Create an Account
13. november 2020

Mange år og arbeidstimer er gått siden vi tok beslutningen om å starte med økologisk produksjon av urkorn, og nå kan vi endelig glede oss over å kunne bake med mel fra egen åker. Det var med stor glede og stolthet vi kunne motta de første melposene med spelt fra mølla.

 

 

«Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet».

 

I 2017 startet prosessen med oppformering av eget såkorn av økologisk urkorn. Etter mange år med konvensjonell såkornproduksjon var kompetansen godt ivaretatt hva gjaldt såkorn, og nå skulle dette testes ut med økologisk dyrking. For å kunne godkjennes som økologisk produsent av grønt krever det to år med karens, dvs. produksjonen foregår som om det skulle være økologisk (uten kunstgjødsel og plantevern), men betalingen for varen er konvensjonell. Det vil si at det krever både store investeringer og innsats. En ny produksjonsform skal læres, noe som er ressurskrevende, og når jordfruktbarheten skal bygges opp igjen med mer jordliv, organisk materiale, bedre jordstruktur og næringsgrunnlag er dette også tidkrevende, og man må også forvente en avlingsnedgang, som resulterer i lavere inntekter.  Er dette årsaken til at så mange kvier seg for å legge om til økologisk?

Hva er så urkorn og hvorfor vil vi produsere dette?

Urkorn er en samlebetegnelse på gamle kornarter, blant annet enkorn, emmer og spelt (hvetesorter).  Kornet vi i dag benytter er videreutviklet gjennom århundrer for å kunne gi størst mulig avlinger og best mulig matkorn, samt enklest mulig melproduksjon.

Mel fra urkorn har ofte en litt annen og mer konsentrert smak enn vanlig mel. Både enkorn og emmer har en litt nøtteaktig smak, emmer mer enn enkorn.

 

ENKORN

Enkornets næringsinnhold har vist seg å være radikalt annerledes enn de konvensjonelle moderne hvetesortene.  Proteininnholdet i enkorn er høyere enn i noen annen hvetetype, men enkorn har en annen sammensetning av protein enn de andre hvetesortene. Enkorn har en høyere andel glutenin i forhold til gliadin, og gliadinvarianten i enkorn mangler de genene som folk som ikke tåler vanlig hvete ofte reagerer på. Dette betyr at mange som reagerer på vanlig hvete kan tåle enkorn. Sammenliknet med de konvensjonelle moderne hvetesortene har enkorn tre til fire ganger mer betakaroten, dobbelt så mye vitamin A, og fire ganger så mye av antioksidantene lutein og riboflavin.

Enkorn er det opprinnelige hvetekornet og viltvoksende enkorn ble svært tidlig benyttet som mat. Enkorn er trolig verdens eldste kornsort, og er opprinnelsen for alle andre kjente sorter av emmer, spelt og hvete. Vill enkorn ble høstet allerede flere tusen år f.Kr. Kultivert enkorn var mye brukt fram til midten av bronsealderen, da emmer tok over.

 

EMMER

Etter enkorn kom emmer og etter det spelt. Den oppstod som en krysning mellom enkorn og gressarten geitøye.  Emmer har en nøtteaktig aroma, og gir et relativt mørkt brød. Det egner seg godt både til grovt brød, mørdeiger, søt gjærbakst og kaker. Emmer tåles godt av folk flest, og blir ofte brukt av mennesker med fordøyelsesproblemer, hveteintoleranse / glutenintoleranse.
Emmer er en svært næringsrik kornart. Dette kornet er rikt på fiber, og har et mykt gluten. Det er, i likhet med enkorn, et hardt korn som trenger forholdsvis lang hevetid, og egner seg derfor svært godt til gamle bakemetoder som kaldheving og surdeig.

 

SPELT

Denne sorten oppstod som en naturlig krysning av emmer, og er den tredje eldste kornsorten vi kjenner til i hveteslekten. Spelt har blitt veldig populært på grunn av god smakelighet, mykere gluten og et lavere innhold av tungtfordøyelige karbohydrater (fruktaner). Mange opplevelser å tåle spelt bedre enn vanlig hvete. Spelt har et høyt innhold av bl.a. jern, protein, enumettede fettsyrer, fiber og mineraler som kalsium, fosfor, magnesium og sink. Bakeegenskapene i spelt er gode, og kan erstatte den moderne hveten.

I dag kan man få kjøpt mel fra alle tre urhvetekornsorter. Proteinet i melet, glutenet, er annerledes i enkorn, emmer og spelt enn det man finner i vanlig hvetemel. Enkorn, emmer og spelt, er svakere på gluten og rik på næring i forhold til den moderne hveten. Urkorn har også mindre stivelse enn moderne hvete.
Urkorn har absolutt sine gode helsefordeler, og dette er hovedårsaken til at vi startet denne produksjonen. Kornet har også gjennom naturlig evolusjon fått utvikle seg gjennom tusenvis av år på lag med naturen i vær og vind, regn og tørket. Vi har fått tydelige bekreftelser på at dette er kornsorter som klarer seg godt både i tørke og med mye fuktighet. Urkornet har et godt utviklet rotsystem, og under tørkesommeren 2018 var dette noe som virkelig kom godt med. Mens havreåkeren vår var tynn og dårlig, stor urkornet skikkelig fint. Samme resultat har vi sett med mye regn,- urkornet klarer seg godt og viser sin robusthet. Det er virkelig fascinerende å se hvordan naturen utvikler sorter som tilpasser seg så ulike forhold.

Urkornet vårt males på Økologisk spesialkorn, og selges direkte fra gården og i ulike rekoringer. Vil du vite mer så send oss en mail.

 

14. februar 2020

Hvorfor matskog?

Er du også en som drømmer om å ha en levende hage med masse spennende planter hvor du kan nyte istedet for å måtte jobbe hele tiden?
En matskog er selvopprettholdende og regenerer omgivelsene. Ved å bruke flerårige matplanter, polykulturer, planting i sjikt og ingen pløying, øker vi biologisk mangfold, fanger karbon og bygger god jord samtidig som vi får næringsrik mat tilbake.

En skoghage eller matskog er en hage som er bygd opp for å fungere på samme måte som en ung skog, med den forskjell at den består av planter som direkte eller indirekte er for egennytte – som regel med mange spiselige vekster. Den kan inneholde store og små trær, busker, stauder, urter, rotfrukter, klatrere og sopp. De plantes på en måte som gjør samhandlingen mellom plantene optimal og som gjør hagen selvopprettholdende.

Fordypningshelg i permakulturdesign Opaker Gård 6. og 7. juni 2020

Permakultur baserer seg på å arbeide med naturens økosystemer som modell, og brukes med stor suksess både på gårder og i hager over hele verden, i alle klimasoner. Med permakultur kan vi høste av et naturlig overskudd, uten sprøytemidler og kunstgjødsel.

Målet for kurset er å gi deltagerne en opplevelse av bærekraftig utvikling i praksis, ved bruk av permakulturprinsipper. Kurset vil være nyttig for hageeiere, gårdbrukere, slow food-aktivister, miljøvernere og alle mennesker med kjærlighet til jorden. Her får du informasjon om en måte hvor hver enkelt av oss helt konkret kan bidra til å redusere verdens miljøutfordringer.

 

Målene for helgen er å gi deltagerne:

  • anledning til å studere noen av permakulturdesignprinsippene
  • en lærerik erfaring i bruk av designprinsippene på et konkret sted.
  • en positiv opplevelse av permakultur slik den kan brukes til å utvikle et sted uansett hvor det ligger eller hvor stort det er.

 

Program for helgen:
Lørdag  6. juni

09 00              Ankomst, registrering, kaffe og te
10 00               Velkommen, praktisk informasjon. Introduksjonsrunde. Permakultur: hva er det? Introduksjon til prinsippene vi kan bruke til å designe økosystemer.
Tur rundt gården, husene, tunet og markene.
13 00              Lunsjpause
14 00              Kart, skisser og designprosess
16 00              Pause
16 30              Soner, sektor, vektor, større tomt-design
18 00              Kveldsmat
20 00             Deling i mindre grupper for å utarbeide ulike designforslag for stedet.

 

Søndag   7. juni

08 30              Frokost
09 00              Oppsummering av gårsdagens undervisning.
09 30              Praktisk arbeid på stedet, liten jorddekkehage og andre permaprosjekter.
11 00               Fortsettelse av designarbeidet i smågrupper fra lørdag kveld.
13 00              Lunsjpause
13 30              Presentasjoner av designoppgaver, åpen samtale.
15 00              Veien videre, evaluering og avreise.

De som vil fortsette med det praktiske arbeidet som ble startet på formiddagen kan gjøre det, det vil bli litt aftensmat for dem senere på dagen.

Påmelding og mer informasjon:

Påmelding til opaker@opaker.no

Opaker Gård, Opaker 58, 2260 Kirkenær.
Tel: 62 92 55 60
opaker@opaker.no
www.opaker.no

Pris kr. 2900 inkl kursmateriell, lunsj begge dager, kveldsmat lørdag og frokost søndag.
Faktura sendes deltakerne på e-post ved påmelding, og må være betalt før kurset.

Overnatting kommer i tillegg. Du kan reservere overnatting på Opaker Gård på opaker@opaker.no
Pris kr 800 i enkeltrom, og kr. 1350 /rom for dobbeltrom.
Dersom du vil overnatte i telt så kan du ta med eget telt og overnatte i hagen til kr. 100. Dette inkluderer da bruk av garderobe.

Seminarleder er Jan Martin Bang, diplomholder i permakultur og aktiv medlem av styret i Norsk Permakulturforening siden 2000. Han har skrevet flere bøker om miljø og fellesskap.

 

Spørsmål om innholdet:   jan@permakultur.no      www.permakulturisten.com

 

 

Kurset arrangeres i samarbeid med Norsk permakulturforening www.permakultur.no

12. januar 2020

Andelslandbruk er et langsiktig samarbeid mellom forbrukere og de som produserer mat- og andre landbruksprodukter. Ansvar, risiko og avling blir delt mellom partene etter avtale for ett år om gangen.

Drømmer du om egen kjøkkenhage, men vet ikke hvordan? Vi er din kjøkkenhage drevet av en profesjonell gartner. Du deltar det du møtte ønske. I år starter første sesong med andelslandbruk, og du kan nå sikre deg lokale økologiske grønnsaker produsert på lag med naturen i Solør.

 

Følgende grønnsaker er foreløpig planlagt dyrket i første sesong:

Gulrot Kålrot Salater Svartkål Bladbete
Blomkål Rødbet Urter Knutekål Bønner
Brokkoli Neper Løk gul Rosenkål Persillerot
Hodekål Purreløk Rødløk Romanesco Mais
Rødkål Pastinakk Grønnkål Sylteagurk Erter
Jordskokk Potet

 

Andelslandbruk bygger på fem prinsipper:

  1. Dialog om driften. Det vil være flere årlige treffpunkt på gården, og det blir derav også et sosialt fellesskap
  2. Gjennomsiktig økonomi.
  3. Delt avling – delt risiko. Andelshaverne forhåndsbetaler en andel, og deler dermed risiko for årsvariasjoner. Du betaler ikke for en bestemt mengde, men for en bestemt produksjon som eies av og deles mellom andelshaverne.
  4. Involvering. Du tar gjennom din deltakelse ansvar for din matforsyning.
  5. Bærekraftig drift. Driften skjer på en ansvarlig og varsom måte som tar vare på miljøet, både for nåværende og kommende generasjoner. Driften etterstreber å opprettholde og fremme helsen til jord, planter, dyr og mennesker.

 

 

Hva koster det?
I 2020 er prisen kr. 2500 for en andel, og den inneholder 100 enheter grønnsaker.
Som en enhet regnes f.eks en blomkål, 1 kg gulrot eller en hodekål.

Du vil i tillegg få anledning til å delta på ulike kurs og aktiviteter i løpet av året.
Vi deler av vår kunnskap og involverer deg i driften så mye du måtte ønske og ha anledning til.
Bor du langt unna så jobber vi nå med å legge til rette for utkjøring mot en liten sum.

Synes du en andel er litt mye for deg, så må du gjerne dele med noen andre.

Du kan i tillegg få kjøpt mel av urkorn av emmer og spelt, samt pakker med frilandsgris, grasfora storfe og lam/sau.

 

 

Du kjøper din andel for 2020 ved å sende oss en e-post med

  • Fullt navn
  • Adresse
  • Mobilnummer
  • E-post
  • Ønsket antall andeler

Vi har noen ledige andeler, så her er det førstemann til mølla….. 

 

Vil du vite mer eller bidra, så ta kontakt med oss:

Kjersti Rinde Omsted

Mobil             419 17 351

E-post             kjersti@opaker.no

Web:              https://www.opaker.no/

 

Heinrich Jung

Mobil              413 38 817

E-post            carlheinrichjung@hotmail.com

Web:              https://heinrichjung.no/

 

VELKOMMEN TIL EN SMAK I DIN EGEN KJØKKENHAGE!

1. november 2019

Hva er verdien av å jobbe med andre personer som har helt annen bakgrunn, annen erfaring, kommer fra andre kulturer og andre land, eller som har en helt annen kompetanse?
To innholdsrike dager er tilbragt sammen med masterstudenter fra OsloMet – produktdesign.
Bakgrunnen for studentbesøket handlet om prosjektet “bærekraft i landbruket”, og hvordan  studentene kan hjelpe Opaker og Bjerke gård med å utvikle driften til å bli enda mer til bærekraftig. Med spørsmål som

  1. Hva er bærekraftig landbruk for dere?
  2. Fortell om omstillingen og hvorfor dere tok dette valget om å jobbet med bærekraft i praksis daglig.
  3. Hva er deres 3 største utfordringer med å drive gården slik dere ønsker det.  Både utfordringer med omstillingen og utfordringer med drift.
  4. Hva må til for at du lykkes med deres drøm?
  5. Hvordan ser gården ut om 5 år?

satte studenter og veileder virkelig de små grå i gang.
Med en annerledes tilnærming ser man både muligheter og utfordringer med helt andre øyne.  Verdien av tjenestedesign som metode og verktøy er virkelig lærerikt og spennende. Målet med denne tilnærmingen er å utvikle brukerrettede og helhetlige tjenester med brukeren i fokus. For vår del forholder vi oss til mange ulike “brukere” på ulike arenaer, og det er noe av det som gjør det store spørsmålet så kompleks også – hvordan landbruket kan bli mer tilpasset framtidens krav.

Gjennom ett døgn fulgte studentene oss i våre daglige oppgaver. Fôring og tilsyn av dyr, diverse klargjøring, vedlikehold og befaring. “Deltakende observasjon” er en effektiv metode som lærer studentene å skaffe seg innsikt i sammensatte problemstillinger. Men også vi som vertskap hadde stort utbytte av å måtte tenke grundig gjennom alle de gode spørsmålene som ble stilt. Man ser seg selv fra utsiden, og da blir det raskt tydelig om de beslutningene vi tar er gode og om metodene vi benytter er effektive.

Vi gleder oss til å se resultatet av prosjektarbeidet som studentene nå står midt oppe i!

Tilbake til toppen