Create an Account
24. april 2021

Andelslandbruk er et langsiktig samarbeid mellom forbrukere og de som produserer mat- og andre landbruksprodukter. Ansvar, risiko og avling blir delt mellom partene etter avtale for ett år om gangen.

Drømmer du om egen kjøkkenhage, men vet ikke hvordan? Vi er din kjøkkenhage. Du bidrar med 12 timer dugnad i løpet av sesongen, og er da med å produsere dine egne økologiske grønnsaker som vi høster gjennom hele vekstsesongen. Målet med dugnaden er at det skal være både lærerikt, sosialt, og morsomt. Dette kan være oppgaver som såing, planting luking el. Her jobber vi på lag med naturen i Solør.

 

Andelslandbruk bygger på fem prinsipper:

  1. Dialog om driften. Det vil være flere årlige treffpunkt på gården, og det blir derav også et sosialt fellesskap
  2. Gjennomsiktig økonomi.
  3. Delt avling – delt risiko. Andelshaverne forhåndsbetaler en andel, og deler dermed risiko for årsvariasjoner. Du betaler ikke for en bestemt mengde, men for en bestemt produksjon som eies av og deles mellom andelshaverne.
  4. Involvering. Du tar gjennom din deltakelse ansvar for din matforsyning.
  5. Bærekraftig drift. Driften skjer på en ansvarlig og varsom måte som tar vare på miljøet, både for nåværende og kommende generasjoner. Driften etterstreber å opprettholde og fremme helsen til jord, planter, dyr og mennesker.

 

Hva koster det?
I 2021 er prisen kr. 2500 for en andel, og den inneholder omtrentlig 100 enheter grønnsaker. Som en enhet regnes f.eks en blomkål, et salathode, 0,7 kg gulrot eller en hodekål. I år ønsker vi også å få til ulike kurs og aktiviteter i løpet av året (så fremt dette tillates).
Vi deler av vår kunnskap og involverer deg i driften så mye du måtte ønske og ha anledning til.
Bor du langt unna så jobber vi nå med å legge til rette for utkjøring mot en liten sum.
Synes du en andel er litt mye for deg, så må du gjerne dele med noen andre.

Du kan i tillegg få kjøpt mel av urkorn av emmer og spelt, samt pakker med frilandsgris, grasfora storfe og lam/sau.

 

Du kjøper din andel for 2021 ved å sende oss en e-post med:

  • Fullt navn
  • Adresse
  • Mobilnummer
  • E-post
  • Ønsket antall andeler

 

Vil du vite mer eller bidra, så ta kontakt med oss:

 

Kjersti Rinde Omsted
Mobil              419 17 351
E-post            kjersti@opaker.no

 

VELKOMMEN TIL EN SMAK I DIN EGEN KJØKKENHAGE!

18. mars 2021

Surdeigsbakst er blitt mer og mer populært de siste årene, men baking med surdeig er absolutt ikke noe nytt fenomen.
Surdeig lages ved å blande mel og vann, og hvis denne blandingen står en stund vil det naturlig starte en fermenteringsprosess (en slags gjæring). Denne gjæringsprosessen skjer ved hjelp av små levende organismer som finnes naturlig i kornet og lufta.

 

Det er først og fremst to typer organismer, melkesyrebakterier og gjær, som lever i en symbiose i surdeigskulturen. Surdeigen er rett og slett et lite og velfungerende økosystem fullt av liv.
Mikrobiologiske studier har påvist over 50 ulike arter av melkesyrebakterier i surdeig, der de fleste tilhører slekten Lactobacillus. Melkesyrebakterier som Lactobacillus er også viktige i produksjonen av andre matvarer som ost, yoghurt og surkål. Ikke minst er de en naturlig del av vår tarmflora.

 

Ved å bake med surdeig starter en nedbrytningsprosess av både gluten, fytinsyre, og andre tungtfordøyelige stoffer i kornet. Det gjør jobben for magen vår enklere, og de fleste opplever surdeigsbrød som lett fordøyelig. I tillegg øker surdeigen tilgjengeligheten av mineraler og andre næringsstoffer, slik at de lettere kan tas opp fra tarmen.

Surdeigsbakst gir: Surdeigsbakst

-mindre blodsukkersvingninger da det har lavere glykemisk indeks

-metter bedre

-øker tilgjengeligheten av mineraler ved å bryte ned fytinsyren

-lettere fordøyelse da tungt fordøyelige karbohydrater og proteiner delvis brytes ned av melkesyrebakteriene

-bedret holdbarhet

 

Tradisjonen har en lang historie som antas å kunne datere helt tilbake til jordbrukets opprinnelse i området øst for Middelhavet, for ca. 11.000 år siden.

Brød og annen bakst laget med surdeig har lang holdbarhet, er lett å fordøye og har et høyt næringsinnhold. Vin vinn på mange områder.

 

Hvordan ta vare på surdeigsstarteren?

 

Baker du en gang hver uke, eller annen hver uke, kan det være lurt å oppbevare surdeigsstarteren i kjøleskapet. Ta starteren ut i romtemperatur 1 døgn før du skal bake. Den er klar når den «bobler av glede». Du kan også bruke «flytetesten». Ta ut en ss surdeigsstarter og se om denne flyter på vann. Det er et godt tegn på at den er bakeklar.

 

For å ta vare på starteren, mater du ukentlig:
Finn et rent glass med lokk. Tilsett 1 dl vann i glasset, 2-3 ss surdeigsstarter, og rør inn 1-1,5 dl mel til en grøtet masse. Sett på lokk, og plasser i kjøleskapet.

 

Dersom du ønsker en starter som setter raskt fart på bakeprosessen kan du lage en liten fordeig av 2 dl vann, 3 ss surdeigsstarter og mel. Dette rører du sammen til en grøtet masse, og lar står på benken til den bobler godt. Da tilsettes ønsket mengde vann og mel, og du baker som ønsket.

Skulle starteren skille seg så rør den godt sammen, og ta over 2-3 ss i et nytt glass som du tilsetter 1 dl vann, og rører inn mel til en grøtet masse.

Husk alltid å ta av litt starter som du setter i kjøleskapet for neste baking. Vil du være helt sikker kan du fryse ned et lite glass starter.

 

Får du surdeigsstarter til overs når du mater starteren eller baker, så er det en super gave å gi til en venn

Lykke til med surdeigsbaksten.

8. mars 2021

Her er vi allerede godt i gang med planleggingen av 2021, og en av de store høydepunktene ( i alle fall foreløpig) er grunnskurs permakultur. Kurset holdes over 3 langhelger i mai til juli. Dette er det 72 timers internasjonale anerkjente Permaculture Design Course (PDC), og de som fullfører kurset får et sertifikat som gjelder over hele verden. Dette sertifikatet er en god innføring i permakultur og vil være en klar styrke og fordel hvis du ønsker å arbeide for en bærekraftig livsstil, som et supplement til annen relevant utdannelse, eller om du ønsker f.eks å arbeide gjennom nettverk som Woof , Camphill eller Workaway.

 

Permakultur – Hva er det?

 

Permakultur etikk er en innstilling i forhold til det å leve, og overleve på planeten vår. I Permakultur snakker vi om en tredelt etikk: Omsorg for jorda, omsorg for mennesket og rettferdig fordeling av overskuddstid, penger og materielle ting.

 

Permakultur som begrep oppstod i Australia, grunnlagt av Bill Mollison. Han hadde en visjon om matskoger, og bruker begrepet i forhold til planlegging og drift av menneskeskapte økosystemer hvor vi kan høste av et naturlig overskudd. Denne kombinasjonen av landskapsøkologi og design har blitt et anerkjent verktøy globalt, og blir stadig mer utbredt.

 

Global Ecovillage Network ble stiftet i 1995 av en gruppe Permakulturlærere og designere. De fleste ecovillages eller økolandsbyer bruker Permakulturdesign som verktøy når de planlegger sine økosamfunn.

Norsk Permakulturforening er del av et internasjonalt nettverk som jobber med bærekraftig utvikling i praksis.

 

Kurset egner seg for alle som vil fordype seg i økologi og økologisk tenkning, for de som vil planlegge sine hus, hager eller småbruk, for de som vil skape et mer miljøvennlig liv, og også for de som vil delta i et økosamfunnsprosjekt eller bare lære mer om en bærekraftig livsstil.

 

Lærer er Jan Martin Bang

 

Jan Martin Bang er født i Oslo og vokste opp i England hvor han har sin utdannelse. Han tok Bachelor i arkeologi, filosofi og geografi i 1973 (BA, Nottingham University), pedagogisk utdannelse i 1974 (Post Graduate Certificate of Education, Nottingham University), og jordbruksutdannelsen i 1980 (Certificate of Agriculture, Lincolnshire College of Agriculture). Han var aktiv i den engelske samvirke bevegelsen (Co-operative Movement) og fagforeningen for landbruksarbeidere i 1970 og ’80 årene. Han flyttet til Israel i 1984 og var kibbutz medlem i 16 år. Siden 1993 arbeidet han med miljøprosjekter i kibbutz bevegelsen. Han representerte” Global Ecovillage Network” i Israel, og var med å bygge opp den Israelske Permakultur bevegelsen, og underviste noen av de første Permakultur kurs på hebraisk. Som en del av dette arbeidet fikk han anledning til å reise mye i Midt Østen, besøke prosjekter og undervise i Egypt, Tyrkia, Kypros og i de Palestinske områder.

 

 

I 2000 flyttet han til Norge og var medarbeider på Solborg Camphill Landsby utenfor Hønefoss i Norge i flere år. Han var tidligere sekretær i Norsk Permakultur Forening og har vært aktiv i økolandsbymiljøet i Norge. Han er styreformann i Norske

 

Økosamfunns Forening og er fortsatt i styret i Norsk Permakultur Forening. Han fikk sin Permakultur Diplom fra det Nordiske Permakultur Institutt i 2006 for hans arbeid innenfor pedagogikk og felleskapsutvikling.

 

 

 

Han skrev boken ”Ecovillages – a Practical Guide to Sustainable Communities” i 2005, og i 2007  “Growing Eco Communities – practical ways to create sustainability”, begge er utgitt av Floris Books i Edinburgh. To bøker til kom i 2009; ”Sakhnin  – a portrait of an environmental peace project in Israel” og ”The Hidden Seed – the story of the Camphill Bible Evening”. I 2010 kom boken “”A Portrait of Camphill – from founding seed to worldwide movement”, en bok om Camphill bevegelsens historie internasjonalt. To bøker kom ut i 2015: ”Permaculture – A Spiritual Approach” og ”Permaculture – A Student’s Guide to the Theory and Practice of Ecovillage Design”.

Ta gjerne kontakt: jnbng49@gmail.com

Hjemmeside: www.permakulturisten.com

 

 

 

Kurset holdes over 3 langhelger

 

Første helg, torsdag 20. til søndag 23. mai:
Permakultur prinsipper og design, jord og planter.

Andre helg, torsdag 8. til søndag 11. juli:
Vann, teknologi og energi, tomt design, hus design og bygg, alternativ økonomi og samfunn. 

Tredje helg, torsdag 19. til søndag 22. august:

Økolandsbyer, bioregioner, presentasjon av design prosjekter, avslutning. 

 

Hver helg vil begynne på torsdag formiddag kl. 09.30 til kl. 18 30 med en pause for lunsj. Vi avslutter på søndager omtrent kl. 13 00 med en oppsummering av helgens tema, og avklaring av oppgaver for neste treff. Det forventes omtrent 28 timer undervisning/arbeid hver helg. (3 x 26 timer = 78 timer)

Kurspris kr. 15.000

 

Prisen inkluderer kursavgift og mat, men ikke overnatting.

Medlemsavgift i Norsk Permakulturforening for 2021 er inkludert i kurset.

Vennligst si ifra på forhånd hvis du har matallergier eller andre spesielle behov. Det er mulig med noe rabatt for studenter og lavtlønnede. Ta kontakt med oss angående dette. Vi ber deltagere ta med seg skrivesaker, notis og tegneblokk samt gode klær og støvler.

Overnatting:

Rom kan reserveres på Opaker Gård. Ellers er det mulig å sove i eget telt. Ta kontakt for reservering av overnatting opaker@opaker.no

 

Kontakt oss for kursplass på e-post: opaker@opaker.no

Påmelding til opaker@opaker.no  som er bindende ved innbetaling av depositum på kr. 2000.  Faktura sendes på e-post.

 

Frist for innbetaling av den resterende kursavgiften er senest 1.mai 2021.  Skulle vi avlyse kurset betaler vi hele summen tilbake. Hvis kursdeltakeren selv må avlyse, betales ikke depositum tilbake.

 

 

Informasjon om kursinnhold:  Jan Bang. Tel: 48129653. Epost: jnbng49@gmail.com

 

Kontaktperson Opaker Gård: Kjersti Rinde Omsted Mob: 419 17 351

 

 

Kurset arrangeres i samarbeid med Norsk Permakulturforening www.permakultur.no

11. februar 2021
Har du også fått med deg muligheten til å handle i alle landets REKO-ringer?
Eller er du en av de som har hørt om REKO, men ikke funnet helt ut av det?

 

REKO – hva er det egentlig?

Kort fortalt er REKO lokalt produsert mat, uten mellomledd. REKO-ringen er en enkel salgskanal hvor kundene kan handle direkte fra lokale matprodusenter, mens produsentene på sin side kan annonsere og selge varer fra egen produksjon via ringens felles gruppeside. Kundene forhåndsbestiller varer via ringens felles Facebook-gruppe. Varene leveres ut av produsenten på ringens annonserte utleveringssted, dato og klokkeslett. Dette gir deg som kunde full sporbarhet og ferskere varer rett fra oss som produsent.

REKO betyr REttferdig KOnsum og er et handelsfenomen grunnlagt av Thomas Snellman i Finland i 2013. Salgsfenomenet REKO er salg av matvarer UTEN MELLOMLEDD. Man må være første ledds produsent for å selge matvarer og direkte biprodukt fra egen produksjon via REKO-ringen, hvor produsenten av varen får 100 % av salgssummen.

Er du interessert i å teste ut din lokal REKO-ring? Søk opp Reko på Facebook, og be om å bli medlem.
Du finner oss i følgende Reko-ringer:

Håper vi sees i en Reko-ring nær deg! I Reko finner du både mel av vårt urkorn, grasfora langtidsmørnet storfekjøtt, lam og sau, og elg fra skogen.

Vil du lese mer om REKO kan vi anbefale et besøk på NBS.

13. november 2020

Mange år og arbeidstimer er gått siden vi tok beslutningen om å starte med økologisk produksjon av urkorn, og nå kan vi endelig glede oss over å kunne bake med mel fra egen åker. Det var med stor glede og stolthet vi kunne motta de første melposene med spelt fra mølla.

 

 

«Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet».

 

I 2017 startet prosessen med oppformering av eget såkorn av økologisk urkorn. Etter mange år med konvensjonell såkornproduksjon var kompetansen godt ivaretatt hva gjaldt såkorn, og nå skulle dette testes ut med økologisk dyrking. For å kunne godkjennes som økologisk produsent av grønt krever det to år med karens, dvs. produksjonen foregår som om det skulle være økologisk (uten kunstgjødsel og plantevern), men betalingen for varen er konvensjonell. Det vil si at det krever både store investeringer og innsats. En ny produksjonsform skal læres, noe som er ressurskrevende, og når jordfruktbarheten skal bygges opp igjen med mer jordliv, organisk materiale, bedre jordstruktur og næringsgrunnlag er dette også tidkrevende, og man må også forvente en avlingsnedgang, som resulterer i lavere inntekter.  Er dette årsaken til at så mange kvier seg for å legge om til økologisk?

Hva er så urkorn og hvorfor vil vi produsere dette?

Urkorn er en samlebetegnelse på gamle kornarter, blant annet enkorn, emmer og spelt (hvetesorter).  Kornet vi i dag benytter er videreutviklet gjennom århundrer for å kunne gi størst mulig avlinger og best mulig matkorn, samt enklest mulig melproduksjon.

Mel fra urkorn har ofte en litt annen og mer konsentrert smak enn vanlig mel. Både enkorn og emmer har en litt nøtteaktig smak, emmer mer enn enkorn.

 

ENKORN

Enkornets næringsinnhold har vist seg å være radikalt annerledes enn de konvensjonelle moderne hvetesortene.  Proteininnholdet i enkorn er høyere enn i noen annen hvetetype, men enkorn har en annen sammensetning av protein enn de andre hvetesortene. Enkorn har en høyere andel glutenin i forhold til gliadin, og gliadinvarianten i enkorn mangler de genene som folk som ikke tåler vanlig hvete ofte reagerer på. Dette betyr at mange som reagerer på vanlig hvete kan tåle enkorn. Sammenliknet med de konvensjonelle moderne hvetesortene har enkorn tre til fire ganger mer betakaroten, dobbelt så mye vitamin A, og fire ganger så mye av antioksidantene lutein og riboflavin.

Enkorn er det opprinnelige hvetekornet og viltvoksende enkorn ble svært tidlig benyttet som mat. Enkorn er trolig verdens eldste kornsort, og er opprinnelsen for alle andre kjente sorter av emmer, spelt og hvete. Vill enkorn ble høstet allerede flere tusen år f.Kr. Kultivert enkorn var mye brukt fram til midten av bronsealderen, da emmer tok over.

 

EMMER

Etter enkorn kom emmer og etter det spelt. Den oppstod som en krysning mellom enkorn og gressarten geitøye.  Emmer har en nøtteaktig aroma, og gir et relativt mørkt brød. Det egner seg godt både til grovt brød, mørdeiger, søt gjærbakst og kaker. Emmer tåles godt av folk flest, og blir ofte brukt av mennesker med fordøyelsesproblemer, hveteintoleranse / glutenintoleranse.
Emmer er en svært næringsrik kornart. Dette kornet er rikt på fiber, og har et mykt gluten. Det er, i likhet med enkorn, et hardt korn som trenger forholdsvis lang hevetid, og egner seg derfor svært godt til gamle bakemetoder som kaldheving og surdeig.

 

SPELT

Denne sorten oppstod som en naturlig krysning av emmer, og er den tredje eldste kornsorten vi kjenner til i hveteslekten. Spelt har blitt veldig populært på grunn av god smakelighet, mykere gluten og et lavere innhold av tungtfordøyelige karbohydrater (fruktaner). Mange opplevelser å tåle spelt bedre enn vanlig hvete. Spelt har et høyt innhold av bl.a. jern, protein, enumettede fettsyrer, fiber og mineraler som kalsium, fosfor, magnesium og sink. Bakeegenskapene i spelt er gode, og kan erstatte den moderne hveten.

I dag kan man få kjøpt mel fra alle tre urhvetekornsorter. Proteinet i melet, glutenet, er annerledes i enkorn, emmer og spelt enn det man finner i vanlig hvetemel. Enkorn, emmer og spelt, er svakere på gluten og rik på næring i forhold til den moderne hveten. Urkorn har også mindre stivelse enn moderne hvete.
Urkorn har absolutt sine gode helsefordeler, og dette er hovedårsaken til at vi startet denne produksjonen. Kornet har også gjennom naturlig evolusjon fått utvikle seg gjennom tusenvis av år på lag med naturen i vær og vind, regn og tørket. Vi har fått tydelige bekreftelser på at dette er kornsorter som klarer seg godt både i tørke og med mye fuktighet. Urkornet har et godt utviklet rotsystem, og under tørkesommeren 2018 var dette noe som virkelig kom godt med. Mens havreåkeren vår var tynn og dårlig, stor urkornet skikkelig fint. Samme resultat har vi sett med mye regn,- urkornet klarer seg godt og viser sin robusthet. Det er virkelig fascinerende å se hvordan naturen utvikler sorter som tilpasser seg så ulike forhold.

Urkornet vårt males på Økologisk spesialkorn, og selges direkte fra gården og i ulike rekoringer. Vil du vite mer så send oss en mail.

 

20. mars 2020

Vi plukker og sanker, og nå er det fint å sanke chaga som er en super sopp for å styrke immunforsvaret. Soppen er lett gjenkjennelig på de hvite bjørkestammene hvor du ser den som en brunsvart knudrete svulstlignende form. Den mørkbrune til svarte overflaten som er svært hard og kraftig oppsprukket på kryss og tvers, noe som gjør at den ser ut som brent kull. Soppen kan være noe sprø slik at biter av overflaten lett kan brekkes av.

Her bruker vi hovedsak chaga til te. Det gjør du enkelt ved å:

  • sanke chaga på en bjørk
  • del soppen i mindre biter og tørk i ovnen på 40 grader i varmluft
  • mal chagaen (bruk gjerne en kaffekvern)
  • kok opp vann i en stålkjele, og ha i chaga. La soppen koke med i kjelen i minimum en time.
  • teen kan enten drikkes som den er, eller avkjøles og settes i kjøleskap slik at du kan drikke et glass daglig.

Her kokes det opp 2 liter vann og tilsetter 1-2 ss chaga. Dette kokes i en time, og deretter siles blandingen over på flakse og oppbevares i kjøleskapet. For å styrke immunforsvaret drikkes et glass daglig.

 

Hvorfor chaga?

Chaga er den sterkeste naturlige antioksidanten vi kjenner, og soppen er et adaptagen som virker immunregulerende, krefthemmende, styrkende, rensende, smertestillinde, mageregulerende, betennelseshemmende, og i tillegg er chaga både betennelses- og virushemmende. Dette er egenskaper som er gull verdt for å styrke immunforsvaret. Chaga er trolig den soppen som har det største mangfoldet av medisinske egenskaper.

 

Chaga er en næringsrik sopp som inneholder en rekke viktige mineraler (kalsium, kalium, magnesium, jern, fosfor, sink, silisium), spormineraler (kobber, mangan, germanium, cesium, rubidium, antimon, barium, bismut, bor, strontium), vitaminer (B2, B3, D2), kostfiber og en nesten komplett aminosyreprofil med unntak av isoleucin. I tillegg inneholder chaga betaglukaner, betulin, lanostane triterpenoider og en rekke andre aktive stoffer.

Chaga inneholder svært mye germanium og sink i forhold til innholdet i andre næringsmidler. Betulin (og betulinsyre) er medisinsk aktive stoffer fra bjørketreet som blir oppkonsentrert i det svarte ytre laget på chagasoppen, som er funnet å inneholde omkring 30 % betulin.

Mange av chagasoppens krefthemmende egenskaper er knyttet til beta-glukaner. Effekten av beta-glukanene er imidlertid bare én av mekanismene som chaga har for å motvirke kreft. Chaga har i tillegg bemerkelsesverdig høye verdier av den DNA-beskyttende antioksidanten melanin, som bekjemper stråling ved å aktivere pinealkjertelen.
Langvarig inntak av chaga knyttes til økt motstandskraft mot alle former for kreft (erfaringsstudie  fra Russland). Alt dette gjør at chaga kan karakteriseres som en “superurt” og et middel som kan støtte enhver annen kreftbekjempende terapi.

Chaga har virushemmende effekt, og den antivirale effekten antas å skyldes innholdet av betulin, hispolon, hispidin, lupeol og mykosteroler. Soppen hjelper kroppen til å stimulere eget immunforsvar ved at 3-beta-D-glukanene, som er en del av cellestrukturen i denne kjuken, forårsaker en pansystemisk moderering av T-cellene, makrofagene og de nøytrofile leukocyttene. Det er fastslått at antallet og levedyktigheten til disse hvite blodcellene øker med så mye som 4000 % i løpet av 20 timer etter inntak av chaga. I tillegg inneholder chaga triterpene forbindelser som støtter thymuskjertelen og milten, noe som er viktig for å sikre at immunceller blir riktig programmert.

GÅ UT, NYT NATUREN, PLUKK OG SANK, OG STYRK IMMUNFORSVARET!

 

Kilder:
http://www.rolv.no
https://www.medicalmedium.com
https://nafkam.no
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4946216/
https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/1534735418757912
https://www.researchgate.net/publication/292307163_Mushroom_medicine

 

14. februar 2020

Hvorfor matskog?

Er du også en som drømmer om å ha en levende hage med masse spennende planter hvor du kan nyte istedet for å måtte jobbe hele tiden?
En matskog er selvopprettholdende og regenerer omgivelsene. Ved å bruke flerårige matplanter, polykulturer, planting i sjikt og ingen pløying, øker vi biologisk mangfold, fanger karbon og bygger god jord samtidig som vi får næringsrik mat tilbake.

En skoghage eller matskog er en hage som er bygd opp for å fungere på samme måte som en ung skog, med den forskjell at den består av planter som direkte eller indirekte er for egennytte – som regel med mange spiselige vekster. Den kan inneholde store og små trær, busker, stauder, urter, rotfrukter, klatrere og sopp. De plantes på en måte som gjør samhandlingen mellom plantene optimal og som gjør hagen selvopprettholdende.

Fordypningshelg i permakulturdesign Opaker Gård 6. og 7. juni 2020

Permakultur baserer seg på å arbeide med naturens økosystemer som modell, og brukes med stor suksess både på gårder og i hager over hele verden, i alle klimasoner. Med permakultur kan vi høste av et naturlig overskudd, uten sprøytemidler og kunstgjødsel.

Målet for kurset er å gi deltagerne en opplevelse av bærekraftig utvikling i praksis, ved bruk av permakulturprinsipper. Kurset vil være nyttig for hageeiere, gårdbrukere, slow food-aktivister, miljøvernere og alle mennesker med kjærlighet til jorden. Her får du informasjon om en måte hvor hver enkelt av oss helt konkret kan bidra til å redusere verdens miljøutfordringer.

 

Målene for helgen er å gi deltagerne:

  • anledning til å studere noen av permakulturdesignprinsippene
  • en lærerik erfaring i bruk av designprinsippene på et konkret sted.
  • en positiv opplevelse av permakultur slik den kan brukes til å utvikle et sted uansett hvor det ligger eller hvor stort det er.

 

Program for helgen:
Lørdag  6. juni

09 00              Ankomst, registrering, kaffe og te
10 00               Velkommen, praktisk informasjon. Introduksjonsrunde. Permakultur: hva er det? Introduksjon til prinsippene vi kan bruke til å designe økosystemer.
Tur rundt gården, husene, tunet og markene.
13 00              Lunsjpause
14 00              Kart, skisser og designprosess
16 00              Pause
16 30              Soner, sektor, vektor, større tomt-design
18 00              Kveldsmat
20 00             Deling i mindre grupper for å utarbeide ulike designforslag for stedet.

 

Søndag   7. juni

08 30              Frokost
09 00              Oppsummering av gårsdagens undervisning.
09 30              Praktisk arbeid på stedet, liten jorddekkehage og andre permaprosjekter.
11 00               Fortsettelse av designarbeidet i smågrupper fra lørdag kveld.
13 00              Lunsjpause
13 30              Presentasjoner av designoppgaver, åpen samtale.
15 00              Veien videre, evaluering og avreise.

De som vil fortsette med det praktiske arbeidet som ble startet på formiddagen kan gjøre det, det vil bli litt aftensmat for dem senere på dagen.

Påmelding og mer informasjon:

Påmelding til opaker@opaker.no

Opaker Gård, Opaker 58, 2260 Kirkenær.
Tel: 62 92 55 60
opaker@opaker.no
www.opaker.no

Pris kr. 2900 inkl kursmateriell, lunsj begge dager, kveldsmat lørdag og frokost søndag.
Faktura sendes deltakerne på e-post ved påmelding, og må være betalt før kurset.

Overnatting kommer i tillegg. Du kan reservere overnatting på Opaker Gård på opaker@opaker.no
Pris kr 800 i enkeltrom, og kr. 1350 /rom for dobbeltrom.
Dersom du vil overnatte i telt så kan du ta med eget telt og overnatte i hagen til kr. 100. Dette inkluderer da bruk av garderobe.

Seminarleder er Jan Martin Bang, diplomholder i permakultur og aktiv medlem av styret i Norsk Permakulturforening siden 2000. Han har skrevet flere bøker om miljø og fellesskap.

 

Spørsmål om innholdet:   jan@permakultur.no      www.permakulturisten.com

 

 

Kurset arrangeres i samarbeid med Norsk permakulturforening www.permakultur.no

12. januar 2020

Andelslandbruk er et langsiktig samarbeid mellom forbrukere og de som produserer mat- og andre landbruksprodukter. Ansvar, risiko og avling blir delt mellom partene etter avtale for ett år om gangen.

Drømmer du om egen kjøkkenhage, men vet ikke hvordan? Vi er din kjøkkenhage drevet av en profesjonell gartner. Du deltar det du møtte ønske. I år starter første sesong med andelslandbruk, og du kan nå sikre deg lokale økologiske grønnsaker produsert på lag med naturen i Solør.

 

Følgende grønnsaker er foreløpig planlagt dyrket i første sesong:

Gulrot Kålrot Salater Svartkål Bladbete
Blomkål Rødbet Urter Knutekål Bønner
Brokkoli Neper Løk gul Rosenkål Persillerot
Hodekål Purreløk Rødløk Romanesco Mais
Rødkål Pastinakk Grønnkål Sylteagurk Erter
Jordskokk Potet

 

Andelslandbruk bygger på fem prinsipper:

  1. Dialog om driften. Det vil være flere årlige treffpunkt på gården, og det blir derav også et sosialt fellesskap
  2. Gjennomsiktig økonomi.
  3. Delt avling – delt risiko. Andelshaverne forhåndsbetaler en andel, og deler dermed risiko for årsvariasjoner. Du betaler ikke for en bestemt mengde, men for en bestemt produksjon som eies av og deles mellom andelshaverne.
  4. Involvering. Du tar gjennom din deltakelse ansvar for din matforsyning.
  5. Bærekraftig drift. Driften skjer på en ansvarlig og varsom måte som tar vare på miljøet, både for nåværende og kommende generasjoner. Driften etterstreber å opprettholde og fremme helsen til jord, planter, dyr og mennesker.

 

 

Hva koster det?
I 2020 er prisen kr. 2500 for en andel, og den inneholder 100 enheter grønnsaker.
Som en enhet regnes f.eks en blomkål, 1 kg gulrot eller en hodekål.

Du vil i tillegg få anledning til å delta på ulike kurs og aktiviteter i løpet av året.
Vi deler av vår kunnskap og involverer deg i driften så mye du måtte ønske og ha anledning til.
Bor du langt unna så jobber vi nå med å legge til rette for utkjøring mot en liten sum.

Synes du en andel er litt mye for deg, så må du gjerne dele med noen andre.

Du kan i tillegg få kjøpt mel av urkorn av emmer og spelt, samt pakker med frilandsgris, grasfora storfe og lam/sau.

 

 

Du kjøper din andel for 2020 ved å sende oss en e-post med

  • Fullt navn
  • Adresse
  • Mobilnummer
  • E-post
  • Ønsket antall andeler

Vi har noen ledige andeler, så her er det førstemann til mølla….. 

 

Vil du vite mer eller bidra, så ta kontakt med oss:

Kjersti Rinde Omsted

Mobil             419 17 351

E-post             kjersti@opaker.no

Web:              https://www.opaker.no/

 

Heinrich Jung

Mobil              413 38 817

E-post            carlheinrichjung@hotmail.com

Web:              https://heinrichjung.no/

 

VELKOMMEN TIL EN SMAK I DIN EGEN KJØKKENHAGE!

11. desember 2019

Ekte juletre eller plastikk, norsk gran eller edelgran? Hva er best for miljøet? Hvordan tar jeg best vare på treet? Spørsmålene kan være mange, og det finnes ulike meninger om juletresaken. Det deles mange tanker om juletrær i disse førjulsdager, blant annet hos Framtiden i våre hender, som skriver om det bærekraftige juletrevalget.
Her nevnes blant annet:

  • Velg ekte juletrær framfor plast. De er stort sett bedre miljøvalg.
  • Hogg gjerne ditt eget juletre hvis du har mulighet. Dyrkede juletrær gjødsles, og ofte sprøytes jorda med ugressmidler.
  • Velg norske, gjerne lokalproduserte juletrær. Transportavstanden har en del å si for den samlede miljøbelastningen.
  • Kombiner juletreinnkjøpet med andre aktiviteter, eller dropp bilen. Er det langt til butikken, kan bilturen ha mer å si for den samlede miljøbelastningen enn hva slags tre du kjøper.

 

Som du forstår er ikke et juletre bare et juletre. Ulike juletreproduksjoner representerer ulike miljøbelastninger. Dette er også bakgrunnen for at vi har valgt å produsere juletrær på lag med naturen uten sprøytemidler, og  med god hjelp av våre firbeinte naturlandskapspleiere av rasen shropshire. Du kan lese mer om selve produksjonen vår her.

Det er stor forskjell på de ulike juletrærne du får kjøpt. Norske trær er som ferskvare å regne i motsetning til importtrær som ofte hugges i oktober, og i tillegg har lang transport til markedet. Norsk gran er et naturlig tre, men som mange opplever drysser mye. Et godt alternativ er norsk fjelledelgran som er et naturlig pent og slankt nålfast tre. Her får du både et naturlig tre med god lukt, og et tre som holder seg pent.

 

Slik behandler du treet riktig

  • Kjør hjem treet i bil/tilhenger. Treet frysetørres om du legger det på taket på bilen.
  • Akklimatiser treet i minst ett døgn. Ta av nettet så grenene får rettet seg ut.
  • Sag en tynn skive (2-3 cm) av rotenden før treet settes i juletrefoten med vannbeholder. Det gjør det lettere for treet å ta opp vann.
  • Pass på at juletreet alltid har vann.
  • Unngå å plassere treet for nært varmekilder.

 

Har du fortsatt ikke ordnet deg juletre?
Vi tilbyr selvhugst også i 2020. Det blir søndag 13. og 20.desember fra 10:00 – 13:00. Ellers kan du kjøpe trær fra oss på
Fargerike Flisa
Innlandet Auto i Våler
Vintertid i Elverum
Lokal Harbitz Torg i Oslo
– og  Landhandleriet på Røa

Får du ikke hentet treet selv, så kan vi være behjelpelig med hjemkjøring på Østlandet. Ring juletrebonden Arne Wilhelm på 92684344, så finner han som regel en løsning.
Bor du andre steder i landet så kan du finne en lokal juletreprodusent her.

 

Lag deg fine førjulsdager sammen med dine. 

Tilbake til toppen