Har du også fått med deg muligheten til å handle i alle landets REKO-ringer?
Eller er du en av de som har hørt om REKO, men ikke funnet helt ut av det?
REKO – hva er det egentlig?
Kort fortalt er REKO lokalt produsert mat, uten mellomledd. REKO-ringen er en enkel salgskanal hvor kundene kan handle direkte fra lokale matprodusenter, mens produsentene på sin side kan annonsere og selge varer fra egen produksjon via ringens felles gruppeside. Kundene forhåndsbestiller varer via ringens felles Facebook-gruppe. Varene leveres ut av produsenten på ringens annonserte utleveringssted, dato og klokkeslett. Dette gir deg som kunde full sporbarhet og ferskere varer rett fra oss som produsent.
REKO betyr REttferdig KOnsum og er et handelsfenomen grunnlagt av Thomas Snellman i Finland i 2013. Salgsfenomenet REKO er salg av matvarer UTEN MELLOMLEDD. Man må være første ledds produsent for å selge matvarer og direkte biprodukt fra egen produksjon via REKO-ringen, hvor produsenten av varen får 100 % av salgssummen.
Er du interessert i å teste ut din lokal REKO-ring? Søk opp Reko på Facebook, og be om å bli medlem.
Du finner oss i følgende Reko-ringer:
Vår og forsommer er tid for selskap, grilling, plukking og sanking. Alt dette kan du kombinere i en frisk og smakfull dessert til helgen. Fløtepudding, eller panacotta, med rognebærblad er en god blanding av en tradisjonell dessert sammen med vårens norske smaker. Du kan gjerne bruke tjukkmelk i stedet for fløte. Det gir en enda friskere dessert. Når du koker vårens rognebærblader sammen med fløte så får du en deilig smak av mandel, og her får du oppskriften.
Du trenger:
8 dl fløte
1 dl sukker
1 splittet vaniljestang eller 1/2 ts vaniljepulver
5 plater gelatin
to never av vårens små rognebærblader
Legg gelatinplater i kaldt vann.
Kok opp fløte, sukker, vanilje og rogneblader. Sil av rognebærbladene.
Tørk av de myke gelatinplatene og rør inn gelatin i fløteblandingen.
Tøm over i en stor form eller fordel i små glass.
Lag deg en god anledning og server fløtepuddingen med en frisk saus av vårens rabarbra.
Smakfull opplevelse!
Vi plukker og sanker, og nå er det fint å sanke chaga som er en super sopp for å styrke immunforsvaret. Soppen er lett gjenkjennelig på de hvite bjørkestammene hvor du ser den som en brunsvart knudrete svulstlignende form. Den mørkbrune til svarte overflaten som er svært hard og kraftig oppsprukket på kryss og tvers, noe som gjør at den ser ut som brent kull. Soppen kan være noe sprø slik at biter av overflaten lett kan brekkes av.
Her bruker vi hovedsak chaga til te. Det gjør du enkelt ved å:
sanke chaga på en bjørk
del soppen i mindre biter og tørk i ovnen på 40 grader i varmluft
mal chagaen (bruk gjerne en kaffekvern)
kok opp vann i en stålkjele, og ha i chaga. La soppen koke med i kjelen i minimum en time.
teen kan enten drikkes som den er, eller avkjøles og settes i kjøleskap slik at du kan drikke et glass daglig.
Her kokes det opp 2 liter vann og tilsetter 1-2 ss chaga. Dette kokes i en time, og deretter siles blandingen over på flakse og oppbevares i kjøleskapet. For å styrke immunforsvaret drikkes et glass daglig.
Hvorfor chaga?
Chaga er den sterkeste naturlige antioksidanten vi kjenner, og soppen er et adaptagen som virker immunregulerende, krefthemmende, styrkende, rensende, smertestillinde, mageregulerende, betennelseshemmende, og i tillegg er chaga både betennelses- og virushemmende. Dette er egenskaper som er gull verdt for å styrke immunforsvaret. Chaga er trolig den soppen som har det største mangfoldet av medisinske egenskaper.
Chaga er en næringsrik sopp som inneholder en rekke viktige mineraler (kalsium, kalium, magnesium, jern, fosfor, sink, silisium), spormineraler (kobber, mangan, germanium, cesium, rubidium, antimon, barium, bismut, bor, strontium), vitaminer (B2, B3, D2), kostfiber og en nesten komplett aminosyreprofil med unntak av isoleucin. I tillegg inneholder chaga betaglukaner, betulin, lanostane triterpenoider og en rekke andre aktive stoffer.
Chaga inneholder svært mye germanium og sink i forhold til innholdet i andre næringsmidler. Betulin (og betulinsyre) er medisinsk aktive stoffer fra bjørketreet som blir oppkonsentrert i det svarte ytre laget på chagasoppen, som er funnet å inneholde omkring 30 % betulin.
Mange av chagasoppens helsefremmende egenskaper er knyttet til beta-glukaner. Effekten av beta-glukanene er imidlertid bare én av mekanismene som chaga har for å styrke kroppen. Chaga har i tillegg bemerkelsesverdig høye verdier av den DNA-beskyttende antioksidanten melanin, som bekjemper stråling ved å aktivere pinealkjertelen.
Langvarig inntak av chaga knyttes til økt motstandskraft mot alle former for kreft (erfaringsstudie fra Russland). Alt dette gjør at chaga kan karakteriseres som en «superurt» og et middel som kan støtte enhver annen kreftbekjempende terapi.
Chaga har vist seg å ha virushemmende effekt, og den antivirale effekten antas å skyldes innholdet av betulin, hispolon, hispidin, lupeol og mykosteroler. Soppen hjelper kroppen til å stimulere eget immunforsvar ved at 3-beta-D-glukanene, som er en del av cellestrukturen i denne kjuken, forårsaker en pansystemisk moderering av T-cellene, makrofagene og de nøytrofile leukocyttene. Det er fastslått at antallet og levedyktigheten til disse hvite blodcellene øker med så mye som 4000 % i løpet av 20 timer etter inntak av chaga. I tillegg inneholder chaga triterpene forbindelser som støtter thymuskjertelen og milten, noe som er viktig for å sikre at immunceller blir riktig programmert.
GÅ UT, NYT NATUREN, PLUKK OG SANK, OG STYRK IMMUNFORSVARET!
Våren har så vidt begynt å vise seg ute i naturen, og de første små skuddene er på vei opp av jorda. Vi gleder oss over å kunne høste av naturen igjen, og nå tidlig på våren er det tre fine sankealternativer her på gården:
bjørkesevje
brennesle
chaga eller kreftkjuke
Etter noen dager med vedhugst, ser vi på bjørkestubbene at sevjegangen så vidt har startet, og da må vi begynne klargjøringen til å tappe sevje.
Hvordan tappe sevje eller Gudenes drikk som den også kalles?
Bjørkesevje Opaker Gård
Sevjegangen i bjørka starter nå på vårparten, og da kan treet transportere så mye som 100-400 L i døgnet. Denne sevjegangen varer i 2-5 uker, og treffer du riktig med tappingen så samler du fin 10-20 liter i døgnet.
Du trenger:
et stort bjørketre på minimum 20 cm i diameter
en slange (bruk gjerne en bit av hageslangen)
dunk/kanne/bøtte til den tappede sevjen
bor og batteridrill
Slik gjør du:
Bor hull i treet ca 80 cm over bakken. Hullet bør gå skrått oppover i treet, og dimensjonen på hullet må være mest mulig lik slangen du skal bruke.
bruk en liten kvist til å rengjøre hullet for rusk/sagflis
sett inn slangen. Pass på at den sitter godt inni hullet og at det er tett rundt.
sett kannen/bøtten/dunken på bakken ved treet og legg den andre enden av slangen nedi. Sett på lokk el slik at det blir et tett system.
når du avslutter tappingen tetter du hullet i treet med en plugg (kvist eller annet passende)
Hvis du bare vil tappe en liten smaksprøve så kan du kutte av en kvist, feste en flaske på kvisten, og tette igjen slik at det ikke kommer annet nedi flasken. Når det da er god sevjegang i treet, vil flasken fylle seg opp i løpet av et døgn.
Bjørkesevje har kort holdbarhet, og må derfor raskt settes kjølig. Alternativt kan sevjen fryses.
Hvorfor bjørksevje?
Fersk bjørkesevje er ypperlig tørstedrikk.
Sevjen er litt søtlig på smak, og smaker friskt og godt servert avkjølt. Bjørkesaft har et naturlig innhold av magnesium, kalium, kalsium, mangan, sink, jern, fosfor,
natrium, aminosyrer og stoffer med antioksidant virkning. Den inneholder elektrolytter som er gode for benbygningen, musklenes og nervenes arbeid, i tillegg til at de er nyttige for væskebalansen.
Bjørkesevjen er ypperlig i bakst. Her på gården brukes den i våre surdeigsbrød bakt på urkorn. Saften er i tillegg god til fermentering, og flere påstår dette er god medisin for bjørkeallergikere.
Saften er også ypperlig utgangspunkt for å lage din helt egen bjørkesirup. Da koker du inn sevjen til du har en seigtflytende og smakfull sirup.
Har du først sanket bjørkesevje så har du et ypperlig utgangspunkt for å lage din helt egen fermenterte probiotiske drikk.
Lag deg fine dager i vårværet, og lykke til med sanking og plukking. Ta med barna på tur og se hva dere finner.
Direkte oversatt betyr betennelse «det brenner». Inflammasjon er en fysiologisk mekanisme som er livsviktig for oss, og som kroppen benytter både som beskyttelse og reparasjon.
Vi skiller mellom kroniske og akutte inflammasjoner (som reparasjonsbetennelser oppstår ved f eks et brannsår, eller for å beskytte seg mot inntrengere som bakterier og virus. Målet for en akutt betennelse, er heling. Det er en reaksjon som menneskekroppen ikke kan leve foruten).
Moderne kosthold inneholder alt for mye vegetabilsk og animalsk, flerumettet omega 6 fett. Dette har skapt en ubalanse mellom omega 3 og omega 6 i blodet. Anbefalt balanse mellom omega 6 og 3 er 3:1, og kan enkelt testes via en blodprøve. Flerumettet omega 6 omdannes til betennelseshissende eikosanoider i blodet. Omega 3, som vi får fra flerumettet fett fra fet fisk, tran, valnøtter, hampfrø og linfrø, samt enumettet omega 9 fra olivenolje og rapsolje, virker derimot betennelsesdempende.
Kroniske inflammasjoner vil si at immunsystemet reagerer kontinuerlig overfor kronisk infeksjon eller kjemisk skade (som f.eks. sigarettrøyking) eller når det mistolker kroppens egne molekyler, og tror de er fiender. Autoimmun betennelse, skjer når immunsystemet ikke fungerer optimalt, eller når det foreligger konstant/hyppig irritasjon. Det settes da i gang en inflammasjon for å reparere skaden, men i stedet motvirker kroppen sin egen helbred og begynner å skade seg selv. Vanlige eksempler på sykdommer som skyldes autoimmun inflammasjon er leddgikt, astma, psoriasis og eksem og noen typer nyre- og tarmsykdommer. Diffuse symptomer, som ”smerter overalt”, tretthet og mangel på energi, kan skyldes en system-inflammasjon.
I tilfeller der man sliter med langvarige betennelser kan det være lurt å ta noen livsstils- og kostholdsgrep. Det er nemlig slik at det er enkelte ting vi inntar som har evnen til å øke betennelsesresponser i kroppen. Dette gjelder spesielt røyking, alkohol men også sukker, raske karbohydrater og mettet fett. Der er videre flere ting man kan spise for å lindre betennelseresponser i kroppen. Dette inkluderer blant annet omega 3.
I en del tilfeller kommer betennelsen ut av kontroll, og da er det fint å hjelpe kroppen. Selv om studier viser at isolerte næringstoffer og matvarer demper betennelse og derav ofte klassifiseres som betennelsesdempende, er det flere studier vist at det er synergieffekten av hele kostholdet som er det aller viktigste for å redusere betennelse. Bygg derfor opp kostholdet av rene og næringsrike råvarer.
Det finnes noen «favoritter» innen betennelsesdempende mat:
Mat som er rik på omega 3-fettsyrer
Studier viser at Omega-3 fettsyrer reduserer risikoen for flere helseplager. Spis heller mer mat med omega-3 slik som villfanget fet fisk, kjøtt fra grasfora dyr og ta gjerne et fiskeoljetilskudd for å få nok omega-3. Test gjerne fettsyrebalansen din.
Ekstra virgin olivenolje, økologisk
Olivenolje inneholder betennelsesdempende næingstoffer som polyfenoler som er gunstig for hjertet.
Antioksidanter
Spis en regnbue hver dag. Jo sterkere farger, jo mer antioksidanter.
Krydder som hvitløk, gurkemeie, ingefær og kanel
Grønn økologisk te inneholder ulike former phytokjemikaler som motvirker betennelse og forebygger slitasjegikt
Kakao
Kakao inneholder spesielle flavonoider og antioksidanter som gir en gunstige effekten på betennelse
Honning
Velg kaldslynget økologisk honning slik at mest mulig av næringstoffene er bevart. Honning er rik på vitaminer som vit. B og C, samt masse mineraler.
Magnesium
Mat som er rik på magnesium er f.eks spinat, nøtter, frø, avokado, fermenterte melkeprodukter og mørk sjokolade.
Svartfrøolje
Dette er olje som er fra pressede svartfrø/svarte karvefrø. Svartfrøoljen inneholder et stoff som heter thymoquinone, og som virker å ha veldig kraftige betennelsesreduserende egenskaper. Oljen er litt bitter smak, og kan derfor passe som smakstilsetning til salatdressinger og majones.
Fermentert og probiotisk mat
Slik mat som kefir, yoghurt, rømme, surkål og kimchi ser også ut til å hjelpe personer med kroniske betennelsestilstander som revmatisk artritt og mage/tarmbetennelser. Spis derfor litt fermenterte melkeprodukter eller grønnsaker hver dag.
Økologisk mat
Økologisk dyrket mat viser seg å være mer næringsrik enn den konvensjonelt dyrkede maten. Studier viser at økologisk mat inneholder mer omega-3, mer antioksidanter og mineraler. I tillegg inneholder ikke økologisk mat rester fra sprøytemidler eller kunstgjødsel som ikke er bevist å ha noen positive effekter på helsen vår, men mye tyder heller på at sprøytemidler kan ha en negativ effekt i kroppen vår.
Har du fått med deg nyheten om at vi starter opp økologisk andelslandbruk sommeren 2020 i samarbeid med Heinrich Jung? Oppstarten betinger selvfølgelig at vi har med oss nok andelseiere fra starten. Vi tilrettelegger både for privatpersoner og bedrifter.
Hva er så andelslandbruk?
Andelslandbruk er et samarbeid mellom bønder og forbrukere der ansvaret og avlingene deles. Omsetningsformen etterstreber bærekraft i alle ledd; både for jorda, planter, dyr, bonden og forbrukere. Denne nyskapende omsetningsformen har de siste årene økt kraftig i omfang, både i Norge og i flere andre deler av verden. Andelslandbruk går ut på at forbrukere forhåndsbetaler en andel av gårdens produksjon, som oftest for ett år av gangen. Din andel går til å dekke kostnadene til å drive grønnsaksdyrking på andelsgården. Dvs. til å betale for frø, planter og utstyr, gartnerarbeid og administrasjon. Forbrukerne er dermed med på å dele årsvariasjonene i avlingene. Andelslandbruk kan defineres slik:
Andelslandbruk er et langsiktig samarbeid mellom forbrukere og de som produserer mat- og andre landbruksprodukter. Ansvar, risiko og avling blir delt mellom partene etter avtale for ett år om gangen.
Andelslandbruk bidrar til økt kunnskap, inspirasjon, sporbarhet, innsikt, mindre matsvinn, styrker lokalsamfunn, mer bærekraftig matproduksjon, gir samhold, ren og fersk mat.
Hva er verdien av å jobbe med andre personer som har helt annen bakgrunn, annen erfaring, kommer fra andre kulturer og andre land, eller som har en helt annen kompetanse?
To innholdsrike dager er tilbragt sammen med masterstudenter fra OsloMet – produktdesign.
Bakgrunnen for studentbesøket handlet om prosjektet «bærekraft i landbruket», og hvordan studentene kan hjelpe Opaker og Bjerke gård med å utvikle driften til å bli enda mer til bærekraftig. Med spørsmål som
Hva er bærekraftig landbruk for dere?
Fortell om omstillingen og hvorfor dere tok dette valget om å jobbet med bærekraft i praksis daglig.
Hva er deres 3 største utfordringer med å drive gården slik dere ønsker det. Både utfordringer med omstillingen og utfordringer med drift.
Hva må til for at du lykkes med deres drøm?
Hvordan ser gården ut om 5 år?
satte studenter og veileder virkelig de små grå i gang.
Med en annerledes tilnærming ser man både muligheter og utfordringer med helt andre øyne. Verdien av tjenestedesign som metode og verktøy er virkelig lærerikt og spennende. Målet med denne tilnærmingen er å utvikle brukerrettede og helhetlige tjenester med brukeren i fokus. For vår del forholder vi oss til mange ulike «brukere» på ulike arenaer, og det er noe av det som gjør det store spørsmålet så kompleks også – hvordan landbruket kan bli mer tilpasset framtidens krav.
Gjennom ett døgn fulgte studentene oss i våre daglige oppgaver. Fôring og tilsyn av dyr, diverse klargjøring, vedlikehold og befaring. «Deltakende observasjon» er en effektiv metode som lærer studentene å skaffe seg innsikt i sammensatte problemstillinger. Men også vi som vertskap hadde stort utbytte av å måtte tenke grundig gjennom alle de gode spørsmålene som ble stilt. Man ser seg selv fra utsiden, og da blir det raskt tydelig om de beslutningene vi tar er gode og om metodene vi benytter er effektive.
Vi gleder oss til å se resultatet av prosjektarbeidet som studentene nå står midt oppe i!
Fermentering, eller melkesyregjæring, er en eldgammel konserveringsmetode utviklet og benyttet av våre forfedre for å ta vare på maten. Uten kjøleskap, fryser, hermetikk og andre moderne oppfinnelser måtte man ha andre metoder. Lite visste nok de om viktigheten av fermentert mat for mangfoldet i tarmen.
Enzymene og de gode bakteriene som dannes ved fermentering gjør underverker for fordøyelsen, og særlig når vi spiser tungt fordøyelige matvarer som kjøtt, fisk, melkeprodukter og bønner. Fermentert surkål skal ikke spises i store mengder, men nytes som et friskt tilbehør.
«Når gode tarmbakterier trives kan de produsere vitaminer, en rekke nye fenoliske forbindelser av polyfenolrik mat, kortkjedet fett (SCFA) fra fiber, sin egen antibiotika mot lumske bakterier og Candida, og en rekke forbindelser som i studier er vist å kunne beskytte oss mot kreft. Uten levende mat, fermentert mat med en rikdom av bakterier og enzymer så kan tarmsamfunnet ditt bli fattig. Et svekket tarmbakteriemangfold er koplet til både overvekt, magetarmbesvær, irritabel tarm, allergi og matintoleranser, kroniske betennelser, atferdsvansker, autoimmune lidelser,konsentrasjonsproblemer, og psykisk og fysisk sykdom.» (Berit Norstrand).
Ingrediensene du bruker i surkål er billige og tilgjengelige året rundt. Råvarene bør være økologiske for da unngår du kjemikalier i maten din. Du får langt flere byggeklosser som vitaminer, mineraler, antioksidanter, samt en rikere smak. Bruk et bra salt uten antiklumpemiddel.
I fermenteringsprosessen blir stivelsen og sukkeret i grønnsakene omdannet til syre, ved hjelp av melkesyreproduserende bakterier som finnes i små mengder på alle levende organismer. Fermenteringen gjør råvarene lettere fordøyelige og vitamininnholdet økes betydelig, Enzymnivået øker kraftig og fermentert surkål/sauerkraut har antibiotiske egenskaper. Melkesyrebakteriene fôrer de gode bakteriene i tarmsystemet vårt slik at de tar over plassen til de skadelige.
Når du fermenterer må du bruke plastikk, glass eller tre og knyttnever. Melkesyrebakteriene liker ikke stål. Hygiene er viktig for å skape grobunn for den riktige bakteriekulturen. Bruk rene hjelpemidler og rene hender. Uønskede bakterier gir mugg, og da må alt kastes.
I tradisjonell surkål er kål, karve og salt hovedingrediensene, men du kan gjerne spice den opp med litt raspet ingefær, en gulrot eller to eller et par epler. Gulrot og eple får i gang gjæringen raskere på grunn av sødmen.
Figur: Mangfold i mikrobiomet og sårbarhet for hjernelidelse.
Ekte og ærlig, rent og næringsrikt, og helt naturlig. Det er vel det vi liker å tro at vi i stor grad spiser. Vi omgir oss daglig med store mengder kunstig mat og tilsetninger. Hvordan påvirker egentlig dette helsen vår?
Studier peker på ulike effekter av kunstige søtningsmidler som økt apetitt og derav økt matinntak. Observasjonsstudier med inntak av sukkerfri brus har vist økt bukomfang og bukfett (36 %), samt forstyrret blodsukkerregulering (67 %).
To andre nye studier kopler intense søtstoff til kreft og for tidlig fødsel. Det ene studiet er en langtids kreftstudie i mus som har fått tilsatt aspartam i fôret. Det andre er en epidemiologisk studie som har som har sett på sammenhengen mellom for tidlig fødsel og inntak av drikke som inneholder kunstige støtstoffer (Halldorsson et al 2010. Am J Clin Nutr).
Flere studier viser nå også at kunstige søtstoff kan forstyrre bakteriefloraen i tarmen
Det ser ut til at de kan vekke til live bakteriefamilier som produserer tilgjengelige sukkertarter av fiber, slik at sukkeropptaket fra tarmen øker. De hjelpsomme bakteriene i tarmen er ansvarlig for både vedlikehold av tarmslimhinnen, fordøyelse og opptak av næring fra maten, produksjon av hormoner og vitaminer og programmering av immunforsvaret. Man ser nå at kunstig søtt er assosiert med både overvekt, insulinresistens, type-2-diabetes, fettlever og metabolsk syndrom (ref. Suez, J et al 2014. Nature, 514(7521), 181-186).
Det trekkes fram 6 ulike ingredienser som man skal merke seg med tanke på helse:
MSG – glutamat, eller natriumglutamat som det egentlig heter (Monosodiumglutamat=MSG), er et saltlignende stoff brukt som smaksforsterker. Kunstig benevnes dette E- 621.
Gjentatte dyrestudier viser at MSG er farlig og skader hjernen, og har ført til kvalme, hodepine, og hjernesykdom som ADHD og epilepsi. MSG kan skade drepe hjerneceller.
Glutamat har en smak som på fagspråket kalles «umami», en smak som ikke ligner på de andre fire grunnsmakene surt, salt, bittert og søtt. Umami er egentlig ikke en smak i seg selv, men noe som bringer frem smaken i annen mat.
Aspartam – et kunstig søtningsmiddel som framstilles av aminosyrene fenylalanin og asparaginsyre. Når aspartam blir brutt ned i kroppen, dannes det metanol – også kjent som tresprit. Søtningsmiddelet finnes blant annet i lettbrus, og er 20 ganger søtere enn vanlig sukker og overstimulerer hjernecellene våre i så stor grad at de dør.
Splenda/sukrose – er et kjemisk framstilt søtningsmiddel som selges som «et sunnere alternativ» til sukker, og er 600 ganger søtere enn vanlig sukker. Splenda brukes i alt fra bakevarer, drikke, ketchup og tyggegummi. Under framstillingen av splenda erstattes deler av sukkermolekylet med klor. Klor (Cl) brukes blant annet i plantevernmidler, renholdsartiker, i svømmebasseng og ulike gasser, og er ikke bra for dyr/mennesker. Dyrestudier med inntak er splenda har vist humørsvingninger, depresjon, angst, mageproblemer, brystsmerter, hoste, tungpustet. Som følge av dette har CSPI (Center for Science in the Public Interest) anbefalt at man bør unngå søtstoffet.
Sodium benzoate – et konserveringsmidler som gir lang holdbarhet assosieres ulike helseproblemer. Konserveringsmiddelet, E211, viser seg å ha utløst allergier,og være knyttet til leverchirrose, leukemi og Parkinsons sykdom. Sure produkter som surkål, gelé og syltetøy, varm saus og brus er de vanligste kildene.
«Omkring 80-90% av kroppens immunforsvar oppholder seg til enhver tid i tarmveggen. Der programmeres og stabiliseres immuncellene av dine tarmbakterier og forbindelser de produserer.» (Berit Norstrand).
«Mugg vil ikke spise den. Småkryp vil ikke spise den. Kanskje ikke vi heller burde spise den.» (Jim Sears, barnelege, om konservert mat)
Diazetyl – et hjernetoksin som trenger igjennom blod-hjernebarrieren. Denne barrieren skal beskytte hjernen mot skadelige stoffer. Diazetyl brukes for å skape smørsmak, og finnes i mikropopkorn. Kunstig diacetyl finnes fremdeles i dag i mange matvarer som smaker som smør. Disse inkluderer smaksopprettede stekeoljer, margarin, diettprodukter eller ulike snacks.
Diacetyl kan gjemme seg bak ordene «aroma», «smørsmak», eller «naturlig smørsmak».
Aluminium – i studier er det vist at personer med alzheimer har høyere nivå av aluminium i hjernen enn friske personer. Aluminum finnes i dag nesten over alt, som i drikkevann, deodoranter, bakepulver, plastikk, hermetikk, drikkebokser.
Naturlig og ren mat på alle fat
Du kan enkelt hjelpe både hjerne, kroppen og psyken ved å spise ren mat basert på gode råvarer. Ren mat i form av ferske grønnsaker, bær, frukt, nøtter, fisk og kjøtt danner en god base for å gi kroppen det den trenger.
Uten levende og fermentert mat rik på bakterier og enzymer så kan tarmsamfunnet ditt bli fattig. Et svekket mangfold er koplet til både overvekt, mage- og tarmbesvær, irritabel tarm (IBS), allergi, matintoleranser, kroniske betennelser, atferdsvansker, autoimmunitet, konsentrasjonsproblemer, og psykisk og fysisk sykdom.
Nå som vi vet hvor viktig et rikholdig tarmbakteriesamfunn er for en frisk kropp, sterk psyke og klar hjerne, så er det bare å hive seg i gang med superenkel fermentering slik vi mennesker har gjort i tusenvis av år.
Bytt derfor ut kunstig søtsmak med naturens sødme som både kan by på nydelige smaker og helsekraft!
For noen er kanskje bærekraft et ord uten innhold, for oss er det en rettesnor for hverdagslige små og store handlinger og valg. Hver dag er en ny mulighet til å skape en bedre fremtidsmulighet for våre barn og etterkommere.
For noen år tilbake fikk vi oss en skikkelig oppvekker da vi hadde besøk fra Norsk landsbruksrådgiving for økologisk førsteråd. En av tilbakemeldingen fra rådgiveren var at det var siste stadiet av erosjon på et av gårdens jorder, og hva er vel det for ressurs å overlate til kommende generasjoner når tilgangen på ren mat kanskje blir en av de store globale utfordringene?
Dette startet en rekke tanker om framtida. Med et mål, en drøm og et sterkt ønske om å videreføre en framtidsrettet eiendom til neste generasjon, forsto vi at det måtte tas store grep. En matjord uten liv og næring er intet godt utgangspunkt for å gi kommende generasjoner et godt driftsgrunnlag. Mangelen på mangfoldet er en av vår tids store utfordringer, både i naturen og blant våre gode og livsnødvendige hjelpere i tarmene våre. Skal vi få til en livskraftig og fremtidsrettet gård er mangfoldet en av nøklene som trengs. Etter mange år med konvensjonell planteproduksjon på gården, var jordas mikroliv utarmet og næringsfattig, og nivået av organisk materiale svært begrenset. Altså ikke det beste grunnlaget for en omlegging til økologisk drift. Behovet for oppbygging av jorda var tydelig tilstede, og jorda er jo nøkkelen til næringsrik mat.
«Maten blir ikke mer næringsrik enn jorden er som man dyrker maten i.»
Uten husdyr på gården, var det utfordrende å få til en god økologisk drift, da husdyrgjødsel er en viktig faktor for oppbygging av jorden. Naturgjødsel, eller organisk gjødsel, har en lengre virketid enn kunstgjødsel, da flere av næringsstoffene er helt eller delvis ”bundet fast” i kompliserte forbindelser. Gjødselen trenger tid under jorda, og her blir den nedbrutt eller omdannet til stoffer plantene klarer å dra nytte av. Naturgjødsel bidrar til et mer fordelaktig miljø for mikroorganismer, noe som i sin tur øker jordkvaliteten.
En gård uten husdyr – hva gjør vi da? Utfordringer er til for å løses, og første dyret i en ny storfebesetning kom i morgengave til bryllupet. Dolly har nå bidratt med mange flotte avkom, og en liten besetning kulturlandskapspleiere er nå blitt til over 80 små og store. Denne gjengen har gitt oss mulighet til å bygge opp jordkvalitet og mikroliv som gir et godt grunnlag for produksjon av ren mat. Du kan lese mer om våre dyr her.
Fokuset på bærekraft i alle ledd åpner også nye dører. Vårt fokus på bærekraft i praksis gjør at vi stadig kommer i dialog med andre som har samme fokus og mål, og tidligere i høst ble i blant annet invitert til Torsdagsdagslunsj for å holde foredrag om «Bærekraft i praktis» arrangert av Klosser Innovasjon og Byen Vår. Innlegget ble en kort presentasjon av vårt fokus på ren mat, rent vann, mangfold, og mange av de praktiske tiltakene vi har tatt, og vil ta, for å bidra til en bedre fremtid for våre etterkommere. Dette omhandlet alt fra mikroliv i jord, til teknologi, kretsløpsbasert arbeid, ren mat som gir mangfold, og et daglig fokus på miljø, samfunn og økonomi.
For å gjøre det enklere å ta grep sammen, så har du her forslag til grep du kan gjøre som bidrar for en bedre hverdag for dine barn, barnebarn og fremtidens generasjoner.
Hverdagsbidrag til framtiden:
Redusere plastbruk
Sortere søppel
Kompostere
Bruk lokk når du lager mat
Drikk springvann
Reparer i stedet for å kjøpe nytt
Kvalitet
Velg lokalt
Lokalmat
Plukk og sank
Insektvennlig hage
Bruk sykkel og joggesko
Lag spennende restemat
Fly mindre
Reduser forbruket
Samkjør
Vær sosial med noen som trenger det
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. I sum blir dette mye.
Vi bruker informasjonskapsler for å sikre at vi gir deg den beste opplevelsen på nettstedet vårt. Hvis du fortsetter å bruke dette nettstedet, antar vi at du er fornøyd med det.
som er en super sopp for å styrke immunforsvaret. Soppen er lett gjenkjennelig på de hvite bjørkestammene hvor du ser den som en brunsvart knudrete svulstlignende form. Den mørkbrune til svarte overflaten som er svært hard og kraftig oppsprukket på kryss og tvers, noe som gjør at den ser ut som brent kull. Soppen kan være noe sprø slik at biter av overflaten lett kan brekkes av.
rn og etterkommere.