Create an Account
13. oktober 2019

For noen er kanskje bærekraft et ord uten innhold, for oss er det en rettesnor for hverdagslige små og store handlinger og valg. Hver dag er en ny mulighet til å skape en bedre fremtidsmulighet for våre barn og etterkommere.
For noen år tilbake fikk vi oss en skikkelig oppvekker da vi hadde besøk fra Norsk landsbruksrådgiving for økologisk førsteråd. En av tilbakemeldingen fra rådgiveren var at det var siste stadiet av erosjon på et av gårdens jorder, og hva er vel det for ressurs å overlate til kommende generasjoner når tilgangen på ren mat kanskje blir en av de store globale utfordringene?
Dette startet en rekke tanker om framtida. Med et mål, en drøm og et sterkt ønske om å videreføre en framtidsrettet eiendom til neste generasjon, forsto vi at det måtte tas store grep. En matjord uten liv og næring er intet godt utgangspunkt for å gi kommende generasjoner et godt driftsgrunnlag. Mangelen på mangfoldet er en av vår tids store utfordringer, både i naturen og blant våre gode og livsnødvendige hjelpere i tarmene våre. Skal vi få til en livskraftig og fremtidsrettet gård er mangfoldet en av nøklene som trengs. Etter mange år med konvensjonell planteproduksjon på gården, var jordas mikroliv utarmet og næringsfattig, og nivået av organisk materiale svært begrenset. Altså ikke det beste grunnlaget for en omlegging til økologisk drift. Behovet for oppbygging av jorda var tydelig tilstede, og jorda er jo nøkkelen til næringsrik mat.

«Maten blir ikke mer næringsrik enn jorden er som man dyrker maten i.»

Uten husdyr på gården, var det utfordrende å få til en god økologisk drift, da husdyrgjødsel er en viktig faktor for oppbygging av jorden. Naturgjødsel, eller organisk gjødsel, har en lengre virketid enn kunstgjødsel, da flere av næringsstoffene er helt eller delvis ”bundet fast” i kompliserte forbindelser. Gjødselen trenger tid under jorda, og her blir den nedbrutt eller omdannet til stoffer plantene klarer å dra nytte av. Naturgjødsel bidrar til et mer fordelaktig miljø for mikroorganismer, noe som i sin tur øker jordkvaliteten.

En gård uten husdyr – hva gjør vi da? Utfordringer er til for å løses, og første dyret i en ny storfebesetning kom i morgengave til bryllupet. Dolly har nå bidratt med mange flotte avkom, og en liten besetning kulturlandskapspleiere er nå blitt til over 80 små og store. Denne gjengen har gitt oss mulighet til å bygge opp jordkvalitet og mikroliv som gir et godt grunnlag for produksjon av ren mat. Du kan lese mer om våre dyr her.

Fokuset på bærekraft i alle ledd åpner også nye dører. Vårt fokus på bærekraft i praksis gjør at vi stadig kommer i dialog med andre som har samme fokus og mål, og tidligere i høst ble i blant annet invitert til Torsdagsdagslunsj for å holde foredrag om «Bærekraft i praktis» arrangert av Klosser Innovasjon og Byen Vår. Innlegget ble en kort presentasjon av vårt fokus på ren mat, rent vann, mangfold, og mange av de praktiske tiltakene vi har tatt, og vil ta, for å bidra til en bedre fremtid for våre etterkommere. Dette omhandlet alt fra mikroliv i jord, til teknologi, kretsløpsbasert arbeid, ren mat som gir mangfold, og et daglig fokus på miljø, samfunn og økonomi.
For å gjøre det enklere å ta grep sammen, så har du her forslag til grep du kan gjøre som bidrar for en bedre hverdag for dine barn, barnebarn og fremtidens generasjoner.

Hverdagsbidrag til framtiden: 

  • Redusere plastbruk
  • Sortere søppel
  • Kompostere
  • Bruk lokk når du lager mat
  • Drikk springvann
  • Reparer i stedet for å kjøpe nytt
  • Kvalitet
  • Velg lokalt
  • Lokalmat
  • Plukk og sank
  • Insektvennlig hage
  • Bruk sykkel og joggesko
  • Lag spennende restemat
  • Fly mindre
  • Reduser forbruket
  • Samkjør
  • Vær sosial med noen som trenger det


Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. I sum blir dette mye.   

4. juni 2019

Ute bugner det av ville vekster, og masse smakfullt og spennende. Skogen er nå full av friske, lysegrønne granskudd, og de inneholder en eterisk olje og mye vitamin C. I folkemedisinen er granskudd brukt som et blodrensende, beroligende og styrkende middel. Saften eller teen av granskudd er kjent for å være slimløsende ved kraftig hoste, og ved luftveisinfeksjoner som forkjølelse, influensa og bronkitt. Granskuddsaft er også blitt drukket mot mageplager.
Nå kan du sanke granskudd, og da må det jo selvfølgelig lages granskuddsaft. Dette er en fin aktivitet for hele familien. Råsaften passer ypperlig som tørstedrikk på varme sommerdager, til is eller en sommerlig sorbet.

Du trenger: 
2 liter granskudd
550 g rårørsukker
2-3 økologiske sitroner i skiver

Ha dette i en stor kjele, hell over 5 L vann, og kok opp. Sett kjelen på kjøl, og la stå 1 1/2 døgn.
Sil av og ha på flasker.

God skogstur med smaklige opplevelser som resultat!

Bilde Stillhetsretreat
1. juni 2019

Fem Dager i Stillhet 26.-30.juli 2019 

Stillhet er blitt en ny luksus. Opakersetra ligger midt i intet i nærheten av Finnskogen, men her er det enda stillere.
Nå åpnes Norges ferskeste stillhetsretreat med milevis av skog som eneste «nabo».

Ikke en eneste mobil gir lyd fra seg, ingen trafikkstøy eller sjenerende sirener. Bare lyden av natur. På den gamle setervollen langt inne i Opakers skoger tar vi tiden tilbake. Her samles vi rundt middagsbordet med knitringen fra peisen i bakgrunnen. Ellers er alt stille. I alle fall nesten. Kun suset av trekronene, og elva som bruser kan høres. Over oss henger en mørk himmel med vakre stjernebilder. Borte fra hverdagens mas tar vi det enkle liv tilbake. Her hentes vann i bøtter fra den gamle vannkilden, stearinlys viser oss vei i mørket, det fyres i ovner, og mat kan sankes rett utenfor døren.

Disse opplevelsene vil eierne nå dele med andre, og dette har resultert i at de har utviklet Fem dager i skogens stillhet. Arrangementet vil være fra 26-30.juli 2019.
«Her finner vi ro og ny energi, og det å leve i nuet faller seg helt naturlig».

Stillheten i skogen og på setra gir en utrolig god ro. Her lever vi i nuet, og tar inn alle gode opplevelser. Minnene fester seg inni oss, og ikke på et minnekort i et kamera. I mai arrangeres det første stillhetsretreatet i regi av Opaker Gård. I løpet av disse fem dagene vil du lære deg ulike teknikker for å håndtere en hektisk hverdag, gjøre deg i stand til å finne deg et stille sted uansett hvor du er. Oppholdet byr på yoga, pusteteknikker, kreative teknikker for å håndtere innsidens støy, ren mat og drikke, ville vekster, og helt naturlig tilstedeværelse.

«Disse dagene handler det om å være, og ikke om å gjøre. De fleste av oss er veldig dyktig på å gjøre, og trenger trening i å kún være. I væren får vi tid til ettertanke, og gjenvinne perspektivet. Fem dager i skogens ro kan by på både utsikt og innsikt, ro og renselse, nye tanker og ettertanke, og en rekke nye verktøy for hverdagen» forteller Kjersti R. og Arne Wilhelm Omsted .

Har du inntatt et måltid i total stillhet hvor maten er ditt eneste fokus? Stillheten skjerper sansene dine, og noen kan oppleve redusert matlyst. Det er derfor ekstra viktig med gode matopplevelser.
«I vårt dagligliv er det sjeldent vi inntar et måltid uten å snakke eller gjøre andre ting samtidig med at vi spiser. På retreatet vil maten være ditt eneste fokus når du spiser» kommenterer Kjersti
Dette er fantastisk trening på å være tilstede, og samtidig stiller det krav til maten. Opaker Gård har et renommert kjøkken som sørge for rene gode smaker basert på gårdens ureiste økologisk råvarer. Her lages det både fermentert drikke og fermentert mat for gjester som ønsker mat som gjør deg godt.

På Opaker Gård jobber man daglig med FN´s bærekraftmål, og selv en liten bedrift kan bidra med mye. Ugress blir til deilige måltider, økologisk drift, og mange andre tiltak jobbes med for å hele tiden bli mer bærekraftig. En viktig bit i bærekraftarbeidet er bærekraftige opplevelser, både for enkeltindividet og samfunnet.
«Det ingen grunn til å måtte søke til Østen og bruke timevis i forurensende fly for å finne ro og stillhet. I Norge er vi så heldige at vi fortsatt har god tilgang på både stillhet, rent vann og ren mat, og Opaker Gård vil med sitt tilbud kunne bidra til at flere søker stillheten lokalt i Norge, og dermed også bidra til reduksjon av flybruk» avslutter Arne Wilhelm.

Foreløpig program:

DAG 1
– Oppmøte
– Enkel servering, og innføring i opphold. Utdeling av skrivebok.
– Inn i stillheten – kan komme opp ting/være ubehagelig/utfordrende. Bearbeide ved skrive/male/tegne/snakke.

DAG 2
– MorgenTe
– Kort meditasjon og tøying – 10 min med takknemlighet
– Frokost
– Ut i naturen 1,5 time
– «Lange dype pusten»/klassisk yogapust.
– Lunsj
– Sansene/tilstedeværelse
– Kosthold/ernæring. Skrive/Male/tegne
– Middag

DAG 3
– MorgenTe
– Kort meditasjon og tøying – 10 min med takknemlighet
– Frokost
– Gåtur med skogsbading. Pustetrening
– Lunsj
– Egentid
– Rolig yoga/meditasjon. Skrive/Male/tegne
– Middag

DAG 4
– MorgenTe
– Kort meditasjon og tøying – 10 min med takknemlighet
– Frokost
– Dynamisk økt.
– Lunsj
– Rolig yoga/meditasjon. Skrive/Male/tegne
– Middag

DAG 5
– MorgenTe
– Kort meditasjon og tøying – 10 min med takknemlighet
– Frokost
– Forberedelse til hjemreise og hverdagen

Intropris for kurs, overnatting, mat og materiell:
Kr. 5900 per person.

Send henvendelse om stillhetsretreat

[forminator_form id=»5705″]

25. april 2019

Endelig er ugressesongen i gang. Vårsolen varmer, og grønne små spirer

stikker opp rundt husveggene, i grøftekanten og over alt hvor vi ferdes.

Nå er tiden inne for å ta med seg kurv og saks, og plukke de første grønne små plantene.

Det er nå de virkelig er smakfulle og har høyt næringsinnhold. Det er kanskje ikke så rart man i tidligere tider benyttet vårens første planter for

å rense kroppen og bygge opp igjen energien etter en lang vinter?

Ville vekster er helt gratis, gir deg frisk luft og en dose mosjon. Hvorfor ikke ta det som en familieutflukt? Barn elsker turer i nærområdet med utforskerbrillene på, og ikke minst å ha et fokus og mål for turen. Et godt eksempel på å løfte bærekraft inn i hverdagen hvor alle tre områder av bærekraft er representert:

  • Miljø – plukker du ville vekster i nærområdet reduseres transportbehovet av mat, det gir større mangfold til kostholdet ditt, og du spiser det som er i sesong.
  • Samfunn – gjør plukkingen til en sosial happening, og inviter gjerne med deg noen som ikke er så godt kjent i nærmiljøet. Plukking og sanking gjør at de fleste blir kjent med nærmiljøet på en ny måte.
  • Økonomi – helt gratis råvarer rett utenfor døren

En liten rusletur gav i dag en bøtte full av smakfull næring, og dette er ypperlig basis for brenneslesuppe.

Fangsten gir smakfull, næringsrik og bærekraftig mat til våre gjester.

Nå når brenneslen er liten inneholder blant annet planten opp til tre ganger så mye proteiner som kål.

Bruksområdene er mange, og de kan gjerne plukkes nå for å lagres til vinteren. Tørker du de små neslene nå på lav temperatur (>45 grader), kan de oppbevares tørt og mørkt i lang tid. Da har du en styrkende te til høsten og vinteren.

Har du en saftpresse tilgjengelig så kan du lage en styrkende saft av de friske små plantene, eller en tinktur til vinteren.

De små neslene kan forvelles, kokes som spinat, brukes i baksten, serveres i pesto eller som smoothie, eller brukes som basis for suppe. Neslebladene inneholder på våren karoten og vitamin C i samme menge som spinat.

«Brenneslen er en urt med kraftige blodrensende egenskaper. Den driver gifter ut av kroppen gjennom å løse opp slaggproduktene fra stoffskiftet, og samtidig stimulerer den nyrene til å øke urinutskillelsen. Tradisjonelt har nesle vært brukt som styrkemiddel om våren for å øke energien og næringsomsetningen, og forberede kroppen på en travel tid etter en vinter med inaktivitet.» (www.rolv.no )

Nesleplanten er rik på vitamin A, B2, C og K1 klorofyll og mineraler, særlig på jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium, pluss en rekke sporstoffer.

11. januar 2019

Her sitter vi, midt i mangfoldet. Veien fra homogenitet til rike kulturer, fra kjemi til økologi, fra å jobbe mot naturen til å jobbe med den, fra så og si livløs til livlig, og fra moderne til retrovasjon, har vært lang. Tusenvis av arbeidstimer er investert, nye stier er gått opp, ny lærdom er satt ut i live, vi har prøvd og feilet……og vi er kommet dit vi drømte om i 2018.

En lang og tidvis kronglete vei som har gitt oss mangfoldet tilbake. Mangfold i jorda, oppå jorda, rundt oss, i hagen, i magen, og i samfunnet. På en gård full av liv, i et levende samfunn, har vi klart å gjenskape et levende eksempel på bærekraft, et godt utgangspunkt for våre etterkommere som gir dem livsgrunnlag, og som ivaretar ressurser og mangfold i mat, jord, bakterier, sopper, i skogen, blant insektene og oss som bor og jobber her.

Målet er klart og retningen satt. Veien er påbegynt med å gå alle disse små skrittene slik at vi kommer hit i 2028…..

Vår natur

Naturens mangfold er nesten uten grenser, og jordas rikdom. Samspillet mellom ulike arter er drivkraften i økologiske prosesser. Det yrende mangfoldet i jordbunnen med bakterier, sopp og ulike smådyr spiller en avgjørende rolle for nedbryting av dødt materiale og danning av nytt jordsmonn. Insektene spiller ellers en nøkkelrolle i bestøvningen av en del plantearter, mens rovdyr og parasitter sørger for å regulere bestanden av flere andre arter. Alle arter har sin funksjon og nisje i naturen og kan ikke nødvendigvis erstattes om de skulle forsvinne.

Naturens mangfold har direkte nytteverdi for mennesket både i matproduksjon og når det gjelder medisiner, klær, brensel og råstoff.

Av omtrent 400 000 kjente plantearter kan 80 000 brukes som -næringskilde. Verdens matforsyning er i dag basert på bare et fåtall av disse artene, og utstrakt planteforedling har redusert variasjonen i arvematerialet. Den genetiske variasjonen i viltvoksende planter er viktig i videre planteforedling.

I mer enn 15 millioner år har mennesker utviklet seg sammen med tusenvis av mikrobielle arter som tas opp i tarmens nederste del og hjelper oss med å fordøye matkomponenter som vi ikke klarer å bryte ned av oss selv, hovedsakelig kostfiber, produksjon av vitaminer og andre helseforbedrende molekyler, trene immunforsvaret og fremme modning av celler i vår tarmen; Og beskytter tarmen mot ivrige konkurrerende mikrobielle arter, inkludert patogener.

Tarmmikrober er sterkt påvirket av maten vi spiser. Et dårligere mangfold av tarm-mikrobiota er de siste årene blitt knyttet til en lang rekke kroniske sykdommer og helsetilstander.

Vi vil bidra til vedvarende sunn og økende matproduksjon gjennom å stimulere og gjenoppbygge det biologiske mangfoldet og humuslaget i matjorda. Det er en erkjennelse at matjorda blir mer og mer livløs ved at humusinnholdet går ned, grynstruktur reduseres, jordpakking tiltar og avlinger reduseres

«Det er hungersnød i mesteparten av matjorda vår»

Fokuset i et par mannsaldre har hovedsakelig vært på kjemiske forhold uten særlig tanke for hvordan dette har påvirket helheten. De siste 20 årene har flere og flere bønder steget ut av traktorhytta for å grave i jorda og oppdaget at det er stort sett er veldig hardt. I tillegg har man funnet uomdannet organisk materiale i de øvre sjikt av matjorda som for eksempel halm i ensidig korndrift. Strukturen har vært og er ofte svært dårlig. Videre har man tatt det som en selvfølge at det er et yrende liv i jorda, men det er en illusjon. Dersom man analyserer matjorda for mikroorganismer igjennom mikroskopet finnes det svært lite liv.

Jorda i fokus

Med utarming av jorda, ødelegger vi vårt eget ressursgrunnlag. Den gode matjorda er resultat av tidligere og pågående biologiske prosesser. Den er i seg selv rik på næring. Et landbruk uten fokus på å vedlikeholda og støtta opp om de naturlige prosessene i jorda, er starten på en livløs jord

Framtidslandbruket må sette jorda først. Fokuset må endres til å støtte opp under de mangfoldige biologiske prosessene som sammen skaper det rike jordsmonnet.

Tilbake til toppen