Andelslandbruk er et langsiktig samarbeid mellom forbrukere og de som produserer mat- og andre landbruksprodukter. Ansvar, risiko og avling blir delt mellom partene etter avtale for ett år om gangen.
Drømmer du om egen kjøkkenhage, men vet ikke hvordan? Vi er din kjøkkenhage drevet av en profesjonell gartner. Du deltar det du møtte ønske. I år starter første sesong med andelslandbruk, og du kan nå sikre deg lokale økologiske grønnsaker produsert på lag med naturen i Solør.
Følgende grønnsaker er foreløpig planlagt dyrket i første sesong:
Gulrot
Kålrot
Salater
Svartkål
Bladbete
Blomkål
Rødbet
Urter
Knutekål
Bønner
Brokkoli
Neper
Løk gul
Rosenkål
Persillerot
Hodekål
Purreløk
Rødløk
Romanesco
Mais
Rødkål
Pastinakk
Grønnkål
Sylteagurk
Erter
Jordskokk
Potet
Andelslandbruk bygger på fem prinsipper:
Dialog om driften. Det vil være flere årlige treffpunkt på gården, og det blir derav også et sosialt fellesskap
Gjennomsiktig økonomi.
Delt avling – delt risiko. Andelshaverne forhåndsbetaler en andel, og deler dermed risiko for årsvariasjoner. Du betaler ikke for en bestemt mengde, men for en bestemt produksjon som eies av og deles mellom andelshaverne.
Involvering. Du tar gjennom din deltakelse ansvar for din matforsyning.
Bærekraftig drift. Driften skjer på en ansvarlig og varsom måte som tar vare på miljøet, både for nåværende og kommende generasjoner. Driften etterstreber å opprettholde og fremme helsen til jord, planter, dyr og mennesker.
Hva koster det? I 2020 er prisen kr. 2500 for en andel, og den inneholder 100 enheter grønnsaker.
Som en enhet regnes f.eks en blomkål, 1 kg gulrot eller en hodekål.
Du vil i tillegg få anledning til å delta på ulike kurs og aktiviteter i løpet av året.
Vi deler av vår kunnskap og involverer deg i driften så mye du måtte ønske og ha anledning til.
Bor du langt unna så jobber vi nå med å legge til rette for utkjøring mot en liten sum.
Synes du en andel er litt mye for deg, så må du gjerne dele med noen andre.
Du kan i tillegg få kjøpt mel av urkorn av emmer og spelt, samt pakker med frilandsgris, grasfora storfe og lam/sau.
Du kjøper din andel for 2020 ved å sende oss en e-post med
Fullt navn
Adresse
Mobilnummer
E-post
Ønsket antall andeler
Vi har noen ledige andeler, så her er det førstemann til mølla…..
Vil du vite mer eller bidra, så ta kontakt med oss:
Vi skriver nå nest siste dag i november. Kong Vinter har vært på besøk og pyntet gården, og det finnes vel lite som er vakrere enn et vinterkledd landskap. Den fine førjulsstemningen står for tur, julebordene er godt i gang, og gjester nyter god ureist mat i vakre omgivelser.
Midt i idyllen kommer meldingen om at et nært familiemedlem er blitt rammet av sykdom. Hva gjør man når man har gården full av gjester, mat skal lages, aktiviteter arrangeres, og alt skal planlegges og administreres? Det er da verdien av et godt nettverk virkelig kommer til sin rett. Hva skulle man gjort uten dere fantastiske mennesker som bretter opp armene, stiller opp og tar utfordringer på strak arm. Tenk så heldig å være omgitt av en gjeng med familie, ansatte, naboer, venner og jaktkolleger som stiller opp og lager gode løsninger.
Som selvstendig næringsdrivende kan man ikke bare ta en telefon og gi beskjed om at man er syk, og så løser det meste seg uavhengig av om man kan stille på jobb eller ikke. Vikarlisten er ikke veldig lang, og kostnaden ved vikarbruk er heller ikke noen stor budsjettpost. Som selvstendig næringsdrivende må man ofte tenke alternative løsninger, for det er ikke noe godt alternativ å «stenge butikken». Vi er så takknemlige for å ha så mange gode mennesker rundt oss som hjelper oss å skape løsninger når det virkelig trengs.
På en fredag som denne hvor stor sett alt fokus er på Black Friday, så håper jeg du tenker deg om en ekstra gang før du handler hos store kjeder som presser priser. Denne handlefesten går hardt utover nisjebutikker, og ikke minst miljøet vårt. Hva med å heller ta godt vare på det du allerede har, reparere og utbedre.
Ta deg heller en tur til lokalbutikken, og bidra til å realisere en drøm som noen jobber knallhard for hver eneste dag.
Lag deg en reflektert og god fredag. Ta godt vare på dine nærmeste og ditt nettverk, og tenk deg godt om før du handler. Er det mest fordi du er fristet av gode tilbud og høye rabatter, eller er det fordi du virkelig trenger det?
Har du fått med deg nyheten om at vi starter opp økologisk andelslandbruk sommeren 2020 i samarbeid med Heinrich Jung? Oppstarten betinger selvfølgelig at vi har med oss nok andelseiere fra starten. Vi tilrettelegger både for privatpersoner og bedrifter.
Hva er så andelslandbruk?
Andelslandbruk er et samarbeid mellom bønder og forbrukere der ansvaret og avlingene deles. Omsetningsformen etterstreber bærekraft i alle ledd; både for jorda, planter, dyr, bonden og forbrukere. Denne nyskapende omsetningsformen har de siste årene økt kraftig i omfang, både i Norge og i flere andre deler av verden. Andelslandbruk går ut på at forbrukere forhåndsbetaler en andel av gårdens produksjon, som oftest for ett år av gangen. Din andel går til å dekke kostnadene til å drive grønnsaksdyrking på andelsgården. Dvs. til å betale for frø, planter og utstyr, gartnerarbeid og administrasjon. Forbrukerne er dermed med på å dele årsvariasjonene i avlingene. Andelslandbruk kan defineres slik:
Andelslandbruk er et langsiktig samarbeid mellom forbrukere og de som produserer mat- og andre landbruksprodukter. Ansvar, risiko og avling blir delt mellom partene etter avtale for ett år om gangen.
Andelslandbruk bidrar til økt kunnskap, inspirasjon, sporbarhet, innsikt, mindre matsvinn, styrker lokalsamfunn, mer bærekraftig matproduksjon, gir samhold, ren og fersk mat.
Hva er verdien av å jobbe med andre personer som har helt annen bakgrunn, annen erfaring, kommer fra andre kulturer og andre land, eller som har en helt annen kompetanse?
To innholdsrike dager er tilbragt sammen med masterstudenter fra OsloMet – produktdesign.
Bakgrunnen for studentbesøket handlet om prosjektet «bærekraft i landbruket», og hvordan studentene kan hjelpe Opaker og Bjerke gård med å utvikle driften til å bli enda mer til bærekraftig. Med spørsmål som
Hva er bærekraftig landbruk for dere?
Fortell om omstillingen og hvorfor dere tok dette valget om å jobbet med bærekraft i praksis daglig.
Hva er deres 3 største utfordringer med å drive gården slik dere ønsker det. Både utfordringer med omstillingen og utfordringer med drift.
Hva må til for at du lykkes med deres drøm?
Hvordan ser gården ut om 5 år?
satte studenter og veileder virkelig de små grå i gang.
Med en annerledes tilnærming ser man både muligheter og utfordringer med helt andre øyne. Verdien av tjenestedesign som metode og verktøy er virkelig lærerikt og spennende. Målet med denne tilnærmingen er å utvikle brukerrettede og helhetlige tjenester med brukeren i fokus. For vår del forholder vi oss til mange ulike «brukere» på ulike arenaer, og det er noe av det som gjør det store spørsmålet så kompleks også – hvordan landbruket kan bli mer tilpasset framtidens krav.
Gjennom ett døgn fulgte studentene oss i våre daglige oppgaver. Fôring og tilsyn av dyr, diverse klargjøring, vedlikehold og befaring. «Deltakende observasjon» er en effektiv metode som lærer studentene å skaffe seg innsikt i sammensatte problemstillinger. Men også vi som vertskap hadde stort utbytte av å måtte tenke grundig gjennom alle de gode spørsmålene som ble stilt. Man ser seg selv fra utsiden, og da blir det raskt tydelig om de beslutningene vi tar er gode og om metodene vi benytter er effektive.
Vi gleder oss til å se resultatet av prosjektarbeidet som studentene nå står midt oppe i!
Fermentering, eller melkesyregjæring, er en eldgammel konserveringsmetode utviklet og benyttet av våre forfedre for å ta vare på maten. Uten kjøleskap, fryser, hermetikk og andre moderne oppfinnelser måtte man ha andre metoder. Lite visste nok de om viktigheten av fermentert mat for mangfoldet i tarmen.
Enzymene og de gode bakteriene som dannes ved fermentering gjør underverker for fordøyelsen, og særlig når vi spiser tungt fordøyelige matvarer som kjøtt, fisk, melkeprodukter og bønner. Fermentert surkål skal ikke spises i store mengder, men nytes som et friskt tilbehør.
«Når gode tarmbakterier trives kan de produsere vitaminer, en rekke nye fenoliske forbindelser av polyfenolrik mat, kortkjedet fett (SCFA) fra fiber, sin egen antibiotika mot lumske bakterier og Candida, og en rekke forbindelser som i studier er vist å kunne beskytte oss mot kreft. Uten levende mat, fermentert mat med en rikdom av bakterier og enzymer så kan tarmsamfunnet ditt bli fattig. Et svekket tarmbakteriemangfold er koplet til både overvekt, magetarmbesvær, irritabel tarm, allergi og matintoleranser, kroniske betennelser, atferdsvansker, autoimmune lidelser,konsentrasjonsproblemer, og psykisk og fysisk sykdom.» (Berit Norstrand).
Ingrediensene du bruker i surkål er billige og tilgjengelige året rundt. Råvarene bør være økologiske for da unngår du kjemikalier i maten din. Du får langt flere byggeklosser som vitaminer, mineraler, antioksidanter, samt en rikere smak. Bruk et bra salt uten antiklumpemiddel.
I fermenteringsprosessen blir stivelsen og sukkeret i grønnsakene omdannet til syre, ved hjelp av melkesyreproduserende bakterier som finnes i små mengder på alle levende organismer. Fermenteringen gjør råvarene lettere fordøyelige og vitamininnholdet økes betydelig, Enzymnivået øker kraftig og fermentert surkål/sauerkraut har antibiotiske egenskaper. Melkesyrebakteriene fôrer de gode bakteriene i tarmsystemet vårt slik at de tar over plassen til de skadelige.
Når du fermenterer må du bruke plastikk, glass eller tre og knyttnever. Melkesyrebakteriene liker ikke stål. Hygiene er viktig for å skape grobunn for den riktige bakteriekulturen. Bruk rene hjelpemidler og rene hender. Uønskede bakterier gir mugg, og da må alt kastes.
I tradisjonell surkål er kål, karve og salt hovedingrediensene, men du kan gjerne spice den opp med litt raspet ingefær, en gulrot eller to eller et par epler. Gulrot og eple får i gang gjæringen raskere på grunn av sødmen.
Figur: Mangfold i mikrobiomet og sårbarhet for hjernelidelse.
Ekte og ærlig, rent og næringsrikt, og helt naturlig. Det er vel det vi liker å tro at vi i stor grad spiser. Vi omgir oss daglig med store mengder kunstig mat og tilsetninger. Hvordan påvirker egentlig dette helsen vår?
Studier peker på ulike effekter av kunstige søtningsmidler som økt apetitt og derav økt matinntak. Observasjonsstudier med inntak av sukkerfri brus har vist økt bukomfang og bukfett (36 %), samt forstyrret blodsukkerregulering (67 %).
To andre nye studier kopler intense søtstoff til kreft og for tidlig fødsel. Det ene studiet er en langtids kreftstudie i mus som har fått tilsatt aspartam i fôret. Det andre er en epidemiologisk studie som har som har sett på sammenhengen mellom for tidlig fødsel og inntak av drikke som inneholder kunstige støtstoffer (Halldorsson et al 2010. Am J Clin Nutr).
Flere studier viser nå også at kunstige søtstoff kan forstyrre bakteriefloraen i tarmen
Det ser ut til at de kan vekke til live bakteriefamilier som produserer tilgjengelige sukkertarter av fiber, slik at sukkeropptaket fra tarmen øker. De hjelpsomme bakteriene i tarmen er ansvarlig for både vedlikehold av tarmslimhinnen, fordøyelse og opptak av næring fra maten, produksjon av hormoner og vitaminer og programmering av immunforsvaret. Man ser nå at kunstig søtt er assosiert med både overvekt, insulinresistens, type-2-diabetes, fettlever og metabolsk syndrom (ref. Suez, J et al 2014. Nature, 514(7521), 181-186).
Det trekkes fram 6 ulike ingredienser som man skal merke seg med tanke på helse:
MSG – glutamat, eller natriumglutamat som det egentlig heter (Monosodiumglutamat=MSG), er et saltlignende stoff brukt som smaksforsterker. Kunstig benevnes dette E- 621.
Gjentatte dyrestudier viser at MSG er farlig og skader hjernen, og har ført til kvalme, hodepine, og hjernesykdom som ADHD og epilepsi. MSG kan skade drepe hjerneceller.
Glutamat har en smak som på fagspråket kalles «umami», en smak som ikke ligner på de andre fire grunnsmakene surt, salt, bittert og søtt. Umami er egentlig ikke en smak i seg selv, men noe som bringer frem smaken i annen mat.
Aspartam – et kunstig søtningsmiddel som framstilles av aminosyrene fenylalanin og asparaginsyre. Når aspartam blir brutt ned i kroppen, dannes det metanol – også kjent som tresprit. Søtningsmiddelet finnes blant annet i lettbrus, og er 20 ganger søtere enn vanlig sukker og overstimulerer hjernecellene våre i så stor grad at de dør.
Splenda/sukrose – er et kjemisk framstilt søtningsmiddel som selges som «et sunnere alternativ» til sukker, og er 600 ganger søtere enn vanlig sukker. Splenda brukes i alt fra bakevarer, drikke, ketchup og tyggegummi. Under framstillingen av splenda erstattes deler av sukkermolekylet med klor. Klor (Cl) brukes blant annet i plantevernmidler, renholdsartiker, i svømmebasseng og ulike gasser, og er ikke bra for dyr/mennesker. Dyrestudier med inntak er splenda har vist humørsvingninger, depresjon, angst, mageproblemer, brystsmerter, hoste, tungpustet. Som følge av dette har CSPI (Center for Science in the Public Interest) anbefalt at man bør unngå søtstoffet.
Sodium benzoate – et konserveringsmidler som gir lang holdbarhet assosieres ulike helseproblemer. Konserveringsmiddelet, E211, viser seg å ha utløst allergier,og være knyttet til leverchirrose, leukemi og Parkinsons sykdom. Sure produkter som surkål, gelé og syltetøy, varm saus og brus er de vanligste kildene.
«Omkring 80-90% av kroppens immunforsvar oppholder seg til enhver tid i tarmveggen. Der programmeres og stabiliseres immuncellene av dine tarmbakterier og forbindelser de produserer.» (Berit Norstrand).
«Mugg vil ikke spise den. Småkryp vil ikke spise den. Kanskje ikke vi heller burde spise den.» (Jim Sears, barnelege, om konservert mat)
Diazetyl – et hjernetoksin som trenger igjennom blod-hjernebarrieren. Denne barrieren skal beskytte hjernen mot skadelige stoffer. Diazetyl brukes for å skape smørsmak, og finnes i mikropopkorn. Kunstig diacetyl finnes fremdeles i dag i mange matvarer som smaker som smør. Disse inkluderer smaksopprettede stekeoljer, margarin, diettprodukter eller ulike snacks.
Diacetyl kan gjemme seg bak ordene «aroma», «smørsmak», eller «naturlig smørsmak».
Aluminium – i studier er det vist at personer med alzheimer har høyere nivå av aluminium i hjernen enn friske personer. Aluminum finnes i dag nesten over alt, som i drikkevann, deodoranter, bakepulver, plastikk, hermetikk, drikkebokser.
Naturlig og ren mat på alle fat
Du kan enkelt hjelpe både hjerne, kroppen og psyken ved å spise ren mat basert på gode råvarer. Ren mat i form av ferske grønnsaker, bær, frukt, nøtter, fisk og kjøtt danner en god base for å gi kroppen det den trenger.
Uten levende og fermentert mat rik på bakterier og enzymer så kan tarmsamfunnet ditt bli fattig. Et svekket mangfold er koplet til både overvekt, mage- og tarmbesvær, irritabel tarm (IBS), allergi, matintoleranser, kroniske betennelser, atferdsvansker, autoimmunitet, konsentrasjonsproblemer, og psykisk og fysisk sykdom.
Nå som vi vet hvor viktig et rikholdig tarmbakteriesamfunn er for en frisk kropp, sterk psyke og klar hjerne, så er det bare å hive seg i gang med superenkel fermentering slik vi mennesker har gjort i tusenvis av år.
Bytt derfor ut kunstig søtsmak med naturens sødme som både kan by på nydelige smaker og helsekraft!
For noen er kanskje bærekraft et ord uten innhold, for oss er det en rettesnor for hverdagslige små og store handlinger og valg. Hver dag er en ny mulighet til å skape en bedre fremtidsmulighet for våre barn og etterkommere.
For noen år tilbake fikk vi oss en skikkelig oppvekker da vi hadde besøk fra Norsk landsbruksrådgiving for økologisk førsteråd. En av tilbakemeldingen fra rådgiveren var at det var siste stadiet av erosjon på et av gårdens jorder, og hva er vel det for ressurs å overlate til kommende generasjoner når tilgangen på ren mat kanskje blir en av de store globale utfordringene?
Dette startet en rekke tanker om framtida. Med et mål, en drøm og et sterkt ønske om å videreføre en framtidsrettet eiendom til neste generasjon, forsto vi at det måtte tas store grep. En matjord uten liv og næring er intet godt utgangspunkt for å gi kommende generasjoner et godt driftsgrunnlag. Mangelen på mangfoldet er en av vår tids store utfordringer, både i naturen og blant våre gode og livsnødvendige hjelpere i tarmene våre. Skal vi få til en livskraftig og fremtidsrettet gård er mangfoldet en av nøklene som trengs. Etter mange år med konvensjonell planteproduksjon på gården, var jordas mikroliv utarmet og næringsfattig, og nivået av organisk materiale svært begrenset. Altså ikke det beste grunnlaget for en omlegging til økologisk drift. Behovet for oppbygging av jorda var tydelig tilstede, og jorda er jo nøkkelen til næringsrik mat.
«Maten blir ikke mer næringsrik enn jorden er som man dyrker maten i.»
Uten husdyr på gården, var det utfordrende å få til en god økologisk drift, da husdyrgjødsel er en viktig faktor for oppbygging av jorden. Naturgjødsel, eller organisk gjødsel, har en lengre virketid enn kunstgjødsel, da flere av næringsstoffene er helt eller delvis ”bundet fast” i kompliserte forbindelser. Gjødselen trenger tid under jorda, og her blir den nedbrutt eller omdannet til stoffer plantene klarer å dra nytte av. Naturgjødsel bidrar til et mer fordelaktig miljø for mikroorganismer, noe som i sin tur øker jordkvaliteten.
En gård uten husdyr – hva gjør vi da? Utfordringer er til for å løses, og første dyret i en ny storfebesetning kom i morgengave til bryllupet. Dolly har nå bidratt med mange flotte avkom, og en liten besetning kulturlandskapspleiere er nå blitt til over 80 små og store. Denne gjengen har gitt oss mulighet til å bygge opp jordkvalitet og mikroliv som gir et godt grunnlag for produksjon av ren mat. Du kan lese mer om våre dyr her.
Fokuset på bærekraft i alle ledd åpner også nye dører. Vårt fokus på bærekraft i praksis gjør at vi stadig kommer i dialog med andre som har samme fokus og mål, og tidligere i høst ble i blant annet invitert til Torsdagsdagslunsj for å holde foredrag om «Bærekraft i praktis» arrangert av Klosser Innovasjon og Byen Vår. Innlegget ble en kort presentasjon av vårt fokus på ren mat, rent vann, mangfold, og mange av de praktiske tiltakene vi har tatt, og vil ta, for å bidra til en bedre fremtid for våre etterkommere. Dette omhandlet alt fra mikroliv i jord, til teknologi, kretsløpsbasert arbeid, ren mat som gir mangfold, og et daglig fokus på miljø, samfunn og økonomi.
For å gjøre det enklere å ta grep sammen, så har du her forslag til grep du kan gjøre som bidrar for en bedre hverdag for dine barn, barnebarn og fremtidens generasjoner.
Hverdagsbidrag til framtiden:
Redusere plastbruk
Sortere søppel
Kompostere
Bruk lokk når du lager mat
Drikk springvann
Reparer i stedet for å kjøpe nytt
Kvalitet
Velg lokalt
Lokalmat
Plukk og sank
Insektvennlig hage
Bruk sykkel og joggesko
Lag spennende restemat
Fly mindre
Reduser forbruket
Samkjør
Vær sosial med noen som trenger det
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. I sum blir dette mye.
Endelig er ugressesongen i gang. Vårsolen varmer, og grønne små spirer
stikker opp rundt husveggene, i grøftekanten og over alt hvor vi ferdes.
Nå er tiden inne for å ta med seg kurv og saks, og plukke de første grønne små plantene.
Det er nå de virkelig er smakfulle og har høyt næringsinnhold. Det er kanskje ikke så rart man i tidligere tider benyttet vårens første planter for
å rense kroppen og bygge opp igjen energien etter en lang vinter?
Ville vekster er helt gratis, gir deg frisk luft og en dose mosjon. Hvorfor ikke ta det som en familieutflukt? Barn elsker turer i nærområdet med utforskerbrillene på, og ikke minst å ha et fokus og mål for turen. Et godt eksempel på å løfte bærekraft inn i hverdagen hvor alle tre områder av bærekraft er representert:
Miljø – plukker du ville vekster i nærområdet reduseres transportbehovet av mat, det gir større mangfold til kostholdet ditt, og du spiser det som er i sesong.
Samfunn – gjør plukkingen til en sosial happening, og inviter gjerne med deg noen som ikke er så godt kjent i nærmiljøet. Plukking og sanking gjør at de fleste blir kjent med nærmiljøet på en ny måte.
Økonomi – helt gratis råvarer rett utenfor døren
En liten rusletur gav i dag en bøtte full av smakfull næring, og dette er ypperlig basis for brenneslesuppe.
Fangsten gir smakfull, næringsrik og bærekraftig mat til våre gjester.
Nå når brenneslen er liten inneholder blant annet planten opp til tre ganger så mye proteiner som kål.
Bruksområdene er mange, og de kan gjerne plukkes nå for å lagres til vinteren. Tørker du de små neslene nå på lav temperatur (>45 grader), kan de oppbevares tørt og mørkt i lang tid. Da har du en styrkende te til høsten og vinteren.
Har du en saftpresse tilgjengelig så kan du lage en styrkende saft av de friske små plantene, eller en tinktur til vinteren.
De små neslene kan forvelles, kokes som spinat, brukes i baksten, serveres i pesto eller som smoothie, eller brukes som basis for suppe. Neslebladene inneholder på våren karoten og vitamin C i samme menge som spinat.
«Brenneslen er en urt med kraftige blodrensende egenskaper. Den driver gifter ut av kroppen gjennom å løse opp slaggproduktene fra stoffskiftet, og samtidig stimulerer den nyrene til å øke urinutskillelsen. Tradisjonelt har nesle vært brukt som styrkemiddel om våren for å øke energien og næringsomsetningen, og forberede kroppen på en travel tid etter en vinter med inaktivitet.» (www.rolv.no )
Nesleplanten er rik på vitamin A, B2, C og K1 klorofyll og mineraler, særlig på jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium, pluss en rekke sporstoffer.
For å gi de beste opplevelsene bruker vi teknologier som informasjonskapsler for å lagre og/eller få tilgang til enhetsinformasjon. Å samtykke til disse teknologiene vil tillate oss å behandle data som nettleseratferd eller unike ID-er på dette nettstedet. Å ikke samtykke eller trekke tilbake samtykke kan ha negativ innvirkning på visse egenskaper og funksjoner.
Funksjonell
Alltid aktiv
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å kunne bruke en spesifikk tjeneste som er eksplisitt etterspurt av abonnenten eller brukeren, eller kun for elektronisk kommunikasjon.
Preferanser
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å lagre preferanser som ikke er etterspurt av abonnenten eller brukeren.
Statistikk
Lagring av data eller tilgang benyttes kun til statistikk.Lagring av data eller tilgang brukes utelukkende til anonyme statistiske formål. Uten en stevning, frivillig samtykke fra din internettleverandør eller en tredjepart, kan informasjon som er lagret eller hentet for dette formålet alene vanligvis ikke brukes til å identifisere deg.
Markedsføring
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å opprette brukerprofiler for å sende reklame eller for å spore brukeren på en nettside (eller over flere nettsider) for lignende markedsføringsformål.
Vi bruker informasjonskapsler for å sikre at vi gir deg den beste opplevelsen på nettstedet vårt. Hvis du fortsetter å bruke dette nettstedet, antar vi at du er fornøyd med det.
