Opaker Gård
Her sitter vi, midt i mangfoldet. Veien fra homogenitet til rike kulturer, fra kjemi til økologi, fra å jobbe mot naturen til å jobbe med den, fra så og si livløs til livlig, og fra moderne til retrovasjon, har vært lang. Tusenvis av arbeidstimer er investert, nye stier er gått opp, ny lærdom er satt ut i live, vi har prøvd og feilet……og vi er kommet dit vi drømte om i 2018.
En lang og tidvis kronglete vei som har gitt oss mangfoldet tilbake. Mangfold i jorda, oppå jorda, rundt oss, i hagen, i magen, og i samfunnet. På en gård full av liv, i et levende samfunn, har vi klart å gjenskape et levende eksempel på bærekraft, et godt utgangspunkt for våre etterkommere som gir dem livsgrunnlag, og som ivaretar ressurser og mangfold i mat, jord, bakterier, sopper, i skogen, blant insektene og oss som bor og jobber her.
Målet er klart og retningen satt. Veien er påbegynt med å gå alle disse små skrittene slik at vi kommer hit i 2028…..
Vår natur
Naturens mangfold er nesten uten grenser, og jordas rikdom. Samspillet mellom ulike arter er drivkraften i økologiske prosesser. Det yrende mangfoldet i jordbunnen med bakterier, sopp og ulike smådyr spiller en avgjørende rolle for nedbryting av dødt materiale og danning av nytt jordsmonn. Insektene spiller ellers en nøkkelrolle i bestøvningen av en del plantearter, mens rovdyr og parasitter sørger for å regulere bestanden av flere andre arter. Alle arter har sin funksjon og nisje i naturen og kan ikke nødvendigvis erstattes om de skulle forsvinne.
Naturens mangfold har direkte nytteverdi for mennesket både i matproduksjon og når det gjelder medisiner, klær, brensel og råstoff.
Av omtrent 400 000 kjente plantearter kan 80 000 brukes som -næringskilde. Verdens matforsyning er i dag basert på bare et fåtall av disse artene, og utstrakt planteforedling har redusert variasjonen i arvematerialet. Den genetiske variasjonen i viltvoksende planter er viktig i videre planteforedling.
I mer enn 15 millioner år har mennesker utviklet seg sammen med tusenvis av mikrobielle arter som tas opp i tarmens nederste del og hjelper oss med å fordøye matkomponenter som vi ikke klarer å bryte ned av oss selv, hovedsakelig kostfiber, produksjon av vitaminer og andre helseforbedrende molekyler, trene immunforsvaret og fremme modning av celler i vår tarmen; Og beskytter tarmen mot ivrige konkurrerende mikrobielle arter, inkludert patogener.
Tarmmikrober er sterkt påvirket av maten vi spiser. Et dårligere mangfold av tarm-mikrobiota er de siste årene blitt knyttet til en lang rekke kroniske sykdommer og helsetilstander.
Vi vil bidra til vedvarende sunn og økende matproduksjon gjennom å stimulere og gjenoppbygge det biologiske mangfoldet og humuslaget i matjorda. Det er en erkjennelse at matjorda blir mer og mer livløs ved at humusinnholdet går ned, grynstruktur reduseres, jordpakking tiltar og avlinger reduseres
«Det er hungersnød i mesteparten av matjorda vår»
Fokuset i et par mannsaldre har hovedsakelig vært på kjemiske forhold uten særlig tanke for hvordan dette har påvirket helheten. De siste 20 årene har flere og flere bønder steget ut av traktorhytta for å grave i jorda og oppdaget at det er stort sett er veldig hardt. I tillegg har man funnet uomdannet organisk materiale i de øvre sjikt av matjorda som for eksempel halm i ensidig korndrift. Strukturen har vært og er ofte svært dårlig. Videre har man tatt det som en selvfølge at det er et yrende liv i jorda, men det er en illusjon. Dersom man analyserer matjorda for mikroorganismer igjennom mikroskopet finnes det svært lite liv.
Jorda i fokus
Med utarming av jorda, ødelegger vi vårt eget ressursgrunnlag. Den gode matjorda er resultat av tidligere og pågående biologiske prosesser. Den er i seg selv rik på næring. Et landbruk uten fokus på å vedlikeholda og støtta opp om de naturlige prosessene i jorda, er starten på en livløs jord
Framtidslandbruket må sette jorda først. Fokuset må endres til å støtte opp under de mangfoldige biologiske prosessene som sammen skaper det rike jordsmonnet.