Kunstig eller helt naturlig?

Ekte og ærlig, rent og næringsrikt, og helt naturlig. Det er vel det vi liker å tro at vi i stor grad spiser. Vi omgir oss daglig med store mengder kunstig mat og tilsetninger. Hvordan påvirker egentlig dette helsen vår?

Studier peker på ulike effekter av kunstige søtningsmidler som økt apetitt og derav økt matinntak. Observasjonsstudier med inntak  av sukkerfri brus har vist økt bukomfang og bukfett (36 %), samt forstyrret blodsukkerregulering (67 %).
To andre nye studier kopler intense søtstoff til kreft og for tidlig fødsel. Det ene studiet er en langtids kreftstudie i mus som har fått tilsatt aspartam i fôret. Det andre er en epidemiologisk studie som har som har sett på sammenhengen mellom for tidlig fødsel og inntak av drikke som inneholder kunstige støtstoffer (Halldorsson et al 2010. Am J Clin Nutr).

Flere studier viser nå også at kunstige søtstoff kan forstyrre bakteriefloraen i tarmen 

Det ser ut til at de kan vekke til live bakteriefamilier som produserer tilgjengelige sukkertarter av fiber, slik at sukkeropptaket fra tarmen øker. De hjelpsomme bakteriene i tarmen er ansvarlig for både vedlikehold av tarmslimhinnen, fordøyelse og opptak av næring fra maten, produksjon av hormoner og vitaminer og programmering av immunforsvaret. Man ser nå at kunstig søtt er assosiert med både overvekt, insulinresistens, type-2-diabetes, fettlever og metabolsk syndrom (ref. Suez, J et al 2014. Nature, 514(7521), 181-186).

Det trekkes fram 6 ulike ingredienser som man skal merke seg med tanke på helse:

• MSG – glutamat, eller natriumglutamat som det egentlig heter (Monosodiumglutamat=MSG), er et saltlignende stoff brukt som smaksforsterker. Kunstig benevnes dette E- 621.
  Gjentatte dyrestudier viser at MSG er farlig og skader hjernen, og har ført til kvalme, hodepine, og hjernesykdom som ADHD og epilepsi. MSG kan skade drepe hjerneceller.
  Glutamat har en smak som på fagspråket kalles «umami», en smak som ikke ligner på de andre fire grunnsmakene surt, salt, bittert og søtt. Umami er egentlig ikke en smak i seg selv, men noe som bringer frem smaken i annen mat.
• Aspartam – et kunstig søtningsmiddel som framstilles av aminosyrene  fenylalanin og asparaginsyre. Når aspartam blir brutt ned i kroppen, dannes det metanol – også kjent som tresprit. Søtningsmiddelet finnes blant annet i lettbrus, og er 20 ganger søtere enn vanlig sukker og overstimulerer hjernecellene våre i så stor grad at de dør.
• Splenda/sukrose – er et kjemisk framstilt søtningsmiddel som selges som «et sunnere alternativ» til sukker, og er 600 ganger søtere enn vanlig sukker. Splenda brukes i alt fra bakevarer, drikke, ketchup og tyggegummi. Under framstillingen av splenda erstattes deler av sukkermolekylet med klor. Klor (Cl) brukes blant annet i plantevernmidler, renholdsartiker, i svømmebasseng og ulike gasser, og er ikke bra for dyr/mennesker. Dyrestudier med inntak er splenda har vist humørsvingninger, depresjon, angst, mageproblemer, brystsmerter, hoste, tungpustet. Som følge av dette har CSPI (Center for Science in the Public Interest) anbefalt at man bør unngå søtstoffet.
• Sodium benzoate – et konserveringsmidler som gir lang holdbarhet assosieres ulike helseproblemer. Konserveringsmiddelet, E211, viser seg å ha utløst allergier,og være knyttet til leverchirrose, leukemi og Parkinsons sykdom. Sure produkter som surkål, gelé og syltetøy, varm saus og brus er de vanligste kildene.

«Omkring 80-90% av kroppens immunforsvar oppholder seg til enhver tid i tarmveggen. Der programmeres og stabiliseres immuncellene av dine tarmbakterier og forbindelser de produserer.» (Berit Norstrand).

«Mugg vil ikke spise den. Småkryp vil ikke spise den. Kanskje ikke vi heller burde spise den.» (Jim Sears, barnelege, om konservert mat) 

• Diazetyl – et hjernetoksin som trenger igjennom blod-hjernebarrieren. Denne barrieren skal beskytte hjernen mot skadelige stoffer. Diazetyl brukes for å skape smørsmak, og finnes i mikropopkorn. Kunstig diacetyl finnes fremdeles i dag i mange matvarer som smaker som smør. Disse inkluderer smaksopprettede stekeoljer, margarin, diettprodukter eller ulike snacks.
  Diacetyl kan gjemme seg bak ordene «aroma», «smørsmak», eller  «naturlig smørsmak».
• Aluminium – i studier er det vist at personer med alzheimer har høyere nivå av aluminium i hjernen enn friske personer. Aluminum finnes i dag nesten over alt, som i drikkevann, deodoranter, bakepulver, plastikk, hermetikk, drikkebokser.

Naturlig og ren mat på alle fat
Du kan enkelt hjelpe både hjerne, kroppen og psyken ved å spise ren mat basert på gode råvarer. Ren mat i form av ferske grønnsaker, bær, frukt, nøtter, fisk og kjøtt danner en god base for å gi kroppen det den trenger.
Uten levende og fermentert mat rik på bakterier og enzymer så kan tarmsamfunnet ditt bli fattig. Et svekket mangfold er koplet til både overvekt, mage- og tarmbesvær, irritabel tarm (IBS), allergi,  matintoleranser, kroniske betennelser, atferdsvansker, autoimmunitet, konsentrasjonsproblemer, og psykisk og fysisk sykdom.
Nå som vi vet hvor viktig et rikholdig tarmbakteriesamfunn er for en frisk kropp, sterk psyke og klar hjerne, så er det bare å hive seg i gang med superenkel fermentering slik vi mennesker har gjort i tusenvis av år.

Bytt derfor ut kunstig søtsmak med naturens sødme som både kan by på nydelige smaker og helsekraft!

https://cspinet.org/
https://forskning.no 
https://beritnordstrand.no
E. Mayer, Hjernen og tarmen, Cappelen Damm, 2018

J. Valeur, A. Berstad, T. Midtvedt, Intestinal autointoksikasjon – fortsatt aktuell sykdomsmekanisme?, Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 19, 4. oktober 2011.

D. Bruusgaard, B. Natvig, Uklare tilstander – felles mekanismer?, Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 15, 13. august 2009.