Opaker Gård – Side 4

Gleden og verdien av å jobbe med andre briller på

Opaker Gård

1. november 2019

Hva er verdien av å jobbe med andre personer som har helt annen bakgrunn, annen erfaring, kommer fra andre kulturer og andre land, eller som har en helt annen kompetanse?
To innholdsrike dager er tilbragt sammen med masterstudenter fra OsloMet – produktdesign.
Bakgrunnen for studentbesøket handlet om prosjektet «bærekraft i landbruket», og hvordan studentene kan hjelpe Opaker og Bjerke gård med å utvikle driften til å bli enda mer til bærekraftig. Med spørsmål som

Hva er bærekraftig landbruk for dere?
Fortell om omstillingen og hvorfor dere tok dette valget om å jobbet med bærekraft i praksis daglig.
Hva er deres 3 største utfordringer med å drive gården slik dere ønsker det. Både utfordringer med omstillingen og utfordringer med drift.
Hva må til for at du lykkes med deres drøm?
Hvordan ser gården ut om 5 år?

satte studenter og veileder virkelig de små grå i gang.
Med en annerledes tilnærming ser man både muligheter og utfordringer med helt andre øyne. Verdien av tjenestedesign som metode og verktøy er virkelig lærerikt og spennende. Målet med denne tilnærmingen er å utvikle brukerrettede og helhetlige tjenester med brukeren i fokus. For vår del forholder vi oss til mange ulike «brukere» på ulike arenaer, og det er noe av det som gjør det store spørsmålet så kompleks også – hvordan landbruket kan bli mer tilpasset framtidens krav.

Gjennom ett døgn fulgte studentene oss i våre daglige oppgaver. Fôring og tilsyn av dyr, diverse klargjøring, vedlikehold og befaring. «Deltakende observasjon» er en effektiv metode som lærer studentene å skaffe seg innsikt i sammensatte problemstillinger. Men også vi som vertskap hadde stort utbytte av å måtte tenke grundig gjennom alle de gode spørsmålene som ble stilt. Man ser seg selv fra utsiden, og da blir det raskt tydelig om de beslutningene vi tar er gode og om metodene vi benytter er effektive.

Vi gleder oss til å se resultatet av prosjektarbeidet som studentene nå står midt oppe i!

Nyheter, Ureist mat

Fermentering – mat for glade tarmer

Opaker Gård

27. oktober 2019

Fermentering, eller melkesyregjæring, er en eldgammel konserveringsmetode utviklet og benyttet av våre forfedre for å ta vare på maten. Uten kjøleskap, fryser, hermetikk og andre moderne oppfinnelser måtte man ha andre metoder. Lite visste nok de om viktigheten av fermentert mat for mangfoldet i tarmen.
Enzymene og de gode bakteriene som dannes ved fermentering gjør underverker for fordøyelsen, og særlig når vi spiser tungt fordøyelige matvarer som kjøtt, fisk, melkeprodukter og bønner. Fermentert surkål skal ikke spises i store mengder, men nytes som et friskt tilbehør.

«Når gode tarmbakterier trives kan de produsere vitaminer, en rekke nye fenoliske forbindelser av polyfenolrik mat, kortkjedet fett (SCFA) fra fiber, sin egen antibiotika mot lumske bakterier og Candida, og en rekke forbindelser som i studier er vist å kunne beskytte oss mot kreft. Uten levende mat, fermentert mat med en rikdom av bakterier og enzymer så kan tarmsamfunnet ditt bli fattig. Et svekket tarmbakteriemangfold er koplet til både overvekt, magetarmbesvær, irritabel tarm, allergi og matintoleranser, kroniske betennelser, atferdsvansker, autoimmune lidelser,konsentrasjonsproblemer,
og psykisk og fysisk sykdom.» (Berit Norstrand).

Ingrediensene du bruker i surkål er billige og tilgjengelige året rundt. Råvarene bør være økologiske for da unngår du kjemikalier i maten din. Du får langt flere byggeklosser som vitaminer, mineraler, antioksidanter, samt en rikere smak. Bruk et bra salt uten antiklumpemiddel.

I fermenteringsprosessen blir stivelsen og sukkeret i grønnsakene omdannet til syre, ved hjelp av melkesyreproduserende bakterier som finnes i små mengder på alle levende organismer. Fermenteringen gjør råvarene lettere fordøyelige og vitamininnholdet økes betydelig, Enzymnivået øker kraftig og fermentert surkål/sauerkraut har antibiotiske egenskaper. Melkesyrebakteriene fôrer de gode bakteriene i tarmsystemet vårt slik at de tar over plassen til de skadelige.

Når du fermenterer må du bruke plastikk, glass eller tre og knyttnever. Melkesyrebakteriene liker ikke stål. Hygiene er viktig for å skape grobunn for den riktige bakteriekulturen. Bruk rene hjelpemidler og rene hender. Uønskede bakterier gir mugg, og da må alt kastes.

I tradisjonell surkål er kål, karve og salt hovedingrediensene, men du kan gjerne spice den opp med litt raspet ingefær, en gulrot eller to eller et par epler. Gulrot og eple får i gang gjæringen raskere på grunn av sødmen.

(mer…)

Nyheter, Ureist mat

Kunstig eller helt naturlig?

Opaker Gård

20. oktober 2019

Figur: Mangfold i mikrobiomet og sårbarhet for hjernelidelse.

Ekte og ærlig, rent og næringsrikt, og helt naturlig. Det er vel det vi liker å tro at vi i stor grad spiser. Vi omgir oss daglig med store mengder kunstig mat og tilsetninger. Hvordan påvirker egentlig dette helsen vår?

Studier peker på ulike effekter av kunstige søtningsmidler som økt apetitt og derav økt matinntak. Observasjonsstudier med inntak av sukkerfri brus har vist økt bukomfang og bukfett (36 %), samt forstyrret blodsukkerregulering (67 %).
To andre nye studier kopler intense søtstoff til kreft og for tidlig fødsel. Det ene studiet er en langtids kreftstudie i mus som har fått tilsatt aspartam i fôret. Det andre er en epidemiologisk studie som har som har sett på sammenhengen mellom for tidlig fødsel og inntak av drikke som inneholder kunstige støtstoffer (Halldorsson et al 2010. Am J Clin Nutr).

Flere studier viser nå også at kunstige søtstoff kan forstyrre bakteriefloraen i tarmen

Det ser ut til at de kan vekke til live bakteriefamilier som produserer tilgjengelige sukkertarter av fiber, slik at sukkeropptaket fra tarmen øker. De hjelpsomme bakteriene i tarmen er ansvarlig for både vedlikehold av tarmslimhinnen, fordøyelse og opptak av næring fra maten, produksjon av hormoner og vitaminer og programmering av immunforsvaret. Man ser nå at kunstig søtt er assosiert med både overvekt, insulinresistens, type-2-diabetes, fettlever og metabolsk syndrom (ref. Suez, J et al 2014. Nature, 514(7521), 181-186).

Det trekkes fram 6 ulike ingredienser som man skal merke seg med tanke på helse:

MSG – glutamat, eller natriumglutamat som det egentlig heter (Monosodiumglutamat=MSG), er et saltlignende stoff brukt som smaksforsterker. Kunstig benevnes dette E- 621.
Gjentatte dyrestudier viser at MSG er farlig og skader hjernen, og har ført til kvalme, hodepine, og hjernesykdom som ADHD og epilepsi. MSG kan skade drepe hjerneceller.
Glutamat har en smak som på fagspråket kalles «umami», en smak som ikke ligner på de andre fire grunnsmakene surt, salt, bittert og søtt. Umami er egentlig ikke en smak i seg selv, men noe som bringer frem smaken i annen mat.
Aspartam – et kunstig søtningsmiddel som framstilles av aminosyrene fenylalanin og asparaginsyre. Når aspartam blir brutt ned i kroppen, dannes det metanol – også kjent som tresprit. Søtningsmiddelet finnes blant annet i lettbrus, og er 20 ganger søtere enn vanlig sukker og overstimulerer hjernecellene våre i så stor grad at de dør.
Splenda/sukrose – er et kjemisk framstilt søtningsmiddel som selges som «et sunnere alternativ» til sukker, og er 600 ganger søtere enn vanlig sukker. Splenda brukes i alt fra bakevarer, drikke, ketchup og tyggegummi. Under framstillingen av splenda erstattes deler av sukkermolekylet med klor. Klor (Cl) brukes blant annet i plantevernmidler, renholdsartiker, i svømmebasseng og ulike gasser, og er ikke bra for dyr/mennesker. Dyrestudier med inntak er splenda har vist humørsvingninger, depresjon, angst, mageproblemer, brystsmerter, hoste, tungpustet. Som følge av dette har CSPI (Center for Science in the Public Interest) anbefalt at man bør unngå søtstoffet.
Sodium benzoate – et konserveringsmidler som gir lang holdbarhet assosieres ulike helseproblemer. Konserveringsmiddelet, E211, viser seg å ha utløst allergier,og være knyttet til leverchirrose, leukemi og Parkinsons sykdom. Sure produkter som surkål, gelé og syltetøy, varm saus og brus er de vanligste kildene.

«Omkring 80-90% av kroppens immunforsvar oppholder seg til enhver tid i tarmveggen. Der programmeres og stabiliseres immuncellene av dine tarmbakterier og forbindelser de produserer.» (Berit Norstrand).

«Mugg vil ikke spise den. Småkryp vil ikke spise den. Kanskje ikke vi heller burde spise den.» (Jim Sears, barnelege, om konservert mat)

Diazetyl – et hjernetoksin som trenger igjennom blod-hjernebarrieren. Denne barrieren skal beskytte hjernen mot skadelige stoffer. Diazetyl brukes for å skape smørsmak, og finnes i mikropopkorn. Kunstig diacetyl finnes fremdeles i dag i mange matvarer som smaker som smør. Disse inkluderer smaksopprettede stekeoljer, margarin, diettprodukter eller ulike snacks.
Diacetyl kan gjemme seg bak ordene «aroma», «smørsmak», eller «naturlig smørsmak».
Aluminium – i studier er det vist at personer med alzheimer har høyere nivå av aluminium i hjernen enn friske personer. Aluminum finnes i dag nesten over alt, som i drikkevann, deodoranter, bakepulver, plastikk, hermetikk, drikkebokser.

Naturlig og ren mat på alle fat
Du kan enkelt hjelpe både hjerne, kroppen og psyken ved å spise ren mat basert på gode råvarer. Ren mat i form av ferske grønnsaker, bær, frukt, nøtter, fisk og kjøtt danner en god base for å gi kroppen det den trenger.
Uten levende og fermentert mat rik på bakterier og enzymer så kan tarmsamfunnet ditt bli fattig. Et svekket mangfold er koplet til både overvekt, mage- og tarmbesvær, irritabel tarm (IBS), allergi, matintoleranser, kroniske betennelser, atferdsvansker, autoimmunitet, konsentrasjonsproblemer, og psykisk og fysisk sykdom.
Nå som vi vet hvor viktig et rikholdig tarmbakteriesamfunn er for en frisk kropp, sterk psyke og klar hjerne, så er det bare å hive seg i gang med superenkel fermentering slik vi mennesker har gjort i tusenvis av år.

Bytt derfor ut kunstig søtsmak med naturens sødme som både kan by på nydelige smaker og helsekraft!

https://cspinet.org/
https://forskning.no
https://beritnordstrand.no
E. Mayer, Hjernen og tarmen, Cappelen Damm, 2018

J. Valeur, A. Berstad, T. Midtvedt, Intestinal autointoksikasjon – fortsatt aktuell sykdomsmekanisme?, Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 19, 4. oktober 2011.

D. Bruusgaard, B. Natvig, Uklare tilstander – felles mekanismer?, Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 15, 13. august 2009.

Nyheter, Ureist mat

Hvorfor så opptatt av bærekraft, miljø og klima?

Opaker Gård

13. oktober 2019

For noen er kanskje bærekraft et ord uten innhold, for oss er det en rettesnor for hverdagslige små og store handlinger og valg. Hver dag er en ny mulighet til å skape en bedre fremtidsmulighet for våre barn og etterkommere.
For noen år tilbake fikk vi oss en skikkelig oppvekker da vi hadde besøk fra Norsk landsbruksrådgiving for økologisk førsteråd. En av tilbakemeldingen fra rådgiveren var at det var siste stadiet av erosjon på et av gårdens jorder, og hva er vel det for ressurs å overlate til kommende generasjoner når tilgangen på ren mat kanskje blir en av de store globale utfordringene?
Dette startet en rekke tanker om framtida. Med et mål, en drøm og et sterkt ønske om å videreføre en framtidsrettet eiendom til neste generasjon, forsto vi at det måtte tas store grep. En matjord uten liv og næring er intet godt utgangspunkt for å gi kommende generasjoner et godt driftsgrunnlag. Mangelen på mangfoldet er en av vår tids store utfordringer, både i naturen og blant våre gode og livsnødvendige hjelpere i tarmene våre. Skal vi få til en livskraftig og fremtidsrettet gård er mangfoldet en av nøklene som trengs. Etter mange år med konvensjonell planteproduksjon på gården, var jordas mikroliv utarmet og næringsfattig, og nivået av organisk materiale svært begrenset. Altså ikke det beste grunnlaget for en omlegging til økologisk drift. Behovet for oppbygging av jorda var tydelig tilstede, og jorda er jo nøkkelen til næringsrik mat.

«Maten blir ikke mer næringsrik enn jorden er som man dyrker maten i.»

Uten husdyr på gården, var det utfordrende å få til en god økologisk drift, da husdyrgjødsel er en viktig faktor for oppbygging av jorden. Naturgjødsel, eller organisk gjødsel, har en lengre virketid enn kunstgjødsel, da flere av næringsstoffene er helt eller delvis ”bundet fast” i kompliserte forbindelser. Gjødselen trenger tid under jorda, og her blir den nedbrutt eller omdannet til stoffer plantene klarer å dra nytte av. Naturgjødsel bidrar til et mer fordelaktig miljø for mikroorganismer, noe som i sin tur øker jordkvaliteten.

En gård uten husdyr – hva gjør vi da? Utfordringer er til for å løses, og første dyret i en ny storfebesetning kom i morgengave til bryllupet. Dolly har nå bidratt med mange flotte avkom, og en liten besetning kulturlandskapspleiere er nå blitt til over 80 små og store. Denne gjengen har gitt oss mulighet til å bygge opp jordkvalitet og mikroliv som gir et godt grunnlag for produksjon av ren mat. Du kan lese mer om våre dyr her.

Fokuset på bærekraft i alle ledd åpner også nye dører. Vårt fokus på bærekraft i praksis gjør at vi stadig kommer i dialog med andre som har samme fokus og mål, og tidligere i høst ble i blant annet invitert til Torsdagsdagslunsj for å holde foredrag om «Bærekraft i praktis» arrangert av Klosser Innovasjon og Byen Vår. Innlegget ble en kort presentasjon av vårt fokus på ren mat, rent vann, mangfold, og mange av de praktiske tiltakene vi har tatt, og vil ta, for å bidra til en bedre fremtid for våre etterkommere. Dette omhandlet alt fra mikroliv i jord, til teknologi, kretsløpsbasert arbeid, ren mat som gir mangfold, og et daglig fokus på miljø, samfunn og økonomi.
For å gjøre det enklere å ta grep sammen, så har du her forslag til grep du kan gjøre som bidrar for en bedre hverdag for dine barn, barnebarn og fremtidens generasjoner.

Hverdagsbidrag til framtiden:

Redusere plastbruk
Sortere søppel
Kompostere
Bruk lokk når du lager mat
Drikk springvann
Reparer i stedet for å kjøpe nytt
Kvalitet
Velg lokalt
Lokalmat
Plukk og sank
Insektvennlig hage
Bruk sykkel og joggesko
Lag spennende restemat
Fly mindre
Reduser forbruket
Samkjør
Vær sosial med noen som trenger det

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. I sum blir dette mye.

Gallery Post, Nyheter, Ureist mat

Tid for granskudd

Opaker Gård

4. juni 2019

Ute bugner det av ville vekster, og masse smakfullt og spennende. Skogen er nå full av friske, lysegrønne granskudd, og de inneholder en eterisk olje og mye vitamin C. I folkemedisinen er granskudd brukt som et blodrensende, beroligende og styrkende middel. Saften eller teen av granskudd er kjent for å være slimløsende ved kraftig hoste, og ved luftveisinfeksjoner som forkjølelse, influensa og bronkitt. Granskuddsaft er også blitt drukket mot mageplager.
Nå kan du sanke granskudd, og da må det jo selvfølgelig lages granskuddsaft. Dette er en fin aktivitet for hele familien. Råsaften passer ypperlig som tørstedrikk på varme sommerdager, til is eller en sommerlig sorbet.

Du trenger:
2 liter granskudd
550 g rårørsukker
2-3 økologiske sitroner i skiver

Ha dette i en stor kjele, hell over 5 L vann, og kok opp. Sett kjelen på kjøl, og la stå 1 1/2 døgn.
Sil av og ha på flasker.

God skogstur med smaklige opplevelser som resultat!

Arrangement, Nyheter

Stillhetsretreat på Opakersetra

Opaker Gård

1. juni 2019

Fem Dager i Stillhet 26.-30.juli 2019

Stillhet er blitt en ny luksus. Opakersetra ligger midt i intet i nærheten av Finnskogen, men her er det enda stillere.
Nå åpnes Norges ferskeste stillhetsretreat med milevis av skog som eneste «nabo».

Ikke en eneste mobil gir lyd fra seg, ingen trafikkstøy eller sjenerende sirener. Bare lyden av natur. På den gamle setervollen langt inne i Opakers skoger tar vi tiden tilbake. Her samles vi rundt middagsbordet med knitringen fra peisen i bakgrunnen. Ellers er alt stille. I alle fall nesten. Kun suset av trekronene, og elva som bruser kan høres. Over oss henger en mørk himmel med vakre stjernebilder. Borte fra hverdagens mas tar vi det enkle liv tilbake. Her hentes vann i bøtter fra den gamle vannkilden, stearinlys viser oss vei i mørket, det fyres i ovner, og mat kan sankes rett utenfor døren.

Disse opplevelsene vil eierne nå dele med andre, og dette har resultert i at de har utviklet Fem dager i skogens stillhet. Arrangementet vil være fra 26-30.juli 2019.
«Her finner vi ro og ny energi, og det å leve i nuet faller seg helt naturlig».

Stillheten i skogen og på setra gir en utrolig god ro. Her lever vi i nuet, og tar inn alle gode opplevelser. Minnene fester seg inni oss, og ikke på et minnekort i et kamera. I mai arrangeres det første stillhetsretreatet i regi av Opaker Gård. I løpet av disse fem dagene vil du lære deg ulike teknikker for å håndtere en hektisk hverdag, gjøre deg i stand til å finne deg et stille sted uansett hvor du er. Oppholdet byr på yoga, pusteteknikker, kreative teknikker for å håndtere innsidens støy, ren mat og drikke, ville vekster, og helt naturlig tilstedeværelse.

«Disse dagene handler det om å være, og ikke om å gjøre. De fleste av oss er veldig dyktig på å gjøre, og trenger trening i å kún være. I væren får vi tid til ettertanke, og gjenvinne perspektivet. Fem dager i skogens ro kan by på både utsikt og innsikt, ro og renselse, nye tanker og ettertanke, og en rekke nye verktøy for hverdagen» forteller Kjersti R. og Arne Wilhelm Omsted .

Har du inntatt et måltid i total stillhet hvor maten er ditt eneste fokus? Stillheten skjerper sansene dine, og noen kan oppleve redusert matlyst. Det er derfor ekstra viktig med gode matopplevelser.
«I vårt dagligliv er det sjeldent vi inntar et måltid uten å snakke eller gjøre andre ting samtidig med at vi spiser. På retreatet vil maten være ditt eneste fokus når du spiser» kommenterer Kjersti
Dette er fantastisk trening på å være tilstede, og samtidig stiller det krav til maten. Opaker Gård har et renommert kjøkken som sørge for rene gode smaker basert på gårdens ureiste økologisk råvarer. Her lages det både fermentert drikke og fermentert mat for gjester som ønsker mat som gjør deg godt.

På Opaker Gård jobber man daglig med FN´s bærekraftmål, og selv en liten bedrift kan bidra med mye. Ugress blir til deilige måltider, økologisk drift, og mange andre tiltak jobbes med for å hele tiden bli mer bærekraftig. En viktig bit i bærekraftarbeidet er bærekraftige opplevelser, både for enkeltindividet og samfunnet.
«Det ingen grunn til å måtte søke til Østen og bruke timevis i forurensende fly for å finne ro og stillhet. I Norge er vi så heldige at vi fortsatt har god tilgang på både stillhet, rent vann og ren mat, og Opaker Gård vil med sitt tilbud kunne bidra til at flere søker stillheten lokalt i Norge, og dermed også bidra til reduksjon av flybruk» avslutter Arne Wilhelm.

Foreløpig program:

DAG 1
– Oppmøte
– Enkel servering, og innføring i opphold. Utdeling av skrivebok.
– Inn i stillheten – kan komme opp ting/være ubehagelig/utfordrende. Bearbeide ved skrive/male/tegne/snakke.

DAG 2
– MorgenTe
– Kort meditasjon og tøying – 10 min med takknemlighet
– Frokost
– Ut i naturen 1,5 time
– «Lange dype pusten»/klassisk yogapust.
– Lunsj
– Sansene/tilstedeværelse
– Kosthold/ernæring. Skrive/Male/tegne
– Middag

DAG 3
– MorgenTe
– Kort meditasjon og tøying – 10 min med takknemlighet
– Frokost
– Gåtur med skogsbading. Pustetrening
– Lunsj
– Egentid
– Rolig yoga/meditasjon. Skrive/Male/tegne
– Middag

DAG 4
– MorgenTe
– Kort meditasjon og tøying – 10 min med takknemlighet
– Frokost
– Dynamisk økt.
– Lunsj
– Rolig yoga/meditasjon. Skrive/Male/tegne
– Middag

DAG 5
– MorgenTe
– Kort meditasjon og tøying – 10 min med takknemlighet
– Frokost
– Forberedelse til hjemreise og hverdagen

Intropris for kurs, overnatting, mat og materiell:
Kr. 5900 per person.

Send henvendelse om stillhetsretreat

[forminator_form id=»5705″]

Nyheter

Mat fra grøftekanten – sunt og bærekraftig

Opaker Gård

25. april 2019

Endelig er ugressesongen i gang. Vårsolen varmer, og grønne små spirer

stikker opp rundt husveggene, i grøftekanten og over alt hvor vi ferdes.

Nå er tiden inne for å ta med seg kurv og saks, og plukke de første grønne små plantene.

Det er nå de virkelig er smakfulle og har høyt næringsinnhold. Det er kanskje ikke så rart man i tidligere tider benyttet vårens første planter for

å rense kroppen og bygge opp igjen energien etter en lang vinter?

Ville vekster er helt gratis, gir deg frisk luft og en dose mosjon. Hvorfor ikke ta det som en familieutflukt? Barn elsker turer i nærområdet med utforskerbrillene på, og ikke minst å ha et fokus og mål for turen. Et godt eksempel på å løfte bærekraft inn i hverdagen hvor alle tre områder av bærekraft er representert:

Miljø – plukker du ville vekster i nærområdet reduseres transportbehovet av mat, det gir større mangfold til kostholdet ditt, og du spiser det som er i sesong.
Samfunn – gjør plukkingen til en sosial happening, og inviter gjerne med deg noen som ikke er så godt kjent i nærmiljøet. Plukking og sanking gjør at de fleste blir kjent med nærmiljøet på en ny måte.
Økonomi – helt gratis råvarer rett utenfor døren

En liten rusletur gav i dag en bøtte full av smakfull næring, og dette er ypperlig basis for brenneslesuppe.

Fangsten gir smakfull, næringsrik og bærekraftig mat til våre gjester.

Nå når brenneslen er liten inneholder blant annet planten opp til tre ganger så mye proteiner som kål.

Bruksområdene er mange, og de kan gjerne plukkes nå for å lagres til vinteren. Tørker du de små neslene nå på lav temperatur (>45 grader), kan de oppbevares tørt og mørkt i lang tid. Da har du en styrkende te til høsten og vinteren.

Har du en saftpresse tilgjengelig så kan du lage en styrkende saft av de friske små plantene, eller en tinktur til vinteren.

De små neslene kan forvelles, kokes som spinat, brukes i baksten, serveres i pesto eller som smoothie, eller brukes som basis for suppe. Neslebladene inneholder på våren karoten og vitamin C i samme menge som spinat.

«Brenneslen er en urt med kraftige blodrensende egenskaper. Den driver gifter ut av kroppen gjennom å løse opp slaggproduktene fra stoffskiftet, og samtidig stimulerer den nyrene til å øke urinutskillelsen. Tradisjonelt har nesle vært brukt som styrkemiddel om våren for å øke energien og næringsomsetningen, og forberede kroppen på en travel tid etter en vinter med inaktivitet.» (www.rolv.no )

Nesleplanten er rik på vitamin A, B2, C og K1 klorofyll og mineraler, særlig på jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium, pluss en rekke sporstoffer.

Nyheter

Mangelen på mangfoldet

Opaker Gård

11. januar 2019

Her sitter vi, midt i mangfoldet. Veien fra homogenitet til rike kulturer, fra kjemi til økologi, fra å jobbe mot naturen til å jobbe med den, fra så og si livløs til livlig, og fra moderne til retrovasjon, har vært lang. Tusenvis av arbeidstimer er investert, nye stier er gått opp, ny lærdom er satt ut i live, vi har prøvd og feilet……og vi er kommet dit vi drømte om i 2018.

En lang og tidvis kronglete vei som har gitt oss mangfoldet tilbake. Mangfold i jorda, oppå jorda, rundt oss, i hagen, i magen, og i samfunnet. På en gård full av liv, i et levende samfunn, har vi klart å gjenskape et levende eksempel på bærekraft, et godt utgangspunkt for våre etterkommere som gir dem livsgrunnlag, og som ivaretar ressurser og mangfold i mat, jord, bakterier, sopper, i skogen, blant insektene og oss som bor og jobber her.

Målet er klart og retningen satt. Veien er påbegynt med å gå alle disse små skrittene slik at vi kommer hit i 2028…..

Vår natur

Naturens mangfold er nesten uten grenser, og jordas rikdom. Samspillet mellom ulike arter er drivkraften i økologiske prosesser. Det yrende mangfoldet i jordbunnen med bakterier, sopp og ulike smådyr spiller en avgjørende rolle for nedbryting av dødt materiale og danning av nytt jordsmonn. Insektene spiller ellers en nøkkelrolle i bestøvningen av en del plantearter, mens rovdyr og parasitter sørger for å regulere bestanden av flere andre arter. Alle arter har sin funksjon og nisje i naturen og kan ikke nødvendigvis erstattes om de skulle forsvinne.

Naturens mangfold har direkte nytteverdi for mennesket både i matproduksjon og når det gjelder medisiner, klær, brensel og råstoff.

Av omtrent 400 000 kjente plantearter kan 80 000 brukes som -næringskilde. Verdens matforsyning er i dag basert på bare et fåtall av disse artene, og utstrakt planteforedling har redusert variasjonen i arvematerialet. Den genetiske variasjonen i viltvoksende planter er viktig i videre planteforedling.

I mer enn 15 millioner år har mennesker utviklet seg sammen med tusenvis av mikrobielle arter som tas opp i tarmens nederste del og hjelper oss med å fordøye matkomponenter som vi ikke klarer å bryte ned av oss selv, hovedsakelig kostfiber, produksjon av vitaminer og andre helseforbedrende molekyler, trene immunforsvaret og fremme modning av celler i vår tarmen; Og beskytter tarmen mot ivrige konkurrerende mikrobielle arter, inkludert patogener.

Tarmmikrober er sterkt påvirket av maten vi spiser. Et dårligere mangfold av tarm-mikrobiota er de siste årene blitt knyttet til en lang rekke kroniske sykdommer og helsetilstander.

Vi vil bidra til vedvarende sunn og økende matproduksjon gjennom å stimulere og gjenoppbygge det biologiske mangfoldet og humuslaget i matjorda. Det er en erkjennelse at matjorda blir mer og mer livløs ved at humusinnholdet går ned, grynstruktur reduseres, jordpakking tiltar og avlinger reduseres

«Det er hungersnød i mesteparten av matjorda vår»

Fokuset i et par mannsaldre har hovedsakelig vært på kjemiske forhold uten særlig tanke for hvordan dette har påvirket helheten. De siste 20 årene har flere og flere bønder steget ut av traktorhytta for å grave i jorda og oppdaget at det er stort sett er veldig hardt. I tillegg har man funnet uomdannet organisk materiale i de øvre sjikt av matjorda som for eksempel halm i ensidig korndrift. Strukturen har vært og er ofte svært dårlig. Videre har man tatt det som en selvfølge at det er et yrende liv i jorda, men det er en illusjon. Dersom man analyserer matjorda for mikroorganismer igjennom mikroskopet finnes det svært lite liv.

Jorda i fokus

Med utarming av jorda, ødelegger vi vårt eget ressursgrunnlag. Den gode matjorda er resultat av tidligere og pågående biologiske prosesser. Den er i seg selv rik på næring. Et landbruk uten fokus på å vedlikeholda og støtta opp om de naturlige prosessene i jorda, er starten på en livløs jord

Framtidslandbruket må sette jorda først. Fokuset må endres til å støtte opp under de mangfoldige biologiske prosessene som sammen skaper det rike jordsmonnet.

Sign in

All posts by Opaker Gård

Foreløpig program:

Vår natur

Jorda i fokus