat tilbake.

En skoghage eller matskog er en hage som er bygd opp for å fungere på samme måte som en ung skog, med den forskjell at den består av planter som direkte eller indirekte er for egennytte – som regel med mange spiselige vekster. Den kan inneholde store og små trær, busker, stauder, urter, rotfrukter, klatrere og sopp. De plantes på en måte som gjør samhandlingen mellom plantene optimal og som gjør hagen selvopprettholdende.

Fordypningshelg i permakulturdesign Opaker Gård 6. og 7. juni 2020

Permakultur baserer seg på å arbeide med naturens økosystemer som modell, og brukes med stor suksess både på gårder og i hager over hele verden, i alle klimasoner. Med permakultur kan vi høste av et naturlig overskudd, uten sprøytemidler og kunstgjødsel.

Målet for kurset er å gi deltagerne en opplevelse av bærekraftig utvikling i praksis, ved bruk av permakulturprinsipper. Kurset vil være nyttig for hageeiere, gårdbrukere, slow food-aktivister, miljøvernere og alle mennesker med kjærlighet til jorden. Her får du informasjon om en måte hvor hver enkelt av oss helt konkret kan bidra til å redusere verdens miljøutfordringer.

 

Målene for helgen er å gi deltagerne:

  • anledning til å studere noen av permakulturdesignprinsippene
  • en lærerik erfaring i bruk av designprinsippene på et konkret sted.
  • en positiv opplevelse av permakultur slik den kan brukes til å utvikle et sted uansett hvor det ligger eller hvor stort det er.

 

Program for helgen:
Lørdag  6. juni

09 00              Ankomst, registrering, kaffe og te
10 00               Velkommen, praktisk informasjon. Introduksjonsrunde. Permakultur: hva er det? Introduksjon til prinsippene vi kan bruke til å designe økosystemer.
Tur rundt gården, husene, tunet og markene.
13 00              Lunsjpause
14 00              Kart, skisser og designprosess
16 00              Pause
16 30              Soner, sektor, vektor, større tomt-design
18 00              Kveldsmat
20 00             Deling i mindre grupper for å utarbeide ulike designforslag for stedet.

 

Søndag   7. juni

08 30              Frokost
09 00              Oppsummering av gårsdagens undervisning.
09 30              Praktisk arbeid på stedet, liten jorddekkehage og andre permaprosjekter.
11 00               Fortsettelse av designarbeidet i smågrupper fra lørdag kveld.
13 00              Lunsjpause
13 30              Presentasjoner av designoppgaver, åpen samtale.
15 00              Veien videre, evaluering og avreise.

De som vil fortsette med det praktiske arbeidet som ble startet på formiddagen kan gjøre det, det vil bli litt aftensmat for dem senere på dagen.

Påmelding og mer informasjon:

Påmelding til opaker@opaker.no

Opaker Gård, Opaker 58, 2260 Kirkenær.
Tel: 62 92 55 60
opaker@opaker.no
www.opaker.no

Pris kr. 2900 inkl kursmateriell, lunsj begge dager, kveldsmat lørdag og frokost søndag.
Faktura sendes deltakerne på e-post ved påmelding, og må være betalt før kurset.

Overnatting kommer i tillegg. Du kan reservere overnatting på Opaker Gård på opaker@opaker.no
Pris kr 800 i enkeltrom, og kr. 1350 /rom for dobbeltrom.
Dersom du vil overnatte i telt så kan du ta med eget telt og overnatte i hagen til kr. 100. Dette inkluderer da bruk av garderobe.

Seminarleder er Jan Martin Bang, diplomholder i permakultur og aktiv medlem av styret i Norsk Permakulturforening siden 2000. Han har skrevet flere bøker om miljø og fellesskap.

 

Spørsmål om innholdet:   jan@permakultur.no      www.permakulturisten.com

 

 

Kurset arrangeres i samarbeid med Norsk permakulturforening www.permakultur.no

12. januar 2020

Andelslandbruk er et langsiktig samarbeid mellom forbrukere og de som produserer mat- og andre landbruksprodukter. Ansvar, risiko og avling blir delt mellom partene etter avtale for ett år om gangen.

Drømmer du om egen kjøkkenhage, men vet ikke hvordan? Vi er din kjøkkenhage drevet av en profesjonell gartner. Du deltar det du møtte ønske. I år starter første sesong med andelslandbruk, og du kan nå sikre deg lokale økologiske grønnsaker produsert på lag med naturen i Solør.

 

Følgende grønnsaker er foreløpig planlagt dyrket i første sesong:

Gulrot Kålrot Salater Svartkål Bladbete
Blomkål Rødbet Urter Knutekål Bønner
Brokkoli Neper Løk gul Rosenkål Persillerot
Hodekål Purreløk Rødløk Romanesco Mais
Rødkål Pastinakk Grønnkål Sylteagurk Erter
Jordskokk Potet

 

Andelslandbruk bygger på fem prinsipper:

  1. Dialog om driften. Det vil være flere årlige treffpunkt på gården, og det blir derav også et sosialt fellesskap
  2. Gjennomsiktig økonomi.
  3. Delt avling – delt risiko. Andelshaverne forhåndsbetaler en andel, og deler dermed risiko for årsvariasjoner. Du betaler ikke for en bestemt mengde, men for en bestemt produksjon som eies av og deles mellom andelshaverne.
  4. Involvering. Du tar gjennom din deltakelse ansvar for din matforsyning.
  5. Bærekraftig drift. Driften skjer på en ansvarlig og varsom måte som tar vare på miljøet, både for nåværende og kommende generasjoner. Driften etterstreber å opprettholde og fremme helsen til jord, planter, dyr og mennesker.

 

 

Hva koster det?
I 2020 er prisen kr. 2500 for en andel, og den inneholder 100 enheter grønnsaker.
Som en enhet regnes f.eks en blomkål, 1 kg gulrot eller en hodekål.

Du vil i tillegg få anledning til å delta på ulike kurs og aktiviteter i løpet av året.
Vi deler av vår kunnskap og involverer deg i driften så mye du måtte ønske og ha anledning til.
Bor du langt unna så jobber vi nå med å legge til rette for utkjøring mot en liten sum.

Synes du en andel er litt mye for deg, så må du gjerne dele med noen andre.

Du kan i tillegg få kjøpt mel av urkorn av emmer og spelt, samt pakker med frilandsgris, grasfora storfe og lam/sau.

 

 

Du kjøper din andel for 2020 ved å sende oss en e-post med

  • Fullt navn
  • Adresse
  • Mobilnummer
  • E-post
  • Ønsket antall andeler

Vi har noen ledige andeler, så her er det førstemann til mølla….. 

 

Vil du vite mer eller bidra, så ta kontakt med oss:

Kjersti Rinde Omsted

Mobil             419 17 351

E-post             kjersti@opaker.no

Web:              https://www.opaker.no/

 

Heinrich Jung

Mobil              413 38 817

E-post            carlheinrichjung@hotmail.com

Web:              https://heinrichjung.no/

 

VELKOMMEN TIL EN SMAK I DIN EGEN KJØKKENHAGE!

13. november 2019

Har du fått med deg nyheten om at vi starter opp økologisk andelslandbruk sommeren 2020 i samarbeid med Heinrich Jung? Oppstarten betinger selvfølgelig at vi har med oss nok andelseiere fra starten. Vi tilrettelegger både for privatpersoner og bedrifter.

 

Hva er så andelslandbruk?

Andelslandbruk er et samarbeid mellom bønder og forbrukere der ansvaret og avlingene deles. Omsetningsformen etterstreber bærekraft i alle ledd; både for jorda, planter, dyr, bonden og forbrukere. Denne nyskapende omsetningsformen har de siste årene økt kraftig i omfang, både i Norge og i flere andre deler av verden. Andelslandbruk går ut på at forbrukere forhåndsbetaler en andel av gårdens produksjon, som oftest for ett år av gangen. Din andel går til å dekke kostnadene til å drive grønnsaksdyrking på andelsgården. Dvs. til å betale for frø, planter og utstyr, gartnerarbeid og administrasjon. Forbrukerne er dermed med på å dele årsvariasjonene i avlingene. Andelslandbruk kan defineres slik:

 

Andelslandbruk er et langsiktig samarbeid mellom forbrukere og de som produserer mat- og andre landbruksprodukter. Ansvar, risiko og avling blir delt mellom partene etter avtale for ett år om gangen.

 

Andelslandbruk bidrar til økt kunnskap, inspirasjon, sporbarhet, innsikt, mindre matsvinn, styrker lokalsamfunn, mer bærekraftig matproduksjon, gir samhold, ren og fersk mat.   

(mer…)

1. november 2019

Hva er verdien av å jobbe med andre personer som har helt annen bakgrunn, annen erfaring, kommer fra andre kulturer og andre land, eller som har en helt annen kompetanse?
To innholdsrike dager er tilbragt sammen med masterstudenter fra OsloMet – produktdesign.
Bakgrunnen for studentbesøket handlet om prosjektet «bærekraft i landbruket», og hvordan  studentene kan hjelpe Opaker og Bjerke gård med å utvikle driften til å bli enda mer til bærekraftig. Med spørsmål som

  1. Hva er bærekraftig landbruk for dere?
  2. Fortell om omstillingen og hvorfor dere tok dette valget om å jobbet med bærekraft i praksis daglig.
  3. Hva er deres 3 største utfordringer med å drive gården slik dere ønsker det.  Både utfordringer med omstillingen og utfordringer med drift.
  4. Hva må til for at du lykkes med deres drøm?
  5. Hvordan ser gården ut om 5 år?

satte studenter og veileder virkelig de små grå i gang.
Med en annerledes tilnærming ser man både muligheter og utfordringer med helt andre øyne.  Verdien av tjenestedesign som metode og verktøy er virkelig lærerikt og spennende. Målet med denne tilnærmingen er å utvikle brukerrettede og helhetlige tjenester med brukeren i fokus. For vår del forholder vi oss til mange ulike «brukere» på ulike arenaer, og det er noe av det som gjør det store spørsmålet så kompleks også – hvordan landbruket kan bli mer tilpasset framtidens krav.

Gjennom ett døgn fulgte studentene oss i våre daglige oppgaver. Fôring og tilsyn av dyr, diverse klargjøring, vedlikehold og befaring. «Deltakende observasjon» er en effektiv metode som lærer studentene å skaffe seg innsikt i sammensatte problemstillinger. Men også vi som vertskap hadde stort utbytte av å måtte tenke grundig gjennom alle de gode spørsmålene som ble stilt. Man ser seg selv fra utsiden, og da blir det raskt tydelig om de beslutningene vi tar er gode og om metodene vi benytter er effektive.

Vi gleder oss til å se resultatet av prosjektarbeidet som studentene nå står midt oppe i!

20. oktober 2019
Mangfold i mikrobiomet og sårbarhet for hjernelidelse.
Figur: Mangfold i mikrobiomet og sårbarhet for hjernelidelse.

Ekte og ærlig, rent og næringsrikt, og helt naturlig. Det er vel det vi liker å tro at vi i stor grad spiser. Vi omgir oss daglig med store mengder kunstig mat og tilsetninger. Hvordan påvirker egentlig dette helsen vår?

Studier peker på ulike effekter av kunstige søtningsmidler som økt apetitt og derav økt matinntak. Observasjonsstudier med inntak  av sukkerfri brus har vist økt bukomfang og bukfett (36 %), samt forstyrret blodsukkerregulering (67 %).
To andre nye studier kopler intense søtstoff til kreft og for tidlig fødsel. Det ene studiet er en langtids kreftstudie i mus som har fått tilsatt aspartam i fôret. Det andre er en epidemiologisk studie som har som har sett på sammenhengen mellom for tidlig fødsel og inntak av drikke som inneholder kunstige støtstoffer (Halldorsson et al 2010. Am J Clin Nutr).

Flere studier viser nå også at kunstige søtstoff kan forstyrre bakteriefloraen i tarmen 

Det ser ut til at de kan vekke til live bakteriefamilier som produserer tilgjengelige sukkertarter av fiber, slik at sukkeropptaket fra tarmen øker. De hjelpsomme bakteriene i tarmen er ansvarlig for både vedlikehold av tarmslimhinnen, fordøyelse og opptak av næring fra maten, produksjon av hormoner og vitaminer og programmering av immunforsvaret. Man ser nå at kunstig søtt er assosiert med både overvekt, insulinresistens, type-2-diabetes, fettlever og metabolsk syndrom (ref. Suez, J et al 2014. Nature, 514(7521), 181-186).

 

Det trekkes fram 6 ulike ingredienser som man skal merke seg med tanke på helse:

  • MSG – glutamat, eller natriumglutamat som det egentlig heter (Monosodiumglutamat=MSG), er et saltlignende stoff brukt som smaksforsterker. Kunstig benevnes dette E- 621.
    Gjentatte dyrestudier viser at MSG er farlig og skader hjernen, og har ført til kvalme, hodepine, og hjernesykdom som ADHD og epilepsi. MSG kan skade drepe hjerneceller.
    Glutamat har en smak som på fagspråket kalles «umami», en smak som ikke ligner på de andre fire grunnsmakene surt, salt, bittert og søtt. Umami er egentlig ikke en smak i seg selv, men noe som bringer frem smaken i annen mat.
  • Aspartam – et kunstig søtningsmiddel som framstilles av aminosyrene  fenylalanin og asparaginsyre. Når aspartam blir brutt ned i kroppen, dannes det metanol – også kjent som tresprit. Søtningsmiddelet finnes blant annet i lettbrus, og er 20 ganger søtere enn vanlig sukker og overstimulerer hjernecellene våre i så stor grad at de dør.
  • Splenda/sukrose – er et kjemisk framstilt søtningsmiddel som selges som «et sunnere alternativ» til sukker, og er 600 ganger søtere enn vanlig sukker. Splenda brukes i alt fra bakevarer, drikke, ketchup og tyggegummi. Under framstillingen av splenda erstattes deler av sukkermolekylet med klor. Klor (Cl) brukes blant annet i plantevernmidler, renholdsartiker, i svømmebasseng og ulike gasser, og er ikke bra for dyr/mennesker. Dyrestudier med inntak er splenda har vist humørsvingninger, depresjon, angst, mageproblemer, brystsmerter, hoste, tungpustet. Som følge av dette har CSPI (Center for Science in the Public Interest) anbefalt at man bør unngå søtstoffet.
  • Sodium benzoate – et konserveringsmidler som gir lang holdbarhet assosieres ulike helseproblemer. Konserveringsmiddelet, E211, viser seg å ha utløst allergier,og være knyttet til leverchirrose, leukemi og Parkinsons sykdom. Sure produkter som surkål, gelé og syltetøy, varm saus og brus er de vanligste kildene.


«Omkring 80-90% av kroppens immunforsvar oppholder seg til enhver tid i tarmveggen. Der programmeres og stabiliseres immuncellene av dine tarmbakterier og forbindelser de produserer.» (Berit Norstrand).

 

«Mugg vil ikke spise den. Småkryp vil ikke spise den. Kanskje ikke vi heller burde spise den.» (Jim Sears, barnelege, om konservert mat

 

  • Diazetyl – et hjernetoksin som trenger igjennom blod-hjernebarrieren. Denne barrieren skal beskytte hjernen mot skadelige stoffer. Diazetyl brukes for å skape smørsmak, og finnes i mikropopkorn. Kunstig diacetyl finnes fremdeles i dag i mange matvarer som smaker som smør. Disse inkluderer smaksopprettede stekeoljer, margarin, diettprodukter eller ulike snacks.
    Diacetyl kan gjemme seg bak ordene «aroma», «smørsmak», eller  «naturlig smørsmak».
  • Aluminium – i studier er det vist at personer med alzheimer har høyere nivå av aluminium i hjernen enn friske personer. Aluminum finnes i dag nesten over alt, som i drikkevann, deodoranter, bakepulver, plastikk, hermetikk, drikkebokser.

 

Naturlig og ren mat på alle fat
Du kan enkelt hjelpe både hjerne, kroppen og psyken ved å spise ren mat basert på gode råvarer. Ren mat i form av ferske grønnsaker, bær, frukt, nøtter, fisk og kjøtt danner en god base for å gi kroppen det den trenger.
Uten levende og fermentert mat rik på bakterier og enzymer så kan tarmsamfunnet ditt bli fattig. Et svekket mangfold er koplet til både overvekt, mage- og tarmbesvær, irritabel tarm (IBS), allergi,  matintoleranser, kroniske betennelser, atferdsvansker, autoimmunitet, konsentrasjonsproblemer, og psykisk og fysisk sykdom.
Nå som vi vet hvor viktig et rikholdig tarmbakteriesamfunn er for en frisk kropp, sterk psyke og klar hjerne, så er det bare å hive seg i gang med superenkel fermentering slik vi mennesker har gjort i tusenvis av år.

 

Bytt derfor ut kunstig søtsmak med naturens sødme som både kan by på nydelige smaker og helsekraft!

 

https://cspinet.org/
https://forskning.no 
https://beritnordstrand.no
E. Mayer, Hjernen og tarmen, Cappelen Damm, 2018

J. Valeur, A. Berstad, T. Midtvedt, Intestinal autointoksikasjon – fortsatt aktuell sykdomsmekanisme?Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 19, 4. oktober 2011.

D. Bruusgaard, B. Natvig, Uklare tilstander – felles mekanismer?Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 15, 13. august 2009.

13. oktober 2019

For noen er kanskje bærekraft et ord uten innhold, for oss er det en rettesnor for hverdagslige små og store handlinger og valg. Hver dag er en ny mulighet til å skape en bedre fremtidsmulighet for våre barn og etterkommere.
For noen år tilbake fikk vi oss en skikkelig oppvekker da vi hadde besøk fra Norsk landsbruksrådgiving for økologisk førsteråd. En av tilbakemeldingen fra rådgiveren var at det var siste stadiet av erosjon på et av gårdens jorder, og hva er vel det for ressurs å overlate til kommende generasjoner når tilgangen på ren mat kanskje blir en av de store globale utfordringene?
Dette startet en rekke tanker om framtida. Med et mål, en drøm og et sterkt ønske om å videreføre en framtidsrettet eiendom til neste generasjon, forsto vi at det måtte tas store grep. En matjord uten liv og næring er intet godt utgangspunkt for å gi kommende generasjoner et godt driftsgrunnlag. Mangelen på mangfoldet er en av vår tids store utfordringer, både i naturen og blant våre gode og livsnødvendige hjelpere i tarmene våre. Skal vi få til en livskraftig og fremtidsrettet gård er mangfoldet en av nøklene som trengs. Etter mange år med konvensjonell planteproduksjon på gården, var jordas mikroliv utarmet og næringsfattig, og nivået av organisk materiale svært begrenset. Altså ikke det beste grunnlaget for en omlegging til økologisk drift. Behovet for oppbygging av jorda var tydelig tilstede, og jorda er jo nøkkelen til næringsrik mat.

«Maten blir ikke mer næringsrik enn jorden er som man dyrker maten i.»

Uten husdyr på gården, var det utfordrende å få til en god økologisk drift, da husdyrgjødsel er en viktig faktor for oppbygging av jorden. Naturgjødsel, eller organisk gjødsel, har en lengre virketid enn kunstgjødsel, da flere av næringsstoffene er helt eller delvis ”bundet fast” i kompliserte forbindelser. Gjødselen trenger tid under jorda, og her blir den nedbrutt eller omdannet til stoffer plantene klarer å dra nytte av. Naturgjødsel bidrar til et mer fordelaktig miljø for mikroorganismer, noe som i sin tur øker jordkvaliteten.

En gård uten husdyr – hva gjør vi da? Utfordringer er til for å løses, og første dyret i en ny storfebesetning kom i morgengave til bryllupet. Dolly har nå bidratt med mange flotte avkom, og en liten besetning kulturlandskapspleiere er nå blitt til over 80 små og store. Denne gjengen har gitt oss mulighet til å bygge opp jordkvalitet og mikroliv som gir et godt grunnlag for produksjon av ren mat. Du kan lese mer om våre dyr her.

Fokuset på bærekraft i alle ledd åpner også nye dører. Vårt fokus på bærekraft i praksis gjør at vi stadig kommer i dialog med andre som har samme fokus og mål, og tidligere i høst ble i blant annet invitert til Torsdagsdagslunsj for å holde foredrag om «Bærekraft i praktis» arrangert av Klosser Innovasjon og Byen Vår. Innlegget ble en kort presentasjon av vårt fokus på ren mat, rent vann, mangfold, og mange av de praktiske tiltakene vi har tatt, og vil ta, for å bidra til en bedre fremtid for våre etterkommere. Dette omhandlet alt fra mikroliv i jord, til teknologi, kretsløpsbasert arbeid, ren mat som gir mangfold, og et daglig fokus på miljø, samfunn og økonomi.
For å gjøre det enklere å ta grep sammen, så har du her forslag til grep du kan gjøre som bidrar for en bedre hverdag for dine barn, barnebarn og fremtidens generasjoner.

Hverdagsbidrag til framtiden: 

  • Redusere plastbruk
  • Sortere søppel
  • Kompostere
  • Bruk lokk når du lager mat
  • Drikk springvann
  • Reparer i stedet for å kjøpe nytt
  • Kvalitet
  • Velg lokalt
  • Lokalmat
  • Plukk og sank
  • Insektvennlig hage
  • Bruk sykkel og joggesko
  • Lag spennende restemat
  • Fly mindre
  • Reduser forbruket
  • Samkjør
  • Vær sosial med noen som trenger det


Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. I sum blir dette mye.   

Tilbake til toppen