top of page

Lærerne våre: Forfatteren Kristin Flood og stillhet

Oppdatert: for 4 døgn siden

Stillhetstretreater støtter oss i å komme nærmere oss selv og lytte innover. Det er viktig i en verden der vi blir overstimulert av informasjon, sier forfatteren og kursholderen Kristin Flood. I dette intervjuet forteller hun om mer enn tretti års interesse for stillhet og om retreatene hun holder.  

Tekst: Andreas Aubert





De fleste mennesker i vår tid kjenner at de er overstimulerte, hevder Flood.

– Vi er utsatt for overveldende inntrykk. Via meldinger, oppringninger og varsler på mobiltelefonen, eposter, nettsteder, TV, Instagram, samt alle grupper man skal være med i – på Messenger og WhatsApp. Oppmerksomheten vår blir utmattet av å bli utsatt for dette presset.


Det er naturlig å føle at «nå er det nok, jeg trenger å bare logge av, være for meg selv og gjøre andre ting», sier Flood.

– Å få lov til å puste uten å tenke, uten å ta stilling til tusen spørsmål. Å reise på retreat er å skape seg et friområde. Men det er ikke det samme som å være på hytta i fred. Det krever et annet type engasjement enn å gå i naturen.


Meningstyranni

– Det er en utfordring å si nei til stimulipresset, ingen lærer oss det. Hvis vi sier nei, blir vi kanskje avvist. Eller vi blir sett på som sære, vanskelige og asosiale eller dumme og uengasjerte egoister. Overstimuleringen skaper også et krevende mene- og synsetyranni der vi skal mene noe om alt mulig som vi ikke har peiling på, fortsetter Flood.


– Om du ikke har en sterk mening, blir du ikke ansett som et seriøst menneske. Det er krevende for unge mennesker å fri seg fra meningstyranniet og finne et godt ståsted i seg selv, sier kursholderen og forfatteren, som ønsker å nå ut til flere yngre kursdeltakere. 


Lang erfaring med stillhetI


2005 ga Flood ut boka Rom for stillhet, et bestillingsverk fra Cappelen Damm. Da boka kom ut, fikk hun ideen om å tilby stillhetstreater i Italia, der hun den gang bodde på heltid.


– Jeg ønsket at leserne og andre interesserte kunne oppleve verdien av å oppsøke stillheten og gleden ved å stenge verden ute. Jeg hadde gjort det selv i mange år på ulike klostre i Nord-Italia.

Det var da Flood flyttet til Italia på 1990-tallet at hun oppdaget at det på mange katolske klostre var mulig å tilbringe noen dager i stillhet. På den tiden arrangerte hun skrivekurs sammen med en sør-afrikansk forfatter, Merle Levin, som likte ideen. Flood hadde deltatt på noen organiserte stillhetsretreater med sine meditasjonslærere på 1980-tallet, men aldri ellers vært sammen med andre i stillhet.


– Vi bygget på hver vår erfaring og laget vårt eget program for en ukes tilbaketrekning på et aktivt nonnekloster i Italia. Det var ikke mange deltakere i begynnelsen, men etter hvert økte interessen og i dag er vi ca. 20 deltakere hver gang. 


Begeistret for Opaker


Under pandemien befant hun seg mye i Norge og fikk et ønske om å tilby stillhetsretreater her i landet regelmessig. Først holdt hun det på Nøsen yoga- og høyfjellshotell. Så fikk hun tips om Opaker gård.


– Det var en fantastisk oppdagelse. Gården og stedet er utrolig vakkert og ligger nærere Oslo. Ledelsen har en sterk respekt for naturen og gårdsdriften og vi møtes i de samme verdiene om indre og ytre helse og bevisstgjøring. Det er en gave å få lov til å være del av Opakers utvikling som retreatsted.


Flood er opptatt av at stillhetsretreat ikke skal være for kostbart, og at det skal være tilrettelagt med sunn og ren mat og at alle skal ha sitt eget rom, for å trekke seg tilbake. Alle disse kriteriene imøtekommes på Opaker.

– Deltakerne er med på en mental og fysisk renselsesprosess, som på kloster i Italia.


Mange verktøy

Hennes stillhetstreater består av flere elementer, blant annet:

• meditasjon

• undervisning

• skriveøvelser

• fysiske øvelser

• selvutforskningsøvelser


– Stillheten rydder og renser. Den skjerper persepsjonsevnen vår. Meditasjonstreningen er viktig for å roe sinnet og åpne sjelslandskapet, sier Flood.


Gjennom 13 år fulgte Kristin Flood regelmessig kurs og undervisning i den psyko-spirituelle metoden Diamond Approach.


– Det arbeidet handler mye om kombinasjonen av kognitiv og erfaringsbasert forståelse, da særlig forståelse av det indre landskapet. Metoden gir en strukturert og dyp tilnærming til det å åpne opp for nærvær og tilstedeværelse: hva betyr det, hva står i veien for det, hvordan kan vi arbeide med det som står i veien? Hva er intensjonen med å investere i stillhet og bevisstgjøring? Forståelsen fra Diamond Approach gjør at vårt logiske sinn faller mer til ro og at det er lettere å gå helhjertet inn i prosessen.


Forskjellige typer stillhetstretreat

Flood understreker at stillhetstretreat er et generelt og lite spesifikt begrep, som brukes av mange forskjellige aktører. Innholdet og formatet kan variere, avhengig av hvem som tilbyr det og hvilken tradisjon vedkommende representerer.


– Hver veileder har sin tilnærming og setter sitt spesifikke preg på retreaten. Paraplyen heter stilleretreat, men hvordan dette gjøres, kan være veldig forskjellig. Jeg har selv vært på flere retreater som er veldig annerledes enn mine retreater. Mine retreater er ikke basert på den buddhistiske tradisjonen, hvilket er tilfelle blant annet i retreater jeg har deltatt på basert på modellen Mindfulness-basert stress-reduksjon, samt Vipassana-modellen.


I begge disse formatene står man tidlig opp og praktiserer mange timer meditasjon hver dag. Det er en annen tilnærming enn Flood har, som også understreker at hun ikke representerer én spesifikk tradisjon, verken indisk, buddhistisk eller katolsk.

– Jeg bruker verktøy og elementer fra ulike retninger, å inspirere til forståelse og innsikt er det sentrale.


Skriving som verktøy

I hennes stillhetstretreater er det meditasjonspraksis flere ganger daglig, samtidig som det er vesentlig mer undervisning enn i mange andre stillhetstretater. I tillegg har også andre øvelser en sentral plass. Skrivingen brukes til integrering av arbeidet med egne erfaringer.– Når man skriver om egne erfaringer, så blir erfaringene fordøyd. Deltakerne får muligheten til å «kna» sine egne indre erfaringer og sette dem ned på papiret. Skrivingen gir et større eierskap til egne erfaringer. Deltakerne husker dem bedre. Stillheten åpner for viktige oppdagelser og innsikter kan komme gjennom skriveprosessen.


Innsikt gjennom erfaring


Hun pleier å si til deltakerne «ikke legg for stor vekt på hva jeg sier, men lytt til resonansen mine ord gir inni dere selv. Kanskje blir dere inspirert til å reflektere over deres egne erfaringer.»


– Innsikt som kommer fra egen erfaring er gull, ikke det vi lærer av andre. Vi kan bli inspirert av andre til å finne ut mer. Men de beste gullkornene og aha-opplevelsene kommer fra vår egen erfaring.


Også meditasjoner eller bønner kan komme fra det indre landskapet, sier Flood.

– Jeg inspirerer deltakerne til å lytte til om det kommer intuitive instruksjoner. De kan være skreddersydd for dem og bedre enn min undervisning. Det har jeg opplevd selv – at det av og til har kommet oppskrifter på meditasjoner eller andre øvelser som har vært bra for meg akkurat i den perioden. Slike opplevelser kan dukke opp i den fine lytteprosessen som foregår på en stillhetstretreat.





Italienske referanser

Flood er oppvokst i Norge med italiensk mor, og flyttet til Italia på 1990-tallet. De siste 3–4 årene har hun fordelt tiden sin 50/50 mellom Venezia og Oslo.

Hun er utdannet journalist og jobbet bl.a. for Aftenposten i Norge og Italia i mer enn 20 år. I tillegg har hun utgitt flere bøker, noen av dem bruker hun aktivt under stillhetstretreatene: den litterære dokumentarboka I Frans av Assisi fotspor – jakten på en annen rikdom og Dantes Inferno – en gjenfortelling av den italienske dikteren Dante Alighieris bok Inferno.


– Jeg forteller om disse to store italienske spirituelle skikkelsene, Frans og Dante, fordi de har inspirert meg dypt. Begge levde i middelalderen. Frans er ikke bare en katolsk helgen fra 1200-tallet, men en vis og klok læremester. Han hadde et verdibudskap som fikk enorm slagkraft på sin tid og som fortsatt inspirerer mange. Han er et forbilde som viser oss de fineste kvalitetene vi mennesker har.


Intensjonen med å trekke seg tilbake i stillhet, er nettopp å løfte fram de beste egenskapene i oss, fortsetter Flood.

– De kalles gjerne «dyder» på norsk. Vi har dem alle sammen, men de trenger å løftes fram. Frans av Assisi kommer alltid tilbake til verdien av stillhet som et verktøy – den store plattformen der vi kan lytte dypere.


Dante er også veldig viktig for Flood. Dikteren peker på det som står i veien for dydene, som i kristen tradisjon kalles synder, som Flood like å kalle tendenser eller skyggesider.

– Mitt arbeid med Dantes Inferno handler om å bli klar over hvilke skyggesider som har grep om oss, som holder oss fastlåst i vår egen egostruktur, slik at vi ikke blir fri. Det er et veldig spennende arbeid å bruke en berømt litterær tekst i en bevisstgjøringsprosess.


Vokste opp flerkulturelt


Videre i intervjuet forteller Kristin Flood om sin egen indre og ytre livsreise. Hun vokste opp med italiensk mor og norsk far på Oslos vestkant.

– Det var uvanlig og ikke bare lett å være flerkulturell på 1960-tallet. Samtidig så skjønte jeg og mine søsken at vi fikk noe som de andre ikke fikk. En forbindelse til en annen kultur, et annet land. Mamma leste gresk mytologi for oss barna side om side med Asbjørnsen og Moe. Hun var opptatt av alt som dreide seg om Italia, kunst og estetikk. Som jeg ikke så ofte fant hos mine venninner i oppveksten. De første fem årene av mitt liv bodde jeg i Italia, så italiensk var mitt første språk. Så flyttet vi til Norge, og jeg gikk skole og universitet her.


Stilte mange spørsmål


Moren var opptatt av livsfilosofi og de gamle grekerne.

– Italiensk kultur har en sterk forbindelse til romertiden og antikken. Det har inspirert meg til å stille spørsmål om filosofiske sider av livet. Mor hadde katolsk bakgrunn, men jeg fikk en nøytral livssynsoppdragelse, som gjorde at jeg fikk en interesse for flere spirituelle, religiøse og filosofiske problemstillinger.


Flood meldte seg ut av statskirken da hun var 19 år.

– Jeg var ikke tilhenger av at en institusjon skulle kontrollere individets trossystem. Jeg vokste ikke opp med en spesiell tro hjemme, min eksistensielle interesse var fra mors oppdragelse og fra litteratur. Mor kom fra en intellektuell og belest familie, der det var lov å undre seg. Min undring hadde også en tilknytning til naturen, som jeg fikk gjennom min «nordmarks-pappa».


Radio og avis

I oppveksten var Flood glad i å skrive, men følte at hun ikke var god nok, fordi hun hadde vokst opp som tospråklig. Etter videregående tok hun først noen fag på Blindern og kom deretter inn på Journalisthøgskolen. Hun ble veldig gira på radio.

– Jeg opplevde radio som mindre skummelt enn det å skrive. Jeg laget hovedoppgaven min som en radioserie, og begynte senere i NRK Radio.


Mens hun gikk på Journalisthøyskolen jobbet hun på desken i VG, og fortsatte der etter fullendt utdanning.

– Det var da jeg lærte hvordan man lager avis. Jeg var med på å snekre sammen avisen og tegne avissider til klokka fem om morgenen før dagens utgave skulle i trykken.


Skrev om livsfilosofiske tema


Hun fortsatte å jobbe med radio i Aftenpostens radioavis, et tilbud som Aftenposten hadde i noen få år. Da det ble lagt ned, fikk hun tilbud om jobb i avisen og ble så og si «tvunget» inn i det å skrive.


– Det var livet som ville det sånn, at jeg skulle skrive mer. Jeg fikk lov til å velge hvilken redaksjon jeg ønsket å jobbe i. Men fordi jeg hadde begynt å meditere og nylig hadde lest boken Den niende innsikt, tenkte jeg «nå skal jeg prøve å ikke velge selv hvor i avisen jeg skal jobbe, men bare være åpen og se hva ‘livet’ tilbyr.»


Hun fikk tilbud om å jobbe i det som het sosialredaksjonen, som hun ikke kjente særlig til.

– Det var en liten avdeling som var ganske lavt rangert i avissystemet og som skrev litt sære saker om sosiale spørsmål. Snart oppdaget jeg at det var perfekt for meg fordi det viste seg å være den første helse- og livsstilsredaksjonen i Norge. Her fikk jeg lov til å skrive om mange temaer som jeg var interessert i, som naturmedisin og helse, det nye paradigmeskiftet, filosofi og kvantefysikk. I tre år fikk jeg mange artikler på trykk om utradisjonelle temaer, som egentlig var veldig overraskende. Leserne var begeistrede, og dermed var også avisen fornøyd.


Etter tre år bestemte hun seg for å flytte til Italia og gifte seg med sin italienske kjæreste. De neste 20 årene fortsatte hun å skrive artikler til Aftenposten fra Italia, men temaene var ikke de samme. – Det var reportasjer av alle slag – blant annet innen politikk og Norgesrelaterte tema.


Ga ut bøker

I dag jobber hun i hovedsak med kurs, retreater, individuell veiledning og skriver bøker. Sin første bokidé fikk hun i 1991.

– Da jeg flyttet fikk jeg en bok-idé som var basert på mine avisintervjuer med litt originale, nytenkende personligheter i Norge. Jeg fikk klarsignal fra Tano Aschehoug for å gi ut boken Utenfor allfarvei – samtaler om gåtene i oss. Den fikk en ålreit mottakelse, men ble en smal bok med samtaler med bl.a. Erik Damman, Øystein Parmann, Georg Hygen og noen andre norske pionerer innenfor alternativ tenkning. I 2002 kom Amor Fati, som handlet om mine egne erfaringer med å se virkeligheten på en annen måte. Cappelen Damm solgte ut første opplag på seks uker (3 000 eksemplarer).








Holdt skrivekurs

Bokens suksess gjorde at hun det samme året lanserte kursene Skriv deg innover. Skriving var det mest nærliggende verktøyet for henne å bruke i kursvirksomhet.

– Jeg brukte øvelser for at deltakerne kunne skrive seg til klarhet, innsikt og større lærdom om seg selv. Det hadde jeg gjort for meg selv i mange år.


Det var få andre som tilbød skrivekurs i Norge den gang.

– Mine skrivekurs var ikke teknisk baserte. Formålet var ikke at deltakerne skulle bli gode skribenter og forfattere. Jeg var mer opptatt av å bruke skriving som et verktøy til å se seg selv klarere. I dag ser jeg at mange kursledere har beveget seg over i det landskapet som jeg åpnet opp, å bruke skrivingen til sin egen bevisstgjøringsprosess. Forløsende kreativitet kan også være et element i slike kurs.– Skriveøvelsene er tett knyttet opp til personlig innsikt om hva som står i veien for det kreative. Så det blir et slags indre arbeid for å forløse kreativiteten, sier Flood, somhar tilbudt skrivekurs i 22 år.


Oppsøkte stillhet og klostre


 Hvordan ble du opptatt av stillhet?

– Interessen for stillhet begynte før jeg ga ut bøker. Jeg lærte meditasjon på midten av 1980-tallet, i den perioden jeg skrev om mange rare temaer i Aftenposten. Jeg var opptatt av hjernen, helhetlig helse og hvordan vi er skrudd sammen. En av årsakene til at jeg begynte å meditere, var for å se om meditasjon kunne være en metode for å kunne endre noe i hjernen min. Jeg hadde møtt så mange intervjuobjekter som tenkte nytt og annerledes, så jeg ønsket å finne ut om det var mulig også for meg. Etter en tid med regelmessig meditasjon fikk jeg tilgang til nye, kreative tanker og en ny forståelse av meg selv.


På slutten av 1980-tallet deltok hun på noen stillhetsretreater i Oslofjorden. Parallelt med det, fikk hun et behov for å tilbringe mer tid alene.

– Det oppstod et behov for å være alene i stillhet, uten støy, forstyrrelser og uten stimuli. Jeg visste at det fantes et katolsk kloster i Oslo, Lunden kloster, og jeg tok kontakt. Jeg fikk lov til å være der for meg selv en helg i ny og ne. Det syntes jeg var spennende – å være et sted uten å skulle gjøre noe. Det var fint å komme i kontakt med det spesielle miljøet der.


Da hun flyttet til Italia i 1990, kunne hun gjøre det samme der.– Jeg reiste til klostre to ganger i året, for å trekke meg tilbake over 3–5 dager.  


Mange nye impulser

I Italia bodde hun sammen med sin italienske ektemann, som hun i 1994 fikk en sønn med. Mannen tilhørte et indisk åndelig Meditasjonsmiljø.

– Jeg ble kjent med den hinduistiske måten å tilnærme seg det åndelige på. Jeg ble også introdusert for indisk medisin, Ayurveda. Jeg reiste til India flere ganger, det gjorde inntrykk. Mannen min og jeg reiste også til Mexico på påskeretreat med 1 000 meksikanere og en sjaman som underviste en healingmetode. Det var mange forskjellige stimuli på 1990-tallet, som jeg ikke kunne ha fått i Norge.


Bok om stillhet

Da Cappelen Damm i 2002 så at Amor Fati raskt fikk et publikum, spurte de henne om hun kunne skrive en bok om stillhet.

– Jeg sa først «det kan jeg ikke, det er å spørre meg om noe veldig stort, det går ikke an å sette ord på hva stillhet er».

Men Flood hadde lært å sette seg ned og meditere over sin egen motstand. Hun kjente hvordan forslaget fra forlaget beveget seg i hodet, kroppen og sjelen. Og hvor skummelt det var, hvor redd hun var. Hva skulle det bety?

– Meditasjonen har lært meg å tåle bedre min egen uro og frykt, og gå bakenfor. Det skjedde også med boka om stillhet. Jeg forstod at dette dypest sett var en oppgave som livet hadde tilbudt meg. Da jeg forstod det perspektivet, forsvant prestasjonsangsten og frykten. Jeg fikk et fokus som handlet mer om et valg, og at det var opp til meg å respondere.


Livets dypere flyt


Nettopp denne holdningen var essensen i boken Amor Fati – at skjebnen er en sinnstilstand som vi kan tilrettelegge for. – Vi blir stadig invitert til å navigere i uventede retninger. Det er opp til vår sinnstilstand og hvor autentiske vi er, om vi sier ja eller nei.


Prosessen ble ikke så overveldende som hun først hadde forestilt seg.

– Det ble en utforskningsprosess. Jeg fikk et stipend fra Norsk Faglig Forfatterforening, som gjorde at jeg kunne sitte uforstyrret mange måneder i stillhet og skrive. Jeg oppfattet det som en gave og en bekreftelse på at det hadde vært et riktig valg, at livet støttet meg, avslutter Flood.



Comments


bottom of page