Create an Account
27. oktober 2019

Fermentering, eller melkesyregjæring, er en eldgammel konserveringsmetode utviklet og benyttet av våre forfedre for å ta vare på maten. Uten kjøleskap, fryser, hermetikk og andre moderne oppfinnelser måtte man ha andre metoder. Lite visste nok de om viktigheten av fermentert mat for mangfoldet i tarmen.
Enzymene og de gode bakteriene som dannes ved fermentering gjør underverker for fordøyelsen, og særlig når vi spiser tungt fordøyelige matvarer som kjøtt, fisk, melkeprodukter og bønner. Fermentert surkål skal ikke spises i store mengder, men nytes som et friskt tilbehør.

 

“Når gode tarmbakterier trives kan de produsere vitaminer, en rekke nye fenoliske forbindelser av polyfenolrik mat, kortkjedet fett (SCFA) fra fiber, sin egen antibiotika mot lumske bakterier og Candida, og en rekke forbindelser som i studier er vist å kunne beskytte oss mot kreft. Uten levende mat, fermentert mat med en rikdom av bakterier og enzymer så kan tarmsamfunnet ditt bli fattig. Et svekket tarmbakteriemangfold er koplet til både overvekt, magetarmbesvær, irritabel tarm, allergi og matintoleranser, kroniske betennelser, atferdsvansker, autoimmune lidelser,konsentrasjonsproblemer,
og psykisk og fysisk sykdom.” (Berit Norstrand).

 

Ingrediensene du bruker i surkål er billige og tilgjengelige året rundt. Råvarene bør være økologiske for  da unngår du kjemikalier i maten din. Du får langt flere byggeklosser som vitaminer, mineraler, antioksidanter, samt en rikere smak. Bruk et bra salt uten antiklumpemiddel.

I fermenteringsprosessen blir stivelsen og sukkeret i grønnsakene omdannet til syre, ved hjelp av melkesyreproduserende bakterier som finnes i små mengder på alle levende organismer. Fermenteringen  gjør råvarene lettere fordøyelige og vitamininnholdet økes betydelig, Enzymnivået øker kraftig og fermentert surkål/sauerkraut har antibiotiske egenskaper. Melkesyrebakteriene fôrer de gode bakteriene i tarmsystemet vårt slik at de tar over plassen til de skadelige.
Når du fermenterer må du bruke plastikk, glass eller tre og knyttnever. Melkesyrebakteriene liker ikke stål. Hygiene er viktig for å skape grobunn for den riktige bakteriekulturen. Bruk rene hjelpemidler og rene hender. Uønskede bakterier gir mugg, og da må alt kastes.
I tradisjonell surkål er kål, karve og salt hovedingrediensene, men du kan gjerne spice den opp med litt raspet ingefær, en gulrot eller to eller et par epler. Gulrot og eple får i gang gjæringen raskere på grunn av  sødmen.

(mer…)

20. oktober 2019
Mangfold i mikrobiomet og sårbarhet for hjernelidelse.
Figur: Mangfold i mikrobiomet og sårbarhet for hjernelidelse.

Ekte og ærlig, rent og næringsrikt, og helt naturlig. Det er vel det vi liker å tro at vi i stor grad spiser. Vi omgir oss daglig med store mengder kunstig mat og tilsetninger. Hvordan påvirker egentlig dette helsen vår?

Studier peker på ulike effekter av kunstige søtningsmidler som økt apetitt og derav økt matinntak. Observasjonsstudier med inntak  av sukkerfri brus har vist økt bukomfang og bukfett (36 %), samt forstyrret blodsukkerregulering (67 %).
To andre nye studier kopler intense søtstoff til kreft og for tidlig fødsel. Det ene studiet er en langtids kreftstudie i mus som har fått tilsatt aspartam i fôret. Det andre er en epidemiologisk studie som har som har sett på sammenhengen mellom for tidlig fødsel og inntak av drikke som inneholder kunstige støtstoffer (Halldorsson et al 2010. Am J Clin Nutr).

Flere studier viser nå også at kunstige søtstoff kan forstyrre bakteriefloraen i tarmen 

Det ser ut til at de kan vekke til live bakteriefamilier som produserer tilgjengelige sukkertarter av fiber, slik at sukkeropptaket fra tarmen øker. De hjelpsomme bakteriene i tarmen er ansvarlig for både vedlikehold av tarmslimhinnen, fordøyelse og opptak av næring fra maten, produksjon av hormoner og vitaminer og programmering av immunforsvaret. Man ser nå at kunstig søtt er assosiert med både overvekt, insulinresistens, type-2-diabetes, fettlever og metabolsk syndrom (ref. Suez, J et al 2014. Nature, 514(7521), 181-186).

 

Det trekkes fram 6 ulike ingredienser som man skal merke seg med tanke på helse:

  • MSG – glutamat, eller natriumglutamat som det egentlig heter (Monosodiumglutamat=MSG), er et saltlignende stoff brukt som smaksforsterker. Kunstig benevnes dette E- 621.
    Gjentatte dyrestudier viser at MSG er farlig og skader hjernen, og har ført til kvalme, hodepine, og hjernesykdom som ADHD og epilepsi. MSG kan skade drepe hjerneceller.
    Glutamat har en smak som på fagspråket kalles “umami”, en smak som ikke ligner på de andre fire grunnsmakene surt, salt, bittert og søtt. Umami er egentlig ikke en smak i seg selv, men noe som bringer frem smaken i annen mat.
  • Aspartam – et kunstig søtningsmiddel som framstilles av aminosyrene  fenylalanin og asparaginsyre. Når aspartam blir brutt ned i kroppen, dannes det metanol – også kjent som tresprit. Søtningsmiddelet finnes blant annet i lettbrus, og er 20 ganger søtere enn vanlig sukker og overstimulerer hjernecellene våre i så stor grad at de dør.
  • Splenda/sukrose – er et kjemisk framstilt søtningsmiddel som selges som “et sunnere alternativ” til sukker, og er 600 ganger søtere enn vanlig sukker. Splenda brukes i alt fra bakevarer, drikke, ketchup og tyggegummi. Under framstillingen av splenda erstattes deler av sukkermolekylet med klor. Klor (Cl) brukes blant annet i plantevernmidler, renholdsartiker, i svømmebasseng og ulike gasser, og er ikke bra for dyr/mennesker. Dyrestudier med inntak er splenda har vist humørsvingninger, depresjon, angst, mageproblemer, brystsmerter, hoste, tungpustet. Som følge av dette har CSPI (Center for Science in the Public Interest) anbefalt at man bør unngå søtstoffet.
  • Sodium benzoate – et konserveringsmidler som gir lang holdbarhet assosieres ulike helseproblemer. Konserveringsmiddelet, E211, viser seg å ha utløst allergier,og være knyttet til leverchirrose, leukemi og Parkinsons sykdom. Sure produkter som surkål, gelé og syltetøy, varm saus og brus er de vanligste kildene.


“Omkring 80-90% av kroppens immunforsvar oppholder seg til enhver tid i tarmveggen. Der programmeres og stabiliseres immuncellene av dine tarmbakterier og forbindelser de produserer.” (Berit Norstrand).

 

“Mugg vil ikke spise den. Småkryp vil ikke spise den. Kanskje ikke vi heller burde spise den.” (Jim Sears, barnelege, om konservert mat

 

  • Diazetyl – et hjernetoksin som trenger igjennom blod-hjernebarrieren. Denne barrieren skal beskytte hjernen mot skadelige stoffer. Diazetyl brukes for å skape smørsmak, og finnes i mikropopkorn. Kunstig diacetyl finnes fremdeles i dag i mange matvarer som smaker som smør. Disse inkluderer smaksopprettede stekeoljer, margarin, diettprodukter eller ulike snacks.
    Diacetyl kan gjemme seg bak ordene “aroma”, “smørsmak”, eller  “naturlig smørsmak”.
  • Aluminium – i studier er det vist at personer med alzheimer har høyere nivå av aluminium i hjernen enn friske personer. Aluminum finnes i dag nesten over alt, som i drikkevann, deodoranter, bakepulver, plastikk, hermetikk, drikkebokser.

 

Naturlig og ren mat på alle fat
Du kan enkelt hjelpe både hjerne, kroppen og psyken ved å spise ren mat basert på gode råvarer. Ren mat i form av ferske grønnsaker, bær, frukt, nøtter, fisk og kjøtt danner en god base for å gi kroppen det den trenger.
Uten levende og fermentert mat rik på bakterier og enzymer så kan tarmsamfunnet ditt bli fattig. Et svekket mangfold er koplet til både overvekt, mage- og tarmbesvær, irritabel tarm (IBS), allergi,  matintoleranser, kroniske betennelser, atferdsvansker, autoimmunitet, konsentrasjonsproblemer, og psykisk og fysisk sykdom.
Nå som vi vet hvor viktig et rikholdig tarmbakteriesamfunn er for en frisk kropp, sterk psyke og klar hjerne, så er det bare å hive seg i gang med superenkel fermentering slik vi mennesker har gjort i tusenvis av år.

 

Bytt derfor ut kunstig søtsmak med naturens sødme som både kan by på nydelige smaker og helsekraft!

 

https://cspinet.org/
https://forskning.no 
https://beritnordstrand.no
E. Mayer, Hjernen og tarmen, Cappelen Damm, 2018

J. Valeur, A. Berstad, T. Midtvedt, Intestinal autointoksikasjon – fortsatt aktuell sykdomsmekanisme?Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 19, 4. oktober 2011.

D. Bruusgaard, B. Natvig, Uklare tilstander – felles mekanismer?Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 15, 13. august 2009.

13. oktober 2019

For noen er kanskje bærekraft et ord uten innhold, for oss er det en rettesnor for hverdagslige små og store handlinger og valg. Hver dag er en ny mulighet til å skape en bedre fremtidsmulighet for våre barn og etterkommere.
For noen år tilbake fikk vi oss en skikkelig oppvekker da vi hadde besøk fra Norsk landsbruksrådgiving for økologisk førsteråd. En av tilbakemeldingen fra rådgiveren var at det var siste stadiet av erosjon på et av gårdens jorder, og hva er vel det for ressurs å overlate til kommende generasjoner når tilgangen på ren mat kanskje blir en av de store globale utfordringene?
Dette startet en rekke tanker om framtida. Med et mål, en drøm og et sterkt ønske om å videreføre en framtidsrettet eiendom til neste generasjon, forsto vi at det måtte tas store grep. En matjord uten liv og næring er intet godt utgangspunkt for å gi kommende generasjoner et godt driftsgrunnlag. Mangelen på mangfoldet er en av vår tids store utfordringer, både i naturen og blant våre gode og livsnødvendige hjelpere i tarmene våre. Skal vi få til en livskraftig og fremtidsrettet gård er mangfoldet en av nøklene som trengs. Etter mange år med konvensjonell planteproduksjon på gården, var jordas mikroliv utarmet og næringsfattig, og nivået av organisk materiale svært begrenset. Altså ikke det beste grunnlaget for en omlegging til økologisk drift. Behovet for oppbygging av jorda var tydelig tilstede, og jorda er jo nøkkelen til næringsrik mat.

“Maten blir ikke mer næringsrik enn jorden er som man dyrker maten i.”

Uten husdyr på gården, var det utfordrende å få til en god økologisk drift, da husdyrgjødsel er en viktig faktor for oppbygging av jorden. Naturgjødsel, eller organisk gjødsel, har en lengre virketid enn kunstgjødsel, da flere av næringsstoffene er helt eller delvis ”bundet fast” i kompliserte forbindelser. Gjødselen trenger tid under jorda, og her blir den nedbrutt eller omdannet til stoffer plantene klarer å dra nytte av. Naturgjødsel bidrar til et mer fordelaktig miljø for mikroorganismer, noe som i sin tur øker jordkvaliteten.

En gård uten husdyr – hva gjør vi da? Utfordringer er til for å løses, og første dyret i en ny storfebesetning kom i morgengave til bryllupet. Dolly har nå bidratt med mange flotte avkom, og en liten besetning kulturlandskapspleiere er nå blitt til over 80 små og store. Denne gjengen har gitt oss mulighet til å bygge opp jordkvalitet og mikroliv som gir et godt grunnlag for produksjon av ren mat. Du kan lese mer om våre dyr her.

Fokuset på bærekraft i alle ledd åpner også nye dører. Vårt fokus på bærekraft i praksis gjør at vi stadig kommer i dialog med andre som har samme fokus og mål, og tidligere i høst ble i blant annet invitert til Torsdagsdagslunsj for å holde foredrag om “Bærekraft i praktis” arrangert av Klosser Innovasjon og Byen Vår. Innlegget ble en kort presentasjon av vårt fokus på ren mat, rent vann, mangfold, og mange av de praktiske tiltakene vi har tatt, og vil ta, for å bidra til en bedre fremtid for våre etterkommere. Dette omhandlet alt fra mikroliv i jord, til teknologi, kretsløpsbasert arbeid, ren mat som gir mangfold, og et daglig fokus på miljø, samfunn og økonomi.
For å gjøre det enklere å ta grep sammen, så har du her forslag til grep du kan gjøre som bidrar for en bedre hverdag for dine barn, barnebarn og fremtidens generasjoner.

Hverdagsbidrag til framtiden: 

  • Redusere plastbruk
  • Sortere søppel
  • Kompostere
  • Bruk lokk når du lager mat
  • Drikk springvann
  • Reparer i stedet for å kjøpe nytt
  • Kvalitet
  • Velg lokalt
  • Lokalmat
  • Plukk og sank
  • Insektvennlig hage
  • Bruk sykkel og joggesko
  • Lag spennende restemat
  • Fly mindre
  • Reduser forbruket
  • Samkjør
  • Vær sosial med noen som trenger det


Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. I sum blir dette mye.   

Tilbake til toppen